Den hunden er bare å avlive!

Jeg anser meg selv som unikt heldig som får lov til å jobbe med hunder på daglig basis. Det gir meg også en unik innsikt i hunders adferd, hvordan de opplever verden og hvordan de takler utfordringene de utsettes for.

Av erfaring vet jeg at den samme hunden kan oppleve samme eller lignende situasjoner forskjellig, avhengig av dagsform, akkurat slik som oss mennesker. Dette er for meg viktig ballast å ha med når jeg skal jobbe med hunder og deres utfordringer.

Det å lære hunder å bli miljøsterke og takle hverdagens utfordringer, er langt viktigere enn militær disiplin og lydighet, slik jeg ser det. Hunder klarer dette utmerket godt med litt veiledning, men i vårt hode har det festet seg en tanke om at vi til stadighet må kontrollere og detaljstyre hundens hverdag for at den skal få et godt liv.

Ved å gjøre dette, er sannheten at vi avlærer den «alt» – den blir altså lært hjelpeløs. Hunden blir omtrent som en programmert robot. Det er vel ikke den slags hund vi vil ha, eller er det? En hund som tas frem og vises til naboen som et «prakteksemplar» slik at du kan fremstå som en flink og dyktig hundeeier – se, den lystrer mitt minste lille vink – en hund som i sannhet har mistet livsgnisten og bare dilter etter for å unngå konsekvensene som måtte komme om den skulle våge å trå utenfor de opptrukne grensene.

Hva når hunden ikke innordner seg etter ditt hode?

En del hunder har stor livsapetitt. De er ikke de enkleste å få til å samarbeide eller gjøre som du vil. Hunder med mye og høy energi, hunder som kanskje i ditt hode vil passe inn i en aktiv familie. Her er det mange raser å velge blant; Border Collie, Staffordshire Bullterrier, Rhodesian Ridgeback, Vorstehhund, eller polarhunder som Husky, for å nevne noen. Enda finnes det raser som krever mer enn disse, og likevel forventer vi at de skal lystre våre minste vink. Slik er det dessverre ikke. Noen av disse godtar dine regler, mens andre gjør ikke det. Ofte er det slik at aktive familier, velger aktive hunder, men de går gjerne i en felle; Tidsfella.

Når hverdagen kommer, ungene skal til og fra barnehage/skole, mor og far på jobb, det skal lages frokost, lunch, middag og kveldsmat, unger til forskjellige tidkrevende fritidsaktiviteter, mor og/eller far skal på styremøter i forskjellige foreninger eller på foreldremøter, det skal finnes tid til å være sosial med øvrig familie og venner, ha en hobby, ta en ferie eller to, gjerne utenlands – hvor skal man plassere en aktiv hund i denne hverdagen? Når er det hundens tid? Hvem sin tur er det til å lufte hunden? Hvem skal klemme inn kurskvelder og oppfølging av hunden? Hunder er ikke gjenstander som skal tilbringe største delen av sitt liv i et bur og kun tas frem når det passer. Å ha hund betyr ansvar, og det betyr å måtte prioritere hund fremfor annet.

Alle starter et sted. Noen velger å ha ståltro på egen erfaring siden de har god kjennskap til hunder generelt gjennom mange år som hundeeier, mens andre velger å gå kurs. Valp/unghund kurs, bruks og jakthund kurs, og noen steder lærer at hunden er et flokkdyr som må ha en klar og tydelig leder, en alfa. Du må vise den hvem som er sjefen! Ikke la deg dominere, og lystrer den ikke – tar du den ikke hardt nok.

Hallo…. Dette er steinalder. Når hunder ikke vil innfinne seg med slik respektløs behandling, begynner det å bli farlig og den uunngåelige beskjeden kommer: Den hunden er livsfarlig for deg og omverden, den er bare å avlive.

Hvor går grensen?

Hvor går grensen for hva som kan og skal aksepteres fra hunder? Er det slik at hunder stilltiende skal akseptere alt vi utsetter dem for? Hvis det er ditt syn på hund, bør du heller oppsøke en leketøysforhandler og kjøpe en tøyhund eller annen form for lekehund som kan stå på hylla og tas frem når du har ønske om det og settes tilbake når du har gått lei den.

Når hundeeierne oppsøker meg, har det som oftest gått så langt at hunden har bitt og bitt alvorlig. En av hundene jeg jobbet med, fikk sågar 3 dødsdommer på en og samme dag!

En gjennomgang av sakene jeg har jobbet med, viser at veien frem til jeg blir kontaktet er skremmende lik. Bildet er som følger:

En familie eller en person skaffer seg valp eller overtar en voksen omplasseringshund. I starten er alt bare fryd og glede, men så begynner det å dukke opp små unoter som ikke faller i god jord hos de nye hundeeierne. Moderne som de er, brukes sosiale media for å søke råd og veiledning. De googler og finner mye som de tester ut, uten å komme i mål, og på veien har de ødelagt mye av relasjonen de har bygget opp.

Neste steg er å kontakte en hundetrener. Hundetreneren ser «problemet» og setter inn tiltak som går direkte på å korrigere den uønskede adferden. Jeg har flere saker hvor hundetrenere har brukt metoder som å sprute vann på hunden, kaste en boks med erter eller småstein som skramler og bråker på hunden, sette på strupehalsbånd og røske og dra, ta den i nakkeskinnet og riste, sparke hunden og sist men ikke minst slepe den etter seg så hunden begynner å blø fra beina. Disse metodene brukes altså fortsatt i 2022.

På tross av dette, nekter hunden likevel å innfinne seg med hva du vil den skal gjøre. Treffer du på det rette eksemplaret, så vil den svare på tiltale og gå til motangrep. Da er som oftest meldingen fra hundetreneren klar og tydelig: Denne hunden er bare å avlive, det finnes ikke håp.

Gale hunder?

Er alt håp ute for slike hunder? Jeg har ofte fått vite at jeg er siste utvei før avliving. Det gjør meg oppriktig trist, for dette er i utgangspunktet helt unødvendig i de aller, aller fleste tilfeller. Du som hundeeier har et ansvar, vær det bevisst. Ikke la det gå for langt før du søker profesjonell hjelp. Det vil spare dere og hunden for utrolig mye.

Hvis du ser på hva jeg har beskrevet i avsnittet over; synes ikke du at dette er en urimelig behandling av hunden? Hvordan ville du ha reagert om du hadde blitt satt i en situasjon du følte du ikke mestret? Hvordan hadde du reagert om du hadde blitt straffet for noe som du i utgangspunktet gjorde fordi du følte det var naturlig ut fra situasjonen du befant deg i? Ville ikke du også blitt frustrert og kanskje også reagert aggressivt?

Slik jeg ser det, så er hunder levende vesener og de skal behandles respektfullt. De har like stor rett til livet som deg og meg.

For hver eneste «problemhund» jeg får lov til å jobbe med, går jeg inn med forventninger om å bli bitt. Fra tid til annen skjer det også. Men, når det skjer, vet jeg hvorfor det har skjedd. Det er helt og holdent min egen feil. Jeg har klart å sette hunden i en situasjon den ikke klarer å mestre og tar derfor ut sin frustrasjon gjennom bitt.

Skal slike hunder avlives? Eller skal vi ta lærdom av det som skjedde og finne måter å unngå og sette hunden i situasjoner den ikke mestrer eller lære den å takle situasjonen så den ikke får samme reaksjon neste gang den opplever det samme? Mitt mål med konsultasjonene jeg har, er å gi deg som hundeeier verktøyene du trenger for å kunne forstå hva som skjer, forstå hva som trigger hunden og finne måter å jobbe med utfordringen på, slik at dere kommer i mål som en styrket enhet med gode relasjoner dere i mellom.

Adressere adferd eller finne årsaken til reaksjonen?

For meg er det viktig å finne det helhetlige bildet, hva trigger adferden og hvorfor. Når det bildet er på plass, er det lettere å se hvilke tiltak som må settes inn for å komme i mål. Å korrigere en uønsket adferd underbygger ofte det vi ønsker å fjerne. Dette fordi hunden tenker at «all oppmerksomhet er bedre enn ingen» og oppmerksomheten den fikk for å utagere, bekrefter at det den gjorde var rett. «Til og med du reagerte», så da var situasjonen helt sikkert farlig, eller i alle fall svært ubehagelig.

Mange hunder utagerer fordi de er usikre. Vil en korrigering av det som er nevnt over, gjøre hunden mer eller mindre usikker? Vil den bli tryggere på seg selv om den blir tatt i nakkeskinnet og filleristet? Er det ikke bedre å bygge opp hundens selvtillit og mestringsfølelse slik at den får de verktøyene den har behov for til å hanskes med situasjonen den blir satt i?

Mange hunder utagerer fordi de har smerte. De ønsker andre hunder eller mennesker på avstand fordi de har vondt. Vil en korrigering av det som er nevnt over gi hunden mindre smerte? En hund som f.eks har skader og smerter i nakke og hals etter bruk av halsbånd, hvordan vil den reagere om man setter på strupehalsbånd og begynner å røske og dra? Mange av hundetrenerne som går direkte på det å korrigere adferd, kjenner ikke til hundens smertebilde før de begynner med korrigering. Her kan man ikke korrigere, men smerte skal behandles og hunden rehabiliteres før man begynner å jobbe adferd.

Mange hunder utagerer fordi de ikke får nok mental stimuli. Det bobler over i hodet deres. De tar ut sin frustrasjon gjennom utagering og utfall. Sprute vann på slike hunder eller kaste skramlende bokser på dem kan i verste fall trigge verre utfall. Det har jeg sett mer enn en gang.

Det er viktig å huske på at alle hunder er avlet for et formål – de skal gjøre en eller annen form for jobb. Når de blir familiehunder som bare skal tusle rundt uten mål og mening, vil det ofte renne over for dem. Her er det viktig å gi hunden oppgaver å jobbe med, så den blir mentalt sliten. Er det i tillegg en svært aktiv hund med høy energi, er det viktig å kontre dette med rolige aktiviteter, slik at vi ikke girer opp hunden enda mer. Høyenergisk hund + f.eks agility eller ballkasting kan lett føre til stress, mens høyenergisk hund + nesejobb som å gå blodspor er stressreduserende og mentalt stimulerende.

Det er alltid en grunn til at hunden blir en «problemhund» som utagerer.Jeg tenker det er viktig at du som hundeeier ikke fokuser på problemet du opplever, men finn årsaken og fjern den. Klarer du det ikke selv, vent ikke for lenge men søk profesjonell hjelp. Husk: Hunden har like stor rett på livet som deg og meg.

Når hundeeierne oppsøker meg, har det som oftest gått så langt at hunden har bitt og bitt alvorlig. En av hundene jeg jobbet med, fikk sågar 3 dødsdommer på en og samme dag!