«Hunden er ikke bare en hund – den er et ganske komplekst bilde»

Noen og en hver av oss kan nok kjenne seg igjen i en hektisk og stressende hverdag. Men har du noen gang tenkt over at en stressende hverdag har innvirkning på hunden?

Studier og forskning viser at hunder egentlig er rolige av natur. Hunder som lever uten påvirkning av mennesker, bruker opp mot 80% (!) av døgnet til å forholde seg i ro. Hunder som lever sammen med mennesker i vår hektiske hverdag får 54% døgnet til ro.

Dette gir en ubalanse som kan føre til et forhøyet stressnivå hos hunder. Men hva innebærer det å ha en hund med forhøyet stressnivå?

Stress kommer i mange former

Det er mange årsaker til stress. En hektisk hverdag er en faktor, overstimulering/understimulering en annen, mangel på god søvn, arv og avl, en eller annen form for smerte, sult, forventningsstress, hormoner (kanskje spesielt fremtredende hos unghunder) eller rett og slett eiers eget stressnivå er andre faktorer som spiller inn. Noe er kortvarig, mens andre er langvarig, men en fellesnevner er at stress ofte får utløp gjennom uønsket adferd.

Hvordan avdekker man stress?

Hunder er ganske flinke på å vise stress. Tegn som ørene bakover og lett pesing, røde øyne, en hund som sikler, en hund som maser og er urolig – traver mye frem og tilbake, legger seg, reiser seg og forflytter seg til en annen plass, en hund som tygger og biter på gjenstander, en hund som rir på puter, bamser, eier eller andre hunder (eller andre dyr for den saks skyld). Løs mage og/eller diaré, flass, overdreven røyting, utagerende adferd i en eller annen form.

Hvor kommer alt dette stresset fra?

Det er mange grunner til at stress oppstår. Noen ganger viser forskning at arv og gener er en faktor. Avl på hunder med forhøyet stressnivå kan føre til at valpene også blir født med et forhøyet stressnivå. Når du henter valpen hjem, har du allerede fått deg en hund som kommer til å ville kreve mye.

Andre ganger er det vi mennesker som gjennom vår væremåte skaper stress hos hundene. I mange tilfeller er det gjort i beste mening, vi har lest oss opp på rase, hva vi må passe på, hvordan vi skal trene, hvordan vi skal aktivisere, alt for at hunden skal få det best mulig. Dytter på med masse aktiviteter og turer, når det hunden egentlig trenger er tid og ro til å få etablere seg i sitt nye hjem.

Smerter i kroppen, en konstant murring som ikke vil slippe taket, kan være nok til å drive hvem som helst til vanvidd, spesielt om det går utover søvn i tillegg. Søvnmangel kan jo gjøre hvem som helst mannevond.

Mange forer med et høyenergisk for. Faktisk leste jeg at ca 80% av norske hunder går på en fórtype som er høykonsentrert. Dette betyr et konsentrerte måltid, nøye oppmålt og tilpasset hundens energinivå, og jo mindre mengde jo bedre. Eller er det? En labrador har en magesekk som rommer 8 (!) liter. Om denne får noen få hundre gram mat en gang i døgnet, vil den aldri føle seg mett. Den vil hele tiden være på søken etter noe å spise, noe som kan gi en uønsket adferd som det å stjele fra bordet eller spise hva den kan finne når den er ute på tur, selv om kroppen får det den har behov for gjennom det konsentrerte foret.

En annen faktor ved å fore i små mengder, kanskje bare en gang pr døgn, er hundens blodsukker. Som hos oss mennesker, har hunden behov for et stabilt og balansert blodsukker. Flyr dette til stadighet opp og ned, er det i seg selv også en stressfaktor.

Uten å forstå hvorfor hunden stresser, sender dette sender oss inn i en ond sirkel. Vi opplever en hund som begynner med uønsket adferd – konstant bjeffing, den begynner å stjele, tygge på sko eller rive tapet av veggene, ri på alt og alle, «drepe» sofaputer eller hele sofaen.

Vi svarer med å korrigere uønsket adferd, i et forsøk på å få slutt på dette. Da begynner vi å undergrave tillitsforholdet mellom hund og eier. Hvorfor? Jo, fordi hunden gjør bare det som er naturlig for den for å få blåst ut og redusert stress.

Tygge, bite, rive og slite, grave, markere er naturlig adferd som hunder bruker for å redusere stress hos seg selv i tillegg til å snuse.

Hvordan jobber man med stress hos hund?

Det første jeg tenker på i en slik sammenheng er å avdekke hva som forårsaker stresset. Jeg mener det er der fokus skal ligge. Jeg vil aldri gå inn og korrigere en adferd som åpenbart skyldes stress, men heller ta tak i årsaken som skaper stress.

Dersom hunden er understimulert, vil jeg øke aktivitetsnivået, og da i første omgang mentalaktivisering slik at hunden kan flytte fokus vekk fra uønsket adferd og heller bruke sin energi på å løse forskjellige oppgaver.

Er hunden overstimulert, reduserer jeg aktivitetsnivået. Hunden klarer ikke å ta inn mer, og mange som trener med hunder, merker at de «møter veggen» eller tar flere skritt tilbake. Da kan det faktisk hjelpe å legge treningen på hylla for en periode og bare ta livet med ro. Rett og slett gi hunden tid til å fordøye og bearbeide, slik at den blir klar for å ta imot ny lærdom.

Stress kommer som nevnt i variasjoner, kortvarig og langvarig. Kortvarig stress som hunder kan oppleve på turer, eller andre hendelser som veterinærbesøk eller hos hundefrisøren eller kloklipp for den saks skyld, takler de fleste helt greit, og de kvitter seg raskt med opplevelsen.

Langvarig stress er en annen sak, det er skadelig. Denne form for stress kan sette seg i muskulatur og skape mye ubehag og smerte, frata hunden nødvendig søvn, og hunden havner i en ond spiral. Her vil jeg først finne årsak til stress (f.eks konstant sult) fjerne dette (fordele fóringen utover døgnet og i noen tilfeller øke mengden), så få hunden i en behandling som kan fjerne hundens smertebilde. Videre overvåke hundens søvnmønster, slik at man er sikker på at hunden får slappe av og har en god søvn.

Utover dette forsøker jeg å jobbe med hundenes naturlige måte å senke stress på. Gi dem valgmuligheter som hvor de vil sove, hvilken vei de vil gå på tur, markere og snuse, sosialisere på en trygg og god måte med andre hunder eller andre arter, tilrettelegge slik at de har mulighet til å grave, tygge, bite, rive, slite. Dette er gode verktøy som hjelper hunden å balansere sin hverdag på en god og naturlig måte.

Men, noen ganger er ikke dette nok. Noen ganger opplever man at hormoner tar overhånd og da gjerne hos unge hannhunder som bor i nabolag med løpske tisper «over alt», i hvert fall føles det slik for den stakkars unghunden og deres eiere. Her må veterinær inn i bildet, slik at man kan komme i gang med en form for medisinering eller kanskje kjemisk kastrere hunden. Dog er det å kastrere en hund noe jeg i det lengste forsøker å unngå, spesielt om man har med en hund som sliter med usikkerhet i tillegg. Da kan man gjøre situasjonen verre, en usikker hund støtter seg på sitt testosteron og blir den kastrert, fjerner vi dette og kan gjøre hunden enda mer usikker med hva det måtte medføre som resultat.

Hunden er ikke bare en hund – den er et ganske komplekst bilde

Mange vil nok hevde at jeg kompliserer tingene og «menneskeliggjør» hunden. Men, jo flere hunder jeg får lov til å møte, jo flere jeg får lov til å jobbe med, jo mer forstår jeg av deres natur og deres behov, og jeg ser at deres liv ikke nødvendigvis blir så enkelt når de skal forholde seg til vår hektiske A4-hverdag.

Jeg mener derfor det er viktig å avdekke det helhetlige bildet, før man begynner å jobbe med uønsket adferd. Tar man ikke tak i årsaken som skaper stress, kan man heller ikke fjerne adferden som blir skapes av årsaken. Hunder er generelt sett ikke problemdyr, men de har behov for å bli sett og hørt akkurat som deg og meg. Jeg tenker det er på tide at vi kommer oss ned av vår høye kjepphest, stikker fingeren i jorda og anerkjenner dette.

Tar vi på oss ansvaret og ha hund, forplikter vi oss samtidig til å tilrettelegge for hunden slik at vi kan møte dens behov og gi den et best mulig liv, de få årene den deler med oss. Hunden gir oss hele sitt liv, ærlighet og ubetinget kjærlighet hele veien, da er det minste vi kan gjøre å tilrettelegge for et godt og lengst mulig liv for hunden.

Jeg vil aldri gå inn og korrigere en adferd som åpenbart skyldes stress, men heller ta tak i årsaken som skaper stress.