Seniorhunden – hva bør vi tenke på?

Før eller siden kommer vi dit, alle hundeeiere. Hunden har blitt en senior, enten vi vil eller ikke. Men hva betyr dette, slik egentlig?

Noe av det herligste jeg vet, er seniorhunden. I motsetning til en unghund som skal oppdage verden, er seniorhundens livsvisdom, milde gode adferd, evnen til å ikke ta alt så alvorlig lenger, men likevel by på litt forsiktig lek noe av det jeg verdsetter svært høyt.

For mange kan det bli en omlegging av hverdagen. Hunden som en gang var aktiv og med på alt, trenger nå lenger tid på å restituere seg etter en tur. Den blir stivere i kroppen og det kan by på problemer å gå trapper eller hoppe inn og ut av bilen.

Noen blir inkontinente og klarer ikke å holde seg så lenge som før. Hyppigere dobesøk må til, og en del slipper en «humle» som lukter infernalsk, gjerne når det passer som dårligst.

Turene blir ikke så lange som før og tempo senkes betraktelig. Hundens kroppsholdning endrer seg, hodet begynner å henge, måten hunden går på endrer seg.

Når blir hunden en senior?

Akkurat når hunden blir en senior, avhenger av rase og størrelse. Store hunder eldes raskere enn små. Store hunder, type St. Bernhard, Newfoundlandshund, Irsk Ulvehund blir seniorer i 6-8 års alder, mellomstore hunder, type Border Collie, Labrador, Settere (Engelsk/Gordon/Irsk) blir senior i 8-10 års alder, og små hunder, type Chihuahua, Yorkshire Terrier og Lhasa Apso blir senior i 10-12 års alder.

Forventet levetid varierer selvsagt fra hund til hund. Det finnes store hunder som har blitt langt eldre enn forventet, og det finnes små som har dødd lenge før det man hadde trodd. Som hos oss mennesker, avhenger alt av gener, arv, miljø, hva man spiser, for å nevne noe.

Store hunder blir gjerne et sted mellom 8 og 12 år gamle, mellomstore 12 – 15 år gamle og små hunder blir ofte 15+.

Når skal en tenke seniorhund?

Når jeg holder valpekurs, åpner jeg teorikvelden med bilde av seniorhunden. Hvorfor? Jo, fordi jeg mener det er viktig å tilrettelegge for hundens seniorliv allerede fra start. Jo bedre start på livet en hund får, jo større er sjansen for et godt seniorliv.

Jeg tenker derfor at tilrettelegging er alfa og omega. Men hva skal tilrettelegges for et godt seniorliv i ung alder? Det er mye forebygging som kan gjøres allerede fra start, og da tenker jeg i første omgang i forhold til hundens kropp.

Man kan begrense hundens bruk av trapper, lære hunden til å bruke rampe ut og inn av bilen så den slipper å hoppe, bruke riktig utstyr som en godt tilpasset sele og langt bånd, unngå aktiviteter som er belastende for kroppens muskulatur og skjelett, for eksempel ball/pinnekasting (som gjør at hundens kropp kan bli utsatt for vridninger og store trykkbelastninger på ledd).

Trene balanse og bygge sund god muskulatur gjennom turer i ulendt terreng, slik at man styrker kjernemuskulaturen og ikke bare de store muskelgruppene som man gjør ved sykling og svømming. Riktig fysisk trening som unghund, reduserer slitasjeskader som senior.

Holde hunden mentalt aktiv, gjennom å gi den valgmuligheter, la den få løse oppgaver av forskjellig art, det er aldri skadelig å bruke hjernen. Eldre hunder uten mental aktivisering kan ofte bli passive og det kognitive forfallet skjer raskere og blir ofte mer alvorlig om hunden ikke får brukt hjernen. Mental aktivisering kan være med å forebygge senilitet, for hunder kan også bli senile.

Unngå glatte overflater i huset som gjør at hunden har mulighet til å gli og på den måten strekke sener og/eller muskulatur, noe som igjen kan gi senskader i form av skjevbelastninger.

Følg opp med jevnlige veterinærbesøk og vaksineprogram gjennom hele livet.

Tilrettelegging for en seniorhund

Dersom hunden allerede er senior, er det flere ting som kan tilrettelegges for en god alderdom. Turer er en ting som det kan fokuseres på. Legg opp turen etter hundens dagsform og fysiske form. Seniorer har ikke lenger det behovet for lange turer på flere timer eller lange avstander, men klarer seg som regel med en passelig snusetur. La hunden få velge, vil den gå tur? Vil den gå en kort eller lengre tur? Hvilken vei vil den gå?

Temperaturer og regn er andre elementer som en bør vurdere. Er det for varmt eller kaldt, holder det som oftest med en luftetur rundt hushjørnet, og på regnværsdager likeså.

En av mine seniorer ville absolutt være med på turer, og når vi kom ut – enten det var ut døra her hjemme eller vi tok bilen og kjørte til et sted – så ble hun med og gikk til hun hadde gjort fra seg, så snudde hun og ville hjem. Det var hennes måte å fortelle meg at turen var lang nok og hun hadde fått gjort det som var nødvendig. Selvsagt respekterte jeg dette, og tvang henne aldri med på tur mot sin vilje.

Vektøkning er ting som en seniorhund kan oppleve, det skyldes ofte redusert aktivitet og nedsatt stoffskifte. Det er derfor viktig med et tilpasset, sundt og godt variert kosthold. For å kompensere for vektøkning, kan det hende at mengden mat må ned. Men, man kan også oppleve at det går andre veien – at hunden blir mer matlei, derfor er det viktig at kostholdet er variert slik at man kan opprettholde en viss appetitt. Kosttilskudd som for eksempel fiskeolje er godt for ledd og pels.

Som tidligere nevnt, er jevnlige besøk hos veterinær viktig. En del hunder får artrose, og det kan derfor være lurt å ta med hunden til fysioterapi noen ganger i året også, slik at man kan få vedlikeholdt bevegelse i stive muskler og ledd.

Tannhelse er en annen viktig ting å fokusere på. Tenner blir slitt over tid og kan forårsake mye smerte. Syn og hørsel svekkes også med årene.

Vær ditt ansvar bevisst

«Intet tre vokser like inn i himmelen» heter det så fint. En dag står vi ved veis ende, og for min del er det like tungt og vanskelig hver gang. Når skal en gripe inn og si at nok er nok?

Jeg tenker at det handler om livskvalitet. Hunder er ganske flinke til å fortelle om de har en god livskvalitet eller ikke, bare man ser etter. Et tips kan være å bruke mobilen og filme hunden med jevne mellomrom. På den måten kan det bli enklere å se om hunden får endret eller nedsatt livskvalitet når du kan se film og sammenligne situasjoner, noe som kan være med på å gjøre avgjørelsen «lettere».

For ett år siden, sto jeg kanskje ved det vanskeligste valget jeg noen gang har tatt. Alle mine tidligere seniorhunder, sa klart i fra om at nå var tiden kommet. De la seg til, ville ikke spise, ville ikke gå tur, all livsglede var borte. Men denne gangen ble det annerledes. Jeg hadde en hund som mentalt ikke var klar for å dø, men gjentagende kraftige epileptiske anfall hadde tært på. Her var fortsatt massevis av livsglede og ønske om å ta del i det daglige livet, men kroppen ville ikke mer.

Fornuften sa at nok var nok, noe veterinæren også støttet opp om. Men hjertet mitt sa annerledes og jeg håpet i det lengste på at ting ville endre seg og snu til det bedre. Fornuften seiret, jeg måtte innse at mine egoistiske ønsker ikke var god nok grunn til å fortsette. Men noen enkel avgjørelse var det ikke, og det er nok mange som har stått i samme situasjon som kjenner seg igjen i følelsen.

Men vær ditt ansvar bevisst. Hunder lever ikke like lenge som oss. Legg derfor ned en god innsats gjennom hele hundens liv, tilpass og tilrettelegg, la den få være med og leve et aktivt, sundt og godt liv – slik at når dere en dag står ved veis ende, kan du være sikker på at din hund hadde det beste livet det var mulig å gi. Det er en god trøst når sorgen er som størst.

Temperaturer og regn er andre elementer som en bør vurdere. Er det for varmt eller kaldt, holder det som oftest med en luftetur rundt hushjørnet, og på regnværsdager likeså.