Historisk tur gjennom skogen
Grenselosmuseet i Eidskog er målet for den lange Flyktningruta fra Oslo. I år har det vært færre gjester enn vanlig, men likevel er det flere som har funnet veien til museet.
Det at Eidskog kommune grenser til Sverige er nok noe de fleste forbinder med billigere mat, alkohol og tobakk. For omtrent 80 år siden, hadde denne grensa en helt annen betydning. Den var nemlig nordmenns beste måte for å kunne komme seg unna tyskerne som okkuperte Norge under andre verdenskrig.
Tyskerne nektet nordmenn som ikke bodde i Kongsvinger- og Eidskog-området å ferdes i det de kalte Grensesone Øst. Derfor var det ikke uten risiko å skulle flykte fra Norge til Sverige. Likevel var det 50.000 nordmenn og andre nasjonaliteter som bodde i Norge, som flyktet fra Norge til Sverige mellom 1940 og 1945. Det var ikke bare bare å skulle flykte over skogen i alt slags vær. Derfor tok enkelte som bodde på grensa, på seg ansvaret og hjalp mennesker på flukt over i trygghet. Disse heltene ble fort kalt for grenseloser. De kjente området godt, og hjalp folk med å finne veien over til Sverige.
Privateid
I dag har vi derfor Grenselosmuseet i Eidskog på Skjølåbråtan. Vidar Hansen og kona, Berit Ljøner, driver museet. Hansen forteller at grenseloserne ikke hadde mye å by på. Likevel har museet ei fin samling av gjenstander og dokumenter fra krigen som viser noe om historien rundt grenseloserne.
– Vi har ikke spektakulært mye å vise fram, men det vi har forteller en viktig historie. I tillegg forteller vi bare historier som vi kan bevise at er sanne, forteller Hansen.
Det er foreningen Flyktningeruta Norsk grenselosmuseum, som driver det privateide museet. Hansen er tydelig på at det er gjestene som driver museet, og som gjør det mulig å holde de gamle byggene ved like. Museet var tidligere en skole, og bygget er fra 1894.
Veien til historie
Grenselosmuseet ligger i enden av den velkjente «Flykningeruta». Dette fører til at vandrere finner veien til museet på Skjølåbråtan. Flykningeruta starter på Skullerud i Oslo, og i sommer valgte Pia Fjeld Møller Johansen og Ragnhild Bækholt Rogstad fra Nordstrand, å gå hele ruta. Til sammen brukte de fem dager, og gikk omkring 104,4 kilometer.
– Det var en helt fantastisk opplevelse. Vi fikk se flott natur samtidig som vi fikk muligheten til å lære masse om hvordan ruta ble brukt under andre verdenskrig, sier Johansen.
Det var nemlig denne ruta mange brukte under krigen, da de flykta til Sverige fra Oslo og Østlandet. Ruta går fra Skullerudstua, over til Enebakk, gjennom både Øst- og Sørmarka, over Øyeren til Enebakkneset, gjennom Aurskog-Høland og inn til Grenselosmuseet ved Skjervangen i Vestmarka.
– Turen var krevende! Vi brukte mye tid på å se for oss hvordan det måtte ha vært å gå denne ruta uten alt utstyret vi har og med mye mindre mat. I tillegg var de jo på flukt. Det må ha vært fryktelig skremmende, sier Johansen.
Lærer på en annen måte
Underveis er det flere informasjonsplansjer som forteller noe om historien til stedet hvor du står. Johansen forteller at det ga et spesielt inntrykk da venninnen hennes, Ragnhild Bækholt Rogstad, leste høyt fra plansjen mens hun selv så på det lille bostedet foran seg. Dette var på den Svenske delen av ruta, og det hadde en gang bodd et norsk-tysk par der.
– Det å oppleve historien på denne måten, gjorde den enda mer interessant. Man får mulighet til å se for seg alt som skjedde, mens man er på stedet hvor det skjedde. Plansjene gjorde bare turen enda bedre, og man fikk litt tid til å hente seg inn igjen. Samtidig ble vi inspirert til å ville lære mer om andre verdenskrig etter denne turen, sier Johansen.
Turen til jentene endte opp på Grenselosmuseet hvor de tilfeldigvis møtte på Vidar Hansen. I det de kom under tak, så åpnet himmelen seg, og regnet plasket ned. Hansen låste opp museet for tur-jentene, og de fikk avsluttet turen med enda en opplevelse.













