Flyktninger i Eidskog: – De ønsker å komme seg i jobb

Flyktningtjenesten i Eidskog kommune jobber på spreng for å ta vare på ukrainske flyktninger som har kommet til bygda. Både ulike aktører og privatpersoner i Eidskog har vist seg fra en positiv side og gjort det dem kan for å ta imot flyktningene på en ryddig og fin måte.

Kort tid etter at Russland invaderte Ukraina kom de første flyktningene til Eidskog. Tidligere har det ikke vært behov for et stort flyktningsapparat i Eidskog, men så fort krigen brøt ut steg behovet. I den anledning ble det satt på plass flere stillinger i flyktningtjenesten, der de ansatte jobber mer eller mindre døgnet rundt, og er behjelpelige.

– Det er klart at det er vanskelig for dem med nytt land og ny kultur, så det oppstår støtt og stadig behov for hjelp. Vi prøver alltid å være på tilbudssiden, sier flyktningkonsulent i Eidskog kommune, Daniel Karlsen og understreker at jobben er veldig innholdsrik:

– Arbeidet er veldig givende og allsidig. Vi blir møtt med så mye takknemlighet og glede hele tiden, og det gir en veldig god følelse. Vi har sagt at ingen spørsmål er dumme, og at de kan slå på tråden når som helst.

Samtidig har de ukrainske innflytterne vist seg å være et positivt tilskudd til bygda. Karlsen forteller at han ønsker å beholde dem i Eidskog på ubestemt tid, og roser innsatsen deres.

– Jeg opplever de ukrainske familiene som veldig takknemlige, og samtidig hjelpsomme. De ønsker ikke å sitte på latsiden, men er derimot veldig frempå. De ønsker ikke å være tilknyttet det sosiale, og gjør derfor så godt de kan for å lære seg språket og komme seg ut i jobb. Mange av dem har høy utdannelse og higer etter å jobbe. Jeg har lært masse av dem, sier Karlsen.

Leder i Familiens hus på Magnor og for flyktningtjenesten, Ragnhild Hegerberg Fagerheim, forteller at det i utgangspunktet er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) som skal fordele flyktningene rundt i landet, men at i Eidskog sitt tilfelle har det ofte skjedd på en annen måte.

– Det har hendt at det har kommet flyktninger på døra, helt uanmeldt. Da har vi måtte svinge oss rundt og finne en løsning for dem. Politikerne i kommunen bestemte at vi kunne ta imot 35 ukrainske flyktninger, men vi har kapasitet til flere. Vi får det til dersom det skal bli flere, sier Fagerheim.

Nå forsøker de alltid å ha leiligheter klare og ferdig møblert dersom noen skulle dukke opp. Videre forteller Karlsen at innbyggerne i Eidskog har gjort en utrolig jobb og vist frem dugnadsånden.

– Veldig mange eidskoginger ringte oss og fortalte at de ville hjelpe til. Flere hadde boliger til disposisjon, andre hadde for eksempel en sofa de kunne gi bort. Innbyggerne i Eidskog kommune har vist seg veldig positive i dette her. Det er så mange som ønsker å bidra, konstaterer Karlsen.

Karlsen og Fagerheim forteller at det har vært et godt samarbeid mellom de ulike aktørene som er involvert i mottakelse, integrering og oppfølging av flyktningene. De setter stor pris på at flere bretter opp ermene og gjør om normalen sin for at dette skal fungere.

– Det er så fint å se at det er kort vei mellom de ulike instansene. Når det kommer nye flyktninger går det veldig i ett. De fleste kommer fra et flyktningmottak, der de har sittet mye på vent. Det merker jeg at de ikke trenger når de først kommer seg ut. Økonomi, personnummer, opplæring – alle disse tingene som må på plass skjer ganske radig. Flyktningene blir «klare» for samfunnet etter veldig kort tid, sier Karlsen.

Hvis Fagerheim skal plukke ut noe som har vært utfordrende, så er det alt administrativt som ligger bak. Nye systemer å forholde seg til har bydd på noen utfordringer, men hun kan oppsummere det til verdt arbeidet.

– Det her er en spesiell gruppe med flyktninger, de har kommet med en kollektiv beskyttelse. Det har vi aldri hatt før, så introloven har blitt endret av dette. Det har blitt endret slik at det passer for denne gruppen, så det er veldig mye nytt å forholde seg til. Men det er absolutt verdt det, sier Fagerheim.