Hva skjer egentlig med søpla vår?
Eidskogs innbyggere har kastet matavfallet i restsøpla i 11 år, men det blir det snart slutt på
Du har kanskje stått ved kjøkkenbenken og spurt deg seg «er det egentlig noe vits å kildesortere?» Eller kanskje du har lurt på hvorfor man ikke kildesorterer matavfall her i Eidskog?
Det kan Trond Sørensen svare på. Han er daglig leder i Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap, GiR, som er eid av Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Nord-Odal kommune.
De er ansvarlige for å håndtere avfallet til rundt 18 500 husholdninger og 3 300 hytter.
— Det er veldig viktig å kildesortere. Det er ikke slik at all søppel til slutt havner på samme sted, slik mange tror, sier Sørensen.
De ulike typene avfall blir holdt adskilt allerede fra søppelbilene henter det hos husholdningene. Deretter blir det kjørt til avfallsstasjonen på Sander, der det blir forberedt til videre transport.
Restavfallet, inkludert matavfall, havner i Åmotfors i Eda kommune. Der går avfallet gjennom såkalt energigjenvinning, som betyr at man brenner avfallet og utnytter energien. Det gjøres ved at varmen lager vanndamp som benyttes i en lokal papirfabrikk og som fjernvarme for boliger.
Plast blir sendt til Småland i Sverige. Trevirke har kortere reisevei: det ender opp hos Eidsiva Bioenergi på Kongsvinger som bruker det til å lage fjernvarme. Glass- og metallavfall blir kjørt til Fredrikstad der det blir separert og brukt til produksjon av nytt glass og metall.
Hva med matavfallet?
— Vi ønsker å få inn så godt sortert avfall som mulig. Kostnaden av at vi må gå gjennom søpla manuelt havner til slutt hos forbrukerne gjennom renovasjonsgebyret, forklarer Tommy Martinsen, som er kvalitet- og HMS-ansvarlig i GiR.
Det er opp til hver enkelt kommune å avgjøre hvordan man vil håndtere renovasjon. Det synes Trond Sørensen er frustrerende.
— Det kunne med fordel vært en nasjonal standard. Slik det er nå ser vi at mange er vant med ulike ting, det gjelder særlig de som har hytter eller jobber i andre kommuner enn der man bor. Da blir det en del feil kildesortering, sier han.
Da GiR skulle bestemme seg for ny ordning tilbake i 2011 endte de opp med å gå bort fra å kildesortere matavfall. Begrunnelsen handlet både om klimaavtrykk og økonomi.
— Ved å samle inn glass- og metall heller enn matavfall får vi et litt dårligere klimaavtrykk, men det er veldig mye rimeligere, sier Tommy Martinsen.
— Vi kan ikke bruke mye ressurser på avfall, det vi må bruke ressurser på er å begrense mengden avfall vi ender opp med. Det er viktig at vi er kritiske til hva vi forbruker. Forbruket må ned, slår Trond Sørensen fast.
Ny ordning i 2023
I 2018 ble det vedtatt et nytt EU-direktiv som pålegger alle kommuner i Norge å kildesortere matavfall. Det fører til at renovasjonsordningen i Eidskog blir endret i løpet av 2023.
Når man samler inn matavfall kan dette materialgjenvinnes. Det betyr at man kan utnytte materialene bedre. Avfallet ender da som metangass som kan brukes i avfallsanlegget eller til transport, eller som biorest som brukes som gjødsel.
— På forrige styremøte ble det bestemt at vi i løpet av 2023 skal gå bort fra å samle inn glass og metall-avfall, slik at vi kan samle inn matavfall, sier Sørensen.
Han forteller at de vil sende ut mer informasjon til innbyggerne om dette når det nærmer seg.
— Da blir innbyggerne nødt til å kaste glass og metall-avfall på egne returpunkter som blir plassert ut på flere steder i kommunen, slik man gjorde frem til 2011, sier Sørensen.
Grunnen til at de ikke lenger vil samle inn glass og metall er ønsket om å holde renovasjonsgebyret nede. Dersom de skulle fortsette å samle inn glass og metall i tillegg til matavfall ville dette innebære store økte kostnader som følge av mer kjøring og flere biler.
