Mitt Eidskog
3 minutter lesetid

Kartlegger vannkvalitet i Eidskog

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Eidskog har i alt 80 vannforekomster og de fleste av disse har bra vannkvalitet. Med EØS-avtalen kom det krav om at Norge må kartlegge kvaliteten på alt innlandsvann og klassifisere det etter EUs vanndirektiv.

– Eidskog kommune skal i likhet med alle norske kommuner sørge for en kartlegging av vannkvaliteten i alle kommunens vannforekomster. Dette har vi arbeidet med de tre siste årene og vi nærmer oss et ferdig resultat, forteller leder for vannressursutvalget i Eidskog kommune John Wirkola Dirksen.

– Så langt viser undersøkelsen av vannkvaliteten stort sett er bra sett fra et økologisk perspektiv. Det betyr at artsmangfoldet av bunndyr, flora rundt vann, bekker og elver holder seg godt. Hvilken tilstand avløpsrørene har spiller også en rolle. Er det mye lekkasjer i avløpsrørene vil vannkvaliteten forringes.

– Vanndirektivet angir klassifiseringer i fem nivåer som vi må forholde oss til – 1 som er svært god, 2 god, 3 moderat, 4 dårlig og 5 svært dårlig. Av alle Eidskogs 80 vannforekomster ligger om lag 60 på svært god eller god mens om lag 20 holder moderat kvalitet, sier Dirksen.

Saken fortsetter etter annonsen

Vannkvaliteten påvirkes av flere forhold og en del av dem er det ikke mulig å gjøre noe med. Mens en kan sette inn tiltak mot eksempelvis avrenning fra landbruk og dårlige avløpsrør, er det vanskelig å gjøre noe med surt vann fra ei myr.

– Med lite nedbør kan bekker og mindre vassdrag tørke ut. Dette kan sette mangfoldet av vannlevende organismer noe tilbake, men økologien vil komme tilbake etter noe tid. På den andre siden, en ser gjerne på flom som et onde. Men fra et økologisk perspektiv kan det være bra, sier Hanestad.

Foto Kjetil Hegge

EUs vanndirektiv

Europaparlamentets og rådets direktiv 2000/60/EG) er et EU-direktiv som legger rammene for forvaltningen av vann. Det er innlemmet i EØS-avtalen og dermed forpliktende også for Norge. Direktivet omfatter alt ferskvann (overflatevann og grunnvann) samt kystvannet (en nautisk mil utenfor grunnlinjen). Direktivets mål er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå «god tilstand», kjemiske og økologisk, i tråd med nærmere angitte kriterier. Grensen mellom «god» og «moderat» definerer miljømålet for vannforekomsten. Utgangspunktet for klassifiseringssystemet er naturtilstanden (uten menneskelig påvirkning). Systemet fastsetter hvor stort avvik fra naturtilstanden som kan aksepteres. Generelt sett vil påvirkning av dyr og planter gjennom utslipp, inngrep og andre aktiviteter være akseptabelt så lenge artssammensetning og individtall kun i liten grad avviker fra det man finner under upåvirkede forhold. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) skal overvåke at Norge gjennomfører direktivet ordentlig. (Kilde: Wikipedia)