Livet ble snudd på hodet da Kathe fikk kreft – nå er hun tilbake som treningsinstruktør

Eidskogingen Kathe Ljøner Dammen gir aldri opp. For halvannet år siden ble livet snudd på hodet, men nå begynner det gamle livet å komme tilbake.

For Kathe Ljøner Dammen har trening vært en sentral del av livet i mange, mange år. Hun elsker også å spre treningsglede videre. Helt siden 1993 har hun vært treningsinstruktør. Først begynte hun i Friskis & Svettis, og siden har hun jobbet på Magnor Aktiv, Eidskog Aktiv, Spenst Kongsvinger, og de siste årene Puls.

Ved siden av dette har hun også vært poledance-instruktør, men tilbake i 2020 tok det hele en brå vending. Det som først så ut som et harmløst sår etter å ha drevet med poledance, viste seg å være kreft i brystet.

Den ellers svært spreke Kathe følte seg på dette tidspunktet fremdeles frisk som en fisk, men ettersom såret aldri gikk bort, trengte det en nærmere kikk.

Aggressiv type

4. november 2020 fikk hun diagnosen brystkreft. Hun og ektemannen Glenn Dammen skulle ønske at dette ble oppdaget på et tidligere stadium, og forteller hvor viktig det er å sjekke seg når noe er galt.

– Det var et sår jeg trodde kom til å gro, men det gjorde ikke det. Jeg fortsatte å ha dobbeltimer her, og så dro jeg og var instruktør på Vinger Pole Fitness. Jeg fortsatte å være aktiv. Trening er for meg en livsstil, og jeg liker både å prøve nye ting og bli sliten.

Først var det også antatt at kreften var av det mildere slaget, og at hun ville være tilbake i jobb i løpet av fire måneder. Etter første operasjon viste det seg likevel å være langt mer alvorlig. På dette stadiet hadde kreften utviklet seg til å være svært aggressiv. Da ble det i stedet et langt og tungt behandlingsløp for Dammen.

– Det har vært tre operasjoner, og hele brystet er fjernet, forteller Kathe.

– Først er prognosene gode, og så blir hele livet snudd opp-ned.

Nektet å bli sengeliggende

Tross alt dette, var det fremdeles viktig for Kathe å være så fysisk aktiv som mulig. Det kunne være yoga innendørs, eller komme seg ut opptil et par ganger om dagen.

– Ordet trening kan bety så mangt. Hvis man prøver å gå ned til postkassa og tilbake, og det gjør deg sliten, så er det også trening. Jeg bestemte meg fra første dag at jeg skulle ut hver dag. Jeg tror på at frisk luft og bevegelse er bedre enn ingenting, sier hun.

– Jeg tror et aktivt liv før sykdommen har hjulpet meg veldig mye. Både fysisk og mentalt, sier Kathe videre, som også ble oppmuntret av legene underveis til å være så aktiv hun kunne.

Selv om immunforsvaret var helt på bristepunktet, ble hele cellegiftbehandlingen gjennomført uten pauser.

Ektemannen Glenn Dammen er også instruktør på Puls, og han har vært instruktør siden 1996. Det var også gjennom trening disse to møttes.

Han blir rørt når han snakker om konas stå-på-vilje hele veien.

– Når Kathe sier at hun skal gjøre noe hver dag, så gjør hun det. Selv om hun har vært så dårlig, og skulle ha vært en pleiepasient i senga.

– Det har vært et år med brutal cellegiftbehandling, som har gått hardt utover både hjertet og skjelettet hennes.

Tett på hverandre

Glenn og Kathe har vært tett på hverandre gjennom hele prosessen, og har grunnet korona også til tider levd isolert sammen.

– Kathe brukte å ha dobbeltimer her på Puls før hun var ferdigtrent. Så har hun gjennom hele sykdomsløpet justert seg etter eget fysisk og mentalt nivå. På det verste var det tre minutter med yoga og en fire minutter lang tur.

– Når folk blir syke, og ikke kan gjøre det de en gang kunne, så er det likevel ingen grunn til å gi opp, sier Glenn.

Denne sommeren smiler livet igjen. Selv om Kathe fortsatt har senskader og har fire år med hormonbehandling foran seg, så er hun nå tilbake som treningsinstruktør.

– Nå gjelder det å begynne i det små og få opp pulsen, sier Kathe.

Mye støtte og galgenhumor

Kathe er glad for all støtte hun har fått underveis. Hjemme har de etter beste evne levd på å holde humøret oppe, men det er vondt å se seg selv forsvinne.

– Det å ha humor oppe i det hele er utrolig viktig. Når kroppen og utseende ditt forandrer seg helt, så kjenner du deg ikke igjen lenger. Det at Marianne (Lønhøiden) fra Puls kom på besøk, var også viktig. Jeg slet på denne tiden med angst, og hadde dager hvor jeg ikke turte å gå på butikken engang. Jeg har også sittet utenfor Puls, men snudd og reist igjen. Jeg orket ikke å møte folk da hele meg var forandret, sier Kathe.

– Det å møte gjengen igjen med Glenn og Marianne som støtte var et stort steg. Jeg er veldig glad jeg tok steget med å gå inn døra. Første gangen var tøff, minnes hun.

Nå stråler Kathe igjen, og hun verdsetter livet som aldri før.

– Jeg har alltid satt pris på de små tingene, men enda mer nå. Det å få være sammen med familie og de jeg er mest glad i, og ikke sløse bort dagene. Jeg setter pris på hver eneste dag. Hvis det er noe du kan og vil være med på, så si ja, sier Kathe.

– Ingenting må tas for gitt, legger Glenn til.