Miljøbevisste hver dag
Sara Nordby og Kieran Alfonso Moore slo seg ned sånn omtrent midt i skauen på Matrand. Under oppveksten fikk begge bevissthet rundt økologisk landbruk og hvordan leve bærekraftig. På hver sin side av verden. Sara i Oslo og Kieran i British Columbia i Canada. Så, akkurat som det måtte være, møttes de på musikkfestival i Portugal. Etter det var det de to og et ønske om regenerativt landbruk og å sette så lite miljøavtrykk som mulig.
Drømmen var å bli så selvforsynt som mulig, det er det fortsatt. Men etter en vinter uten strøm i skogen måtte det noe endring til. En kan ikke dyrke grønnsaker og frukt hele året i Norge og det er kaldt om vinteren. Det ble lagt inn strøm og varmen kom i hus. Sommeren blir brukt til å dyrke grønnsaker og frukt. Mye ender på krukker og glass i matkjelleren. Høner, hanen Hercules og ender spankulerer rundt på tunet og kanskje kommer det en sau eller flere etter hvert. Bier står også på ønskelista, til og med en lama eller to.
– Vi ønsker at livet vi lever skal være godt og rikt innenfor de rammene naturen gir. Det er det i dag, men vi må forsøke å bli enda mer selvforsynt. Da handler det om å utvide jordlappene våre, få mer ut av jorda og samtidig ha et så lite økologisk fotavtrykk som mulig. Men vi bor i Norge og det er ikke alltid vær og temperatur er på en jordbrukers side.
– Sommeren er kort i Norge, det betyr at vi per i dag ikke klarer å dyrke nok grønnsaker for en hel vinter. Men vi er ganske nær. I dag har vi om lag 40 forskjellige grønnsaker og vi sylter ned og konserverer det vi kan, sier Nordby.
– Innimellom har vi nok grønnsaker til å selge litt. I fjor sommer hadde vi en liten bod på Matrand der vi solgte grønnsakene våre. Da fikk vi mange fine tilbakemeldinger og rett som det er kommer det folk innom på gården. De er nysgjerrige og interessert i det vi holder på med. Vi har gode naboer som gjerne hjelper oss når det trengs.
Mye ut av lite
Plassen i skogen fant de på Finn.no. Det lå slik det skulle, aleine i skogen. Da ryddejobben var gjort og hus og låve tømt for søppel, dukket ressursene opp. Låven var full av møkk. Akkurat det et økologisk jordbruk trenger. Nå spirer og gror det i solhellinga.
– Ugraset plukker vi med fingrene. Her finnes ikke sprøytemidler. Vi blir ikke så mye plaget av ugress når vi legger papp først, så bark, flis eller høy rundt plantene. Men vi er ikke veldig begeistret for kveke.
– Gjødsel har vi nok av i låven. Det er kanskje vår viktigste ressurs i dag ved siden av vannet og komposten vi lager selv. Alt i alt går det riktig vei. Vanningsanlegget vårt har vi konstruert selv og det baserer seg på regnvann og tyngdekraft. Vi bare skrur bare opp krana så går alt av seg selv. Ingen pumper, ingen strøm, ingen store økologiske fotavtrykk.
Body and mind
Kieran er best i engelsk men går på norskkurs, derfor body and mind. De ønsker å utvikle plassen til et sted der en kan pleie både kropp og sinn. Leie ut til forskjellige kurs eller arrangement og stå for kost og losji selv.
– Vi er med i en organisasjon eller bevegelse som heter WWOOF – Worldwide Opportunities on Organic Farms. Det er en bevegelse som kobler besøkende til økologiske bønder for å fremme kulturell og pedagogisk utveksling og bevisstgjøre økologisk landbruk og bærekraftpraksis.
– Det har vært flere såkalte WWOOOfers på besøk. De deltar i arbeidet på gården mot at de får kost og losji. Det er en voksende bevegelse. Nå som det er krig og vi kan gå mot matmangel ser vi at det blir mer oppmerksomhet mot vår måte å drive jorda på.
– På sikt vil vi forsøke å få til noen workshops der vi eksempelvis lærer om ville vekster vi kan hente i skogen og selvsagt økologisk landbruk. Kieran er snekker så kanskje vi lager ei helg med praktisk arbeid på en gård.
– Nå skal en venn av oss arrangere ei yoga-helg og da står vi for losji og mat. Vi planlegger også å sette opp et par småhus vi kan leie ut til slike anledninger, sier Nordby.
