Mitt Eidskog
7 minutter lesetid

Milliarder av år under beina

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Neste gang turen går ut i skogen og en fin liten fjellrabbe frister til en rast kan en jo huske at den fjellrabben er en og en halv milliard år gammel. Store tall det kan være vanskelig å forstå, men like fullt er dette grunnfjellet i Eidskog.

Landmassene som vi kaller grunnfjell ble her i Sørøst-Norge og Värmland foldet opp og ned i store foldere for ca en og en halv milliard år siden. Dette kan ha skjedd ved en kollisjon mellom to kontinentale plater.

Snaut 20 interesserte hadde møtt opp på geologirunde med pensjonert geolog Tormod Sæther og professor i geologi Tom Andersen på Almenninga onsdag.

– Fra Vänern til Minnesund går det en markert bred deformasjonssone i grunnfjellet gjennom østlig del av Eidskog. Dette kan være den sentrale delen av en kollisjonssone mellom to plater i jordskorpa, sier Sæther.

– I dag vet vi at jordskorpa består av plater som beveger seg. Beviset for dette kom da satellittene begynte å gå i bane rundt jorda på slutten av 1950-tallet. Lasermålinger fra satellittene viser at avstanden mellom Europa og Nord-Amerika øker med ca 10-15 cm i året.

Voldsomme bevegelser

– Andre jordplater kolliderer eller har «nylig» kollidert. Eksempelvis kom India sørfra og kolliderte med den asiatiske plata for om lag 40 – 50 millioner år siden. Det førte til kompresjoner og oppfolding av Himalayafjellene.

– Basert på likhet i kompresjonsfolder og deformasjonssoner både i Himalaya og i Sørøst-Norge tolker vi grunnfjellet i Eidskog til å representere rota av en gammel fjellkjede dannet på samme måte, men helt forskjellig i alder, sier Sæther.

Saken fortsetter etter annonsen

– Den gamle fjellkjeden gjennom Eidskog kan ha vært like høy som Himalayafjellene er i dag, men en og en halv milliard år med erosjon har skapt grunnfjellsoverflata som vi går på i dag. Erosjonsproduktene er skylt ut og lagret i Skagerak og Østersjøen.

Dramatisk skifte

For 20-30-tusen år siden var Skandinavia dekket av tjukke isbreer, men et dramatiske skifte til varmere klima for ca 20-tusen år siden, førte til rask nedsmelting. Iskanten trakk seg raskt nordover og under isen var morener og smeltevann i aktiv bevegelse i retning brekanten og havet.

– For 10-12 tusen år siden var det meste av isen borte, men havet sto den gang om lag ved dagens kotehøyde 200m o.h.

– Nær Buåa ved Eidskog Bygdetun på Almenninga er det funnet ei merkelig eksotisk knortete flyttblokk som skiller seg ut fra andre steiner i nærheten. Professor i geologi Tom Andersen var tilkalt for å gi sin forklaring og tolkning. Den store steinblokka skiller seg ut fra andre steiner i området. Forvitring er stikkordet i forståelsen.

Svak rekruttering

I jordskorpa under Nordsjøen var det strekk-krefter jordskorpa. Det resulterte i oppsamling og lagring av bergarter fra tidsperioder som vi ikke finner på fastlands-Norge.

Saken fortsetter etter annonsen

– Derfor fikk vi rike oljeforekomster som geologer har vært med og oppdaget de siste femti årene. Et av mange eksempler på hvorfor vi geologer synes dette faget er så spennende.

– Dessverre er ikke geologi et yrke som har veldig stor rekruttering. Jeg hadde håpet det ville være noen ungdommer her som kanskje kunne fatte interesse for faget, sier Sæther.

Professor i geologi Tom Andersen forklarte og tolket hvorfor steinblokka skiller seg ut fra andre steiner i området.
Professor i geologi Tom Andersen forklarte og tolket hvorfor steinblokka skiller seg ut fra andre steiner i området. — Foto Kjetil Hegge
En stein er ikke bare en stein, den kan inneholde mange forskjellige bergarter, forteller Tormod Sæther.
En stein er ikke bare en stein, den kan inneholde mange forskjellige bergarter, forteller Tormod Sæther. — Foto Kjetil Hegge
Steinen midt på Almenninga var delvis gravd opp og fikk en grundig gjennomgang.
Steinen midt på Almenninga var delvis gravd opp og fikk en grundig gjennomgang. — Foto Kjetil Hegge
Tom Atle og Linn Ottesen fra Tobøl er litt hobbygeologer. Drar på tur og leiter etter krystaller. Såpass alvorlig har det blitt at de har fått kallenavnet de steingale. Den knudrete steinen er vanskelig å fastslå hva er, men den er forvitret i overflaten og er med det både sjelden og har et spennende utseende.
Tom Atle og Linn Ottesen fra Tobøl er litt hobbygeologer. Drar på tur og leiter etter krystaller. Såpass alvorlig har det blitt at de har fått kallenavnet de steingale. Den knudrete steinen er vanskelig å fastslå hva er, men den er forvitret i overflaten og er med det både sjelden og har et spennende utseende. — Foto Kjetil Hegge
Sæther viste mikrometeoritter funnet i takrenna på huset på Vestmarka. Når en beveget en magnet under arket kunne en se de små svarte magnetiske mikrometeorittene bevege seg på det hvite arket. Det diskuteres hvor gamle disse er, noen mener de er like gammelt som solsystemet vårt – altså 4-5 milliarder år, mens andre tror at de kan være enda eldre.
Sæther viste mikrometeoritter funnet i takrenna på huset på Vestmarka. Når en beveget en magnet under arket kunne en se de små svarte magnetiske mikrometeorittene bevege seg på det hvite arket. Det diskuteres hvor gamle disse er, noen mener de er like gammelt som solsystemet vårt – altså 4-5 milliarder år, mens andre tror at de kan være enda eldre. — Foto Kjetil Hegge