Derfor er det merkbart dyrere i matbutikken
Leder i Norges Bondelag forklarer hvorfor prisene i matbutikken økte fra i går.
Flere nasjonale medier skriver fredag morgen at matvarer blir merkbart dyrere fra 1. juli. Prislappene ble byttet ut i butikkene i går. Det gjøres hvert år på denne tiden fordi matprisene øker. Det skyldes blant annet jordbruksoppgjøret. I år er prisøkningen ekstra stor fordi råvareprisene har blitt høyere som følge av leveranse – og fraktforsinkelser på grunn av pandemien og krigen i Ukraina.
I butikkene viser man også til at prisene på strøm, drivstoff og emballasje har økt, noe som reflekteres i matvareprisene i butikken.
Selv om en del av prisøkningen kommer utenfra, har også butikkjedene muligheten til å påvirke prisene kundene møter ved å bestemme hvor stort påslag de selv setter.
Kommunikasjonsrådgiver i Kiwi, Marita Kristiansen, forteller at butikkjeden også møter rekordhøye priser fra sine leverandører.
— Vi har aldri sett så store prisøkninger fra leverandørene som vi fikk 1. juli. Vi lover at vi gjør det vi kan for at økningen skal være så liten som mulig, og vi forventer at leverandørene våre gjør det samme, sier hun.
Nedtoner effekten av jordbruksoppgjøret
Årets jordbruksoppgjør på 10,9 milliarder kroner var rekordstort, blant annet som følge av bøndene i likhet med resten av samfunnet har hatt usedvanlig høye kostnader. I tillegg gikk regjeringen med på å gi bøndene en høyere inntektsøkning enn andre grupper med hensikt om å tette inntektsgapet.
Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, sier at det likevel er begrenset hvor mye jordbruksoppgjøret har påvirket prisøkningen vi ser i dag. En viktig grunn til det er at bøndenes økte kostnader ble kompensert med budsjettmidler i jordbruksoppgjøret.
— Omtrent 70 prosent av de økte kostnadene og de økte inntektsmulighetene våre har blitt dekket via statsbudsjettet. Resten av kostnadsøkningen tas gjennom prisene konsumentene møter i matbutikkene.
Gimming forteller at norske matvarepriser har en lavere prisutvikling enn i mange europeiske land nettopp fordi staten tar en stor del av regninga. Samtidig påpeker han at de fleste varene nordmenn kjøper i butikken kommer fra utlandet.
— Rundt 60 prosent av maten vi spiser, inkludert fôr til husdyr, er importert. Prisen på disse varene blir ikke påvirket av jordbruksoppgjøret, men heller av internasjonale priser og at kronekursen er svak nå, sier han.
Til slutt poengterer Gimming at det til syvende og sist er butikkjedene som setter prisene, og at de på den måten bestemmer hvor stor fortjeneste de får.
