Nytt renseanlegg på Magnor
Renseanleggene på Magnor og Skotterud er nedslitte og slipper ut for mye forurenset vann. Nye EU-regler gjør det nødvendig å bygge nytt anlegg. Det nye anlegget på Magnor skal erstatte de gamle anleggene på Magnor og Skotterud. Anlegget på Børrud skal også stenges, men når dette skal skje er ikke fastsatt.
Eidskog kommune fikk pålegg fra Statsforvalteren om å få fortgang i prosessen fordi anleggene ikke har tilfredsstilt kravene i utslippstillatelsen over flere år. Pålegget ble fjernet da kommunen vedtok planene for det nye renseanlegg i februar i år. Kommunen og GIVAS har arbeidet med dette siden 2015.
– De gamle anleggene slipper ut for mye forurenset vann. Det er utslippene av biologisk materiale og spesielt fosfor som er bekymringsfulle. Utslippene går rett i Børjåa og Vrangselva og øker algeproduksjonen i hele vassdraget fra Børrud, sier daglig leder i GIVAS Hanne Rolsdorph.
– Samtidig, mens vi bygger nytt renseanlegg, vil vi også bytte ut store deler av rørledningen fra Skotterud til det nye renseanlegget på Magnor. Vi er allerede i gang med å bygge vei til renseanlegget og regner med å starte grunnarbeidene i august. Går alt etter planen vil det nye anlegget åpne en gang i første kvartal 2024.
– Ved siden av at anleggene i dag ikke renser godt nok er de underdimensjonert. Ved kraftig regn får vi bakterielle overløp som drar med seg forurensingen rett ut i elvene. Det nye anlegget er selvfølgelig dimensjonert etter dagens og morgendagens behov, både med tanke på befolknings- og klimaendringer og eventuelle industrietableringer. Klimaendringene viser seg godt når det styrtregner slik det har gjort ved en del anledninger de siste årene. Det er også en fortetting av boliger i Skotterud. Da øker antall innbyggere og med det behovet for kapasitet i ledningsnett og renseanlegg.
Gebyrfinansiert
Renseanlegget og utskiftingen av rør har en kostnadsramme på 102 millioner kroner og alt skal finansieres gjennom det kommunale vann- og avløpsgebyret.
– Vi regner med at gebyret for vann og avløp vil øke med om lag 25 prosent. Hva det blir i kroner vil naturligvis variere med forbruket til den enkelte husstand.
– Underveis i prosessen har avskrivingsreglene for slike anlegg blitt endret. Med de gamle reglene ville vi fått en enda større økning i gebyrene. Nå kan vi imidlertid fordele nedskrivningen over flere år og får en flatere gebyrbelastning, sier Rolsdorph.
Utfordringer med budsjett
Før pandemien ble det nye renseanlegget og rørene kostnadsberegnet til 75 millioner kroner. Under pandemien og med krigen i Ukraina har kostnadene økt med om lag 35 prosent til 102 millioner.
– Dessverre rammer den sterke prisveksten også dette prosjektet. Men vi har vært heldige som ikke har hatt en større økning. Kontrakten for entreprisen ble inngått før det smalt i Ukraina og kostnadene ved prosjektet skal holde seg ganske godt.
– Det vil trolig bli noen utfordringer med en del leveranser. Mye er usikkert selv om totalentreprenøren Lafopa har vært tidlig ute og kjøpt inn materialer. Det er jo vanskelig å se fram i tid når det gjelder dette og blir det forsinkelser vil det kanskje føre til at vi må vente med åpningen, sier Rolsdorph.
– Underveis i hele prosjektet har vi hatt som mål at anlegget skal være så kostnadseffektivt som mulig. Både når det gjelder bygging og drift.
– Alle kommuner i Norge har denne utfordringen og EU har klare regler vi er forpliktet til å følge. Over hele Norge er det gamle anlegg som må byttes ut og nå vil en i Eidskog få et anlegg med god kapasitet i mange år framover. Kommunestyret i Eidskog har vært veldig framoverlent og samlet om behovet for denne ganske store, men nødvendige investeringen, sier Rolsdorph.
