Plusspoeng på Magnormoen

Konsernsjef i Vestre, Stefan Tjust, tok imot politikere og NHO-representanter og fortalte blant annet om varmepumpeteknologi og varmegjenvinning på Vestres nye fabrikk på Magnor; «The Plus».

Med arrangørhjelp fra ordfører Kamilla Thue og Eidskog kommune var NHO Innlandet på bedriftsbesøk i Eidskog i begynnelsen av mai. Ved siden av Thue besto følget av regiondirektør i Innlandet NHO Jon Kristiansen, seniorrådgiver i NHO Linn Alicia Slora Kristiansen, Inger Hammersmark Ulleberg NHO, stortingsrepresentantene Anna Molberg fra Høyre og Lise Selnes fra Arbeiderpartiet.

Formålet med rundturen var hovedsaklig å bli kjent med bedrifter i Eidskog. Seniorrådgiver Linn Alicia Slora Kristiansen i NHO forteller at det er viktig for NHO Innlandet at en får tettere og bedre kommunikasjon med bedriftene.

– Vi har mye vi kan tilby våre medlemsbedrifter og når vi reiser rundt på bedriftsbesøk ønsker vi bedre informasjon om hvilke behov og utfordringer de forskjellige bedriftene har. Ofte har vi løsninger og kompetanse som kan hjelpe, sier Kristiansen.

– Det også viktig at vi holder oss orientert om hva som skjer i det lokale næringslivet. Innlandet har mange spennende bedrifter og her i Eidskog har en med Vestres nye fabrikk satset svært offensivt og spennende. Eidskog kommune satt opp en bra runde for oss og på besøkslisten denne gang var WITO AS, Max Ivan, Magnor Glasverk, Ingelsrud Konditori, Bra Miljø AS, Grensetjenesten, Olsen Transport, Montebello Camping, Hydro, ESAS og Vestre.

Kompetanse og rekruttering

Et gjennomgående tema under hele besøksrunden var utfordringer ved rekruttering og kompetanse. Dette er noe mange bedrifter sliter med, ikke bare i Eidskog. Kristiansen forteller at de får samme tilbakemelding fra NHO-avdelinger i hele landet og at både bedrifter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter må være oppmerksom på utviklingen.

– Det er stort behov etter arbeidskraft og spesielt arbeidskraft med riktig kompetanse. I Norge er utdanningsnivået i dag svært høyt, men dessverre viser alle tilbakemeldinger at vi har store hull når det gjelder fagutdannede. Det må en endring til. Rett og slett en realitetsorientering i arbeidsmarkedet, sier Kristiansen.

Hele 6 av 10 bedrifter har i dag et udekket kompetansebehov. NHO har et godt samarbeid med fylker og NAV, men vil gjerne ha mer. Kristiansen sier at en må tidligere i gang med å gjøre ungdom kjent med arbeidslivet.

– Vi samarbeider godt med både fylker, kommuner og NAV for å finne gode veier inn i arbeidslivet. Men vi ønsker oss mer og tettere samarbeid med utdanningsinstitusjoner fra ungdomsskolenivå og videre i utdanningsløpet. Det er ikke sikkert at en må ha en master for å få et arbeid en trives godt med.

Utfordringer x 4

Utviklingen i hele samfunnet går raskt. Hvis en reiser femten år tilbake og tenker på hvordan en trodde utviklingen de neste årene ville bli, hadde en nok blitt overrasket. Hvem trodde at nesten alle solgte personbiler i 2022 ville være elektriske, spør Kristiansen.

– For det første tror jeg at både foreldre og ungdom må orientere seg bedre i arbeidslivet. Behovene endres raskt, det er vanskelig valg der en må ta hensyn til både ønsker og mulighet for arbeid. Det andre punktet er at vi i Innlandet har 50.000 som står utenfor arbeidslivet. Vi må få til et bedre samarbeid med NAV slik at vi kan tilrettelegge systemer og arbeidsplasser. Disse menneskene er en stor ressurs og arbeid vil for mange også være helse.

– Tredje punkt er at når en er i arbeidslivet må utdanningsinstitusjonene produsere riktige løp for etter- og videreutdanning. Arbeidsoppgavene du fikk da du var 23 er ikke de samme når du er 48. Da må en fylle på med ny kunnskap og kompetanse. Sist men ikke minst, vi må forsøke å se inn i framtiden. Og her hviler det et stort ansvar på bedriftene. De må opp i ringa og være oppdatert. Mangler de folk med riktig kompetanse bremser alt opp, sier Kristiansen.

Nyttig redskap

Hos bramiljø as på Magnor er de glade for NHO- og politikerbesøk. Små bedrifter kan falle mellom to stoler og å møte de vi snakker med er viktig, forteller daglig leder Toril Snipen. Bramiljø bruker NHO blant annet for nettverksbygging, forskjellige kurs, seminarer, messer og advokatråd og hjelp.

– For bedrifter som er små, som oss, spiller NHO en viktig rolle. Det er mye kunnskap å hente på mange områder. De store bedriftene sitter på mer ressurser og da er det fint for oss å kunne støtte oss på NHO. Der har vi også funnet et nettverk av mindre og store bedrifter innenfor rengjøring. Det gjør oss i stand til å få mer oversikt og vi kan blant annet samarbeide og være underleverandør for sentralavtalene. Vi drar veksler på hverandre. Med NHO i ryggen føler vi en trygghet og er med på utviklingen innen dette yrket, sier Snipen.

Også for bramiljø er den store utfordringen rekruttering. Det er svært vanskelig å få tak i folk og Snipen forteller at de bruker alle de kanaler de kan for å rekruttere medarbeidere.

– Med korona viruset fikk vår bransje et oppsving. Plutselig ble renhold anerkjent som et samfunnskritisk yrke. Det ga oss statusheving og vi merker at holdningene til renholdsyrket har endret seg positivt. Men vi trenger medarbeidere.

– Noen av våre ansatte er her på heltid. Men en del går på deltid og noen ringer vi til når behovet er der og de er positive til tilleggstimer. For å holde dette gående kunne vi ønske oss flere som kunne tenke seg både hele og mindre stillinger. Vi vil strekke oss langt for å legge forholdene til rette slik at de som ønsker det kan få den stillingsprosenten som passer den enkelte. Også med hensyn til arbeidsoppgaver finner vi løsninger. Den som er stor og sterk kan kanskje ta de tyngste jobbene, mens andre fyller andre oppgaver.

– Vi samarbeider godt med NAV og de har hjulpet oss med å finne løsninger når det gjelder bemanning. Så må vi legge inn ressurser på å fortelle yngre mennesker at renholdsbransjen kan være både spennende og interessant. Det er en bransje i sterk utvikling med stadig strengere krav og utfordringer, sier Snipen.