Satser på siderproduksjon

Med 2.200 epletrær på rekke og rad skal det bli eplesiderproduksjon på Melgård, der det gamle trappeverkstedet lå. Mye eplesider. Når produksjonen er godt i gang skal de 2,2 kilometerene med epletær på Gaustad produsere om lag 44 tonn epler på et godt år.

Av de 44 tonnene kan det bli rundt 26.000 liter eplsesider. Ronja Velten kan se tilbake på flere år med arbeid innen drikkevarer og framover blir det ikke mindre.

– Jeg arbeidet for en del år siden som kokk og synes det var litt rart at gjestene fikk servert den fineste norske maten og så tilbød vi rødvin fra Argentina. Da begynte jeg å interessere meg mer og mer for norske drikkevarer. Underveis har jeg rukket å bli øl sommelier, sake sommelier og jeg har diploma i skotsk singel malt whisky. Jeg var daglig leder i Ølakademiet i mange år og foreleser en del der fremdeles, sier Velten.

– Men nå er det eplesider og muligens litt honningmjød det skal handle om framover. Vi har bier ved siden av eplehagen så da blir det pollinering – som gir oss honning, sider og mjød.

Dugnad og vennetjenester

Underveis i sider-løpet har Velten fått støtte fra Innovasjon Norge og i god tid før den første eplehøsten skal produksjonsanlegget stå klart. Men å slå ned stolper må en ordne sjøl. Med på laget har Ronja fått Carl fra Trondheim. Han er utdannet animatør og skal etter sigende allerede trives godt på bygda i Eidskog.

– Vi regner med at de første eplene er klare til høsting seinsommeren 2023. I år hadde vi fått epler hvis vi ville det. Men da skal vi fjerne blomstene som er bestøvet så epletrærne får lov til å vokse. De skal beskjæres og holdes på en høyde på om lag to meter så det blir enkelt å høste eplene.

– Får vi det til skal vi produsere dette så økologisk som mulig. Men hvordan det går må vi se framover. En annen utfordring er om vi klarer å holde elgen unna godsakene.

– Vi har hatt dugnad og bedt om vennetjenester. Vi sleit litt da stolpene skulle ned ved påsketider. En litt sein vår med tele sørget for at jordboret vårt nå ser mer ut som en gulrot, mens det startet mer som ett rett isbor. , sier Velten.

Landbruk, unge, kvinner og lokale kortreiste produkter

Ronja Velten vil ha flere i unge til å satse på landbruk. Hjertet brenner litt ekstra for å få unge kvinner ut i et landbruk som ikke er så tradisjonelt som det har vært.

– Det er endringer på gang. Jeg tror at unge mennesker kan og vil gjøre ting litt annerledes. Nå blir det stadig varmere som igjen gjør det mulig å dyrke frukt og grønnsaker en kanskje ikke kunne før. Det er også de siste årene forsket fram mange nye produksjonsmetoder og løsninger. I Hardanger har en begynt å dyrke vindruer og aprikos, så det er en del nye ting på gang.

– Dette er jo veldig moro. Å se det gror og at vi i enden av dette får et produkt, som folk vil ha, er spennende. Selvsagt er det mye vi ikke vet underveis og det er ikke mange som kan kommersiell epledyrking i Eidskog. Men vi har fått to mentorer fra Nes ved Brumunddal som fungerer som faddere og hjelper oss. De er erfarne eplebønder og gir oss god veiledning. Og dette er viktig, for det er mye hjelp å få der ute.

– Nå blir det ut med storfe og inn med bær, frukt og bier. Skal en dømme etter tilbakemeldingene vil dette slå an. Vi har bare fått positive innspill fra lokalbefolkningen, smiler Velten.