– Ulv tar minst 150 elg i Eidskog hvert år
Grunneiere i Eidskog mister millioninntekter på grunn av ulv. De søker om én million statlige kroner i kompensasjon.
Grunneiere i Eidskog søker om én millioner kroner i erstatning for tapte inntekter som følge av ulv.
Det er Nils Lorentz Sæthern som har ført søknaden i pennen på vegne av Stangeskovene Elgvald, viltstellområdene Eidskog Søndre og Eidskog Midtre, driftsplanområdene Eidskog Vestre, Eidskog Østre og Eidskog Nordre samt Hesbøl, Lunderbye og Grasmo Driftsplanområde.
– Vi tillater oss å søke om en million kroner i kompensasjon for tap av utmarksinntekter som rettighetshaverne/skogeierne påføres ved å måtte ta hensyn til myndighetenes forvaltningsmål for ulv innenfor ulvesonen, skriver Sæthern i søknaden.
Spiser cirka 200 elg i året
Han gjør i søknaden rede for hvordan Eidskog kommune berøres av tre ulverevir; Mangen, Magnor og Sotsjøen, samt er område for streifdyr fra to andre revir.
– Siden 2011 har det vært cirka tre ulverevir i ulike kombinasjoner som har hatt delvis tilhold i Eidskog. I samme periode er antall felte elg redusert med mer enn 40 prosent, fra 350 dyr i 2010 til 170 i 2021. Det reduserte jaktutbyttet fører til vesentlig nedgang i inntekter for grunneierne, i form av kjøtt til eget bruk, kjøtt for salg, reduserte inntekter fra jaktutleie og reduserte muligheter for å drive jaktturisme, hytteutleie og andre tilknyttede tjenester, skriver Sæthern.
Ulvene konsumerer mellom 150 og 216 elg årlig, har grunneierne regnet seg frem til med henviser til forskning og fremholder at «et slikt predasjonstrykk vil (…) ha store konsekvenser for elgbestanden denn den beskjedne økningen i avskytingen på cirka 15 prosent i årene 2004-2011».
Det omsøkte erstatningsbeløpet er en brøkdel av det beregnede inntektstapet grunneierne lider som følge av ulven, leser vi i søknaden.
– Vil være en anerkjennelse
Bare kjøttvekta av elg som ulven tar tilsvarer mellom 1,9 og 2,5 millioner kroner, skriver Nils Lorentz Sæthern på vegne av grunneierne.
– I tillegg kommer ringvirkninger som tap på grunn av mindre bortleie av jaktrett, gjestejakt, guiding, videreforedling av kjøtt, servering, overnatting med mer. Skogeierorganisasjonen Norskog har beregnet et påslag på 30 prosent av kjøttverdien for slike tilknyttede tjenester, skriver han.
Inntektstapet på grunn av ulv blir dermed opptil 3,25 millioner kroner i Eidskog, slik grunneierne legger det frem.
– I tillegg kommer reduserte inntekter fra småviltjakt. Interessen for å leie harejakt med losende hund har så å si opphørt på grunn av faren for ulveangrep og mange frykter også for å slippe fuglehundene sine, påpeker Sæthern.
Grunneierne fremholder at «de bærer en stor del av belastningen og kostnaden med den voksende ulvebestanden innenfor ulvesonen».
– En delvis kompensasjon vil være en anerkjennelse av dette, heter det i søknaden.
Halv million mål
De sju elgvaldene i Eidskog søker felles erstatning fordi det ikke er mulig å dokumentere ulvens påvirkning ned på hvert enkelt vald. De vil fordele eventuelt innvilget tilskudd mellom seg etter en intern fordelingsnøkkel basert på tellende areal for tildeling av kvote for elg.
Elgvaldenes samlede areal er over 500.000 dekar, hvorav Stangeskovene utgjør 226.000 dekar, i følge oversikten i søknaden.
Pengene det søkes fra er en statlig ordning for «konfliktdempende tiltak i kommuner med ulverevir» som ble etablert i 2017. Eidskog har gjennom årene delt ut seks millioner kroner fra ordningen til ulike tiltak. Ordningen ble avsluttet i fjor, men det er tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet til overs til 2022. Søknadsfristen for tilskudd i år var 1. juni. Hittil er det registrert tre søknader, deriblant denne fra grunneierne.
