Fra stormote i Oslo til sjelero i Eidskog
Brudekjoler har vært Unni Kjus sitt hjertebarn siden 1985. Hun drev flere butikker i mange år, men nå har hun et roligere liv på Finnsrud i Eidskog.
Fra hun var ung har håndarbeid vært en del av hverdagen. Hun vokste opp på Lørenskog på 1960-tallet og hadde en mor som sydde masse og en far som var maler. De var tre jenter, og Unni hjalp til med å lage klær tidlig.
– Vi jentene var alltid med og hjalp til, og det var da jeg hjalp til hos pappa at jeg virkelig lærte å forstå farger. Den gangen måtte man jo blande alt selv, sier Unni.
Hun titter ut av vinduet på annekset og ned på Finnsrudtjennet. Tett ned til vannet ligger fritidsboligen som en gang tilhørte hennes foreldre. I 2009 valgte Unni og hennes ektemann Arne, å pusse opp den gamle hytta, men det var viktig for dem å bevare den gamle hytte-stilen. I dag har de leilighet på Lørenskog, men de tilbringer nesten mer tid på Eidskogen.
– Når jeg kommer til krysset der hvor man svinger av mot Austmarka, så kjenner jeg på sånn ordentlig ro. Da er jeg på en måte hjemme, sier Unni.
Brudekjoler i hjertet
Hun lar fingrene gli over det hvite stoffet. Det er mykt, og kvaliteten på kjolen er tydelig. Men denne kjolen er ikke den eneste som henger i andre etasjen på annekset ved tjernet. Det er nemlig fylt opp med tre stativ fulle av brudekjoler. Disse kjolene hang en gang i Akersgata i Oslo, men nå er de på Eidskogen.
– Det var flere som lurte på hvorfor jeg ikke solgte hele forretningen med kjoler og alt, men de er på en måte en del av meg. Derfor har jeg ikke klart å legge det helt fra meg selv om jeg er pensjonert nå, sier Unni og ler.
Håntverk for alle penga
Det klør i fingrene på denne dama. Hun har utallige kurs og utdanninger, som gjør henne svært kvalifisert innenfor sitt fagfelt – hvor hun er håndverksmester i kjole- og draktsyerfaget.
– Jeg holdt på med veldig mye på en gang. Med tre stormote-butikker og en brudesalong, ble det mer og mer administrativt arbeid. Mannen min tilbrakte mer tid på hytta, og jeg følte det var på tide å selge stor-motebutikkene og komme tilbake til det grunnleggende håndverket mitt som var å jobbe direkte med kundene. Det som jeg faktisk elsker ved faget, sier Unni.
– La bruden skinne
For det handler om mer enn bare å selge brudekjoler. For Unni handler det om kvaliteten i stoffet og det å finne en kjole som understreker personligheten. Hun brenner for det å jobbe med selve mennesket og finne en kjole som lar bruden skinne. Det er like viktig med en kjole som er perfekt tilpasset, og det er her Unni sine ferdigheter kommer inn.
– Jeg var den første kvinnelige gründeren innenfor mitt fagfelt i Norge. Det har vært en helt utrolig reise, men nå trives jeg godt med pensjonisttilværelsen på min egen hytte og for øyeblikket kunne hjelpe kommende bruder i distriktet med å finne drømmekjolen, sier håndverksmesteren.
Selv om Unni egentlig hadde planer om å roe ned, så ble det fort litt endringer i planen. Hun selger ut restlageret med brudekjoler og tilbyr faglig ekspertise med tilpassing av brudekjoler her i distriktet. Nå har hun i tillegg startet med å sy om brukte brudekjoler til dåpskjoler.
– Jeg synes det er fint å kunne bringe noe som mange bare har hengende bakerst i skapet, frem igjen. Gjenbruk og redesign er jo utrolig i vinden om dagen, sier hun mens hun går ned trappen på andreetasjen på annekset.
Storfamilien
Rundt hytta er det flere kasser med forskjellige vekster. Her har Unni startet et nytt prosjekt. Planen om å dyrke egne grønnsaker i hagen er satt i gang, og nå kan barnebarna være med å velge hva som skal plantes neste sesong. Hytta er åpen for hele storfamilien, og søsken, nevøer og nieser kommer flygende fra både Tyskland og England for å få litt ro i sjela på hytta ved Finnsrudtjennet.
– Det er så koselig at resten av familien trives her like godt som oss. Eidskog er et fantastisk sted med vakker natur og utrolig hyggelige mennesker, sier Unni.
Fremover ser hun for seg å fortsette og være mye på hytta i Eidskog og drive med det hun liker aller best ved bredden av Finnsrudtjennet.
