Har lagd kniver i 35 år

Mannen fra Årnes har vært bosatt på Skotterud i 45 år. Nå som Arild Bråten er pensjonist, har han enda mer tid til å dyrke hobbyen sin.

rI 1987 fikk Arild Bråten et «gjør det selv»-sett til jul. Han hadde nemlig alltid klaget over hvor dårlig de masseproduserte knivene lå i hånda, og kona, Kari Ellen Trudvang Bråten, hadde nå tatt grep. Arild fikk dilla, og bare noen dager inn i romjula, så var kniven ferdig.

Over 200 kniver seinere, sitter Arild fortsatt i «Furtebua» og lager kniver for hånd. Han finner materiale selv og filer, pusser og oljer til han er fornøyd med skaftet. Alt dette har han lært helt på egenhånd.

– Det handler om å prøve og feile, sier Arild.

Terapi

For det å være knivmaker har kun vært en hobby. En måte å få tankene litt til å stilne, mens hendene får bevege seg i eget tempo. Kanskje det nærmeste han kommer terapi.

– Jeg har jobbet som mekaniker i 50 år, men trehåndverk ligger i familien. Det er noe fint med det å arbeide med tre og lær, forklarer Arild.

Mekanikeren er fra Årnes, og skulle egentlig gå på fagskolen i Oslo. Det tok ikke lang tid før han sluttet. Det hadde seg nemlig sånn at Kari befant seg på Kongsvinger, og plutselig så bodde de begge i blokk på Langeland.

– Jeg hadde egentlig tomt på Fjellfoten i Nes, men da Kari og ei venninne fant tomten på Skotterud, så flyttet vi hit i 1977. Her har vi bodd siden. Skal vi vekk her i fra, så må de kjøre oss bort, sier Arild og ler.

Hilser alltid

Han har aldri angret et sekund. Eidskog er et sted han beskriver med varme ord. Arild sier at folk alltid er hyggelige og imøtekommende. Da han flyttet til Skotterud, opplevde han mye han synes var spesielt trivelig.

– Om du er ny i bygda og du har slått av en prat med noen, så er folk utrolig flinke til for eksempel å hilse på deg neste gang de ser deg på butikken, sier Arild.

Frukttrær til skaft

Selv om knivmakeren nå er pensjonist, så kommer han ikke til å stoppe med å lage kniver. Han beskriver nå et annet tempo, hvor han kan drive som knivmaker litt hver dag. Det tar nemlig omtrent fem til seks timer for Arild å pusse ned en kloss til et ferdig skaft.

– Det har vært mye trening, men nå lager jeg fint kniver på bestilling. Det er ekstra stas når noen ringer og vil ha en spesiallagd kniv til for eksempel et 50-årslag, sier Arild.

Og treverk har han nok av. Folk i bygda kan plutselig ringe og si at de har kuttet ned et frukttre han kan få bruke til å lage skaft av. Dette varmer Arild om hjertet, og han synes det er ekstra fint når folk husker å kutte ned trærne om vinteren slik at det er lettere å lage fine skaft av materialet.

– Jeg er heldig som bor et sted med så mange hyggelige folk, avslutter Arild.