Jobber med suksess-oppskriften

Max Ivan Lindkjølen (66) setter sitt merke på stadig flere matvarer. Men oppskriftene hans får du ikke før kokeboka er ferdig.

– Jeg var vel ikke et sort får, men jeg tenkte litt annerledes. Pappa drev med trelast og derfor gikk det mest i tømmer for resten av familien. Men så kom jeg og begynte med poteter, liksom.

Max Ivan ler, som han gjør ofte. Han husker ikke når han bestemte seg for å jobbe med mat, men et tidlig minne er når mamma Lindkjølen skaffet vaffelrøre til ham.

– Jeg stekte vafler på kjøkkenet den kvelden. Så tok jeg med fatet ut i stua og solgte vafler til mamma og pappa. Det var mormor som lærte meg å bake lefser, lomp, stomp og flatbrød og hvordan man skal bruke ei rullekjevle, litt om fuktighet og poteter og hva man skal bruke og ikke bruke, forteller han.

Så enkelt høres det ut for et en kjøkken-veteran med hodet fullt av oppskrifter. Han er alvorlig om planene å lage kokebok. Den skal være grønn og hvit på omslaget, lik Max Ivan-logoen.

– Og tittelen?

– «Så Enkelt», skal den hete.

Fem prosent hjemmemarked

Max Ivan fikk karakteren S i skolekjøkken. I 1970 startet han som lærling på kjøkkenet på Continental i Oslo, 14 år gammel.

– Familien kjente tilfeldigvis restaurantsjefen, så når vi var i Oslo, var vi på Continental. Vi har har fortsatt god kontakt med familien. Nå står tredje generasjon for driften der, forteller Max Ivan.

Han er på fornavn med hele Eidskog og halve Østlandet og driver mye større enn folk tror. Bare en liten del av bedriften er på hjemmebane; rundt fem prosent. Det er mye å gjøre og sommerferie får bli som det blir.

– Bestillingene bestemmer. Er det for mye å gjøre, reiser vi ikke på ferie. Så enkelt gjør vi det, forklarer Max Ivan.

Litt sommerfri har det blitt, innrømmer han, og forklarer hvordan han, kona Anne Kristin og datteren Maxine organiserer det. Familiebedriften krever sitt.

Effektiviserte

Grovt fortalt holdt karrieren ham i Oslo til 1979, han har hotellfaghøyskolen og har fartstid på Kongeskipet og ved Slottet. Han dro til Tyskland, i Hamburg og Hanover. Derfra ble han hentet til sin første hotellsjef-jobb. Max Ivan drev hoteller i 20 år.

Familien flyttet tilbake til Eidskog fra Trysil i 2000. Matbedriften startet bokstavelig talt i garasjen og vokste jevnt. På et tidspunkt utvidet med avdelinger på Bjørkelangen og i Aurskog.

– Vi var vel 18 ansatte på det meste før vi solgte. Nå produserer vi nesten det samme, har like stor omsetning og seks ansatte. Og mange samarbeidspartnere, sier Max Ivan. Han er 66 år gammel og feiret 50 års jubileum som kokk i fjor. Han tar godt vare på sine bekjentskaper og samarbeider med flere av dem.

– Det er veldig viktig å glede seg over at andre har mye å gjøre. Noen spør om hva konkurrentene sier, men jeg håper jeg ikke har noen konkurrenter. Jeg håper vi har samarbeidspartnere som kan hjelpe hverandre. Med arbeidskraft, mat og utstyr, sier han.’

– Mange har jo nå utsatt selskaper, arrangement og bryllup under korona. Derfor er det mye nå, men alle som har henvendt seg hit har vi klart å hjelpe.

– Alt er eidskogen

Merkevaren Max Ivan er Eidskog først og Eidskog sist, han insisterer på det. Som da de skulle bygge ut lokalene.

– Alt er eidskogen. Det er bygget av lokale folk, det er lokalt kjøpte materialer og lokal elektriker. Bordene er riktig nok fra Danmark, men de er kjøpt på Matrand. Alt dekketøy er fra Magnor. Vi er eidskoginger og bruker eidskogen. Alle våre produkter het noe med Eidskog tidligere, det har vært og er vårt merkenavn. I 2017, tror jeg det var, sendte vi Eidskog-navnet ut av kommunen 65.000 ganger, forteller han.

– Var det hele tiden planen, å komme tilbake til Eidskog?’

– Alltid. Jeg er eidskoging, kommer til å være eidskoging så lenge jeg lever. Skjønner ikke hvor jeg skulle vært for å hatt det bedre. For vi bor i ja-kommune, med stor «ja», svarer han.

– Det er ikke et vanlig liv, å være merkevare?

– Nei, her er alle i drift. Det er mest catering, noe kurs og konferanser og oppdrag for andre. Vi må ha flere bein å stå på, og det er moro. Da får jeg brukt hele utdannelsen i stedet for bare å stå og smøre baguetter.

Max Ivan har servert elg til et bryllup i Danmark og hval i Bodø. Han leies inn til utenlandske ambassader og leverte 3.242 tallerkner på Idrettsgallaen.

– Det største selskapet hittil i år var 480 gjester, forteller Max Ivan fornøyd.

Hard diskusjon

Han fikser det meste i matveien. Men ikke be ham om å få tilbake elgslaktet ferdig partert og pakket dagen etterpå. Da får du hele dyret i retur.

– Kjøtt skal henge til det er mørt. Sånn gjør vi det og vi er ikke vanskelige bare vi får det som vi vil, smiler Max Ivan.

66-åringen har en kjapp replikk om det meste. Unntatt pensjoneringsplanen.

– Det er en hard diskusjon jeg har med meg sjøl, om jeg som far vil at Maxine skal ha samme arbeidstid og opplegg og slikt som jeg har hatt.

– Også er det ikke lenger bare du som bestemmer?

– Planen og ønsket er at Maxine skal overta, hun gjør det gjerne, jeg vet det. Men det vil gå ut over noen, fordi her er det jobb støtt. Grunnen til at denne prosessen ikke går raskere er at jeg sliter med meg selv i dette spørsmålet. Det er en kneik, en utfordring vi skal løse. Det skal vi klare, lover Eidskog-kokken.

Ikke noe fancy

Fra sidelinjen under intervjuet nevner Maxine Lindkjølen på fleip Max Ivans barnebarn er voksne og klarer seg selv om en 15 års tid. Så er også de klare for innsats i familebedriften. Og bestefar kan endelig trappe ned.

– Det er jo en ønskesituasjon. Så kan de bruke meg som vanlig ansatt og oppslagsverk. Jeg får jo mange kommentarer på at alle oppskriftene ikke er skrevet ned. De er her oppe, sier Max Ivan og tapper fingeren mot tinningen.

– Det er derfor jeg er så tjukk i hue.

– Kokeboka «Så Enkelt» er ikke så enkel å få tid til?

– Jeg har begynt. Og tittelen er et svar på fancy kjendis-kokebøker med oppskrifter som du må ha en hel Meny-butikk i kjelleren for å følge. 40 ingredienser kan det være i én rett, fnyser han.

– Mine oppskrifter vil ha oppskrifter med alternativer slik at alle skal kunne bruke det de har i kjøleskapet.

Nystekt favoritt

– Hva er det beste du får å spise selv?

– Fleskepannekaker! Det er godt, det. Mamma var verdensmester til det. Svigermor også. Og mormor. Jeg prøvde å masseprodusere en gang, for Veterandagene. Det fungerte ikke. De må være nystekte og ordentlige. Det gjorde vi på Gla’dagen på Skotterud. Vi klarte ikke å steke nok, så populært ble det.

– Hva er drømme-sommerferien?

– Å være hjemme eller i nærområdet, sammen med barn og barnebarn. Jeg har fire, to gutter og to jenter. Vi har det så bra og har det så moro!