Den dominante hunden

Har du hund, er det viktig at du fremstår som hundens alfaleder, fordi hunden er et flokkdyr og i en flokk innretter man seg i et dominant hierarki. Det er eneste måten man får en trygg og balansert hund.

Dette er et par påstander som har festet seg godt i hundeverden. Hvordan har det skjedd? Hvor har dominans og lederskapsteorien sitt opphav? Denne teorien har sitt opphav fra det militære. Gå fot, ligg, sitt, bli (liggende/sittende) altså det vi i dag tenker på når vi tenker hundetrening startet på slutten av 1800 tallet. Oberst Konrad Most fikk tidlig på 1900 tallet ansvaret for trening av hunder for det prøyssiske politiet, og i 1910 ga han ut boka «training dogs, a manual» som baserte hundetreningen på korrigeringer eller positiv straff.

Denne måten å trene hund på bredte seg raskt utover og ble allmenn oppfattelse, men på 70-tallet skjedde det noe som satte ekstra fart i denne tankegangen. Ulveforsker L. David Mech ga ut boka «The Wolf» i 1970, hvor han refererer til observasjoner gjort av Rudolf Schenkel, på tilfeldig valgte ulver satt sammen i fangenskap. Resultatet av at ulvene var tilfeldig utvalgt og dyr som ikke var i slekt med hverandre, gjorde at det oppstod mye konflikter og slåssing mellom ulvene og Rudolf Schenkel tolket dette slik at den ulven som var mest aggressiv, tok initiativ til, og vant flest slåsskamper var den dominante «alfaulven». Andre ulver i gruppen ønsket å overta lederskapet, derfor måtte «alfa» være rå og brutal, slik at ingen våget å utfordre den.

Boka «The Wolf» ble lest av mange og ideen om en «alfa» som hadde 100% kustus på flokken sin, passet som hånd i hanske til den militante tankegangen. Det ble nå født en teori om at hunder er flokkdyr som hele tiden søker å være flokkledere og gjør dette ved dominans.

Problemet med denne teorien, er at den baserer seg på tilfeldig sammensatt ulv i fangenskap. Skal man studere ulvens naturlige adferd, må man se på ulver som lever i det fri og danner sine egne flokker. Gjør man det, danner det seg et helt annet bilde. I naturlige flokker er ulvene i slekt med hverandre, flokken har stor grad av samarbeid og lite konflikter. Ulvemor og ulvefar er flokkens naturlige ledere, rett og slett fordi de er foreldredyr, ikke fordi de har «tiltvunget» seg makt gjennom dominans.

L. David Mech har senere gått tilbake på sine tidligere påstander om «alfa» og lederskap og har gjennom flere intervjuer og artikler forsøkt å rette opp sine feilaktige påstander.

Hva sier forskning om hunden?

Er det noe forskning har slått fast en gang for alle, så er det at hunder ikke er flokkdyr. For å kunne kalles for flokkdyr, er det en del kriterier som må oppfylles.

– Ulver er flokkdyr fordi:

– En flokk består av en kjernefamilie mor/far og deres avkom

– Ulver er monogame, ulvetisper har løpetid 1 gang i året.

– Hele flokken tar seg av avkom

– Ulver er aktive jegere

Hunder har ikke samme struktur.

– Hunder lever i små grupper, og de er ikke i slekt med hverandre. De søker sammen og splittes for å danne nye grupper – slik at de får dekket de behovene som er relevant for seg.

– Hunder er ikke monogame og tisper har som oftest 2 løpetider i året.

– Hos hunden er det som regel bare tispa som tar seg av valpene.

– Hunder er ikke aktive jegere, men spiser stort sett alt de kommer over.

Har dette betydning for hvordan man trener hund?

Ja, jeg tenker at det har det i aller høyeste grad. Alle som går kurs hos meg, har hatt meg på hjemmebesøk hos hunder med adferdsutfordringer eller hørt meg på foredrag, har fått høre at jeg hele tiden maser om «det helhetlige bildet» – altså det må ligge en grunnleggende forståelse av hundens naturlige adferd i bunnen av et hvert hundehold, for å forstå hvorfor hunden oppfører seg som den gjør.

Vi vet nå at hunder ikke er flokkdyr (en familiegruppe som holder sammen til en av foreldredyrene dør), men de søker sammen og splittes opp igjen når behovet melder seg.

Vi vet også at ALT fra naturens side handler om å spare på resurser. Dersom hundene skulle forholdt seg til dominansteorien med en overordnet «alfa» i flokken, ville det betydd en kamp med potensielle store skader eventuelt død hver gang det skulle dannes en ny gruppe. Det ville vært lite hensiktsmessig.

Har ikke hunder dominans i det heletatt?

Jo, hunder har også dominans, men ikke slik vi liker å tenke på saken. Hunder søker ikke etter å være «flokkens» leder, men i en gruppe hunder har alle en dominans for hvert sitt område. Dette vises svært godt her i huset hvor jeg har 4 hunder. En er klart dominant når det kommer til lek, en er klart dominant når det kommer til valg av soveplass, en er klart dominant når det kommer til jaktinstinkt og en er klart dominant når det kommer til kos.

Siden disse områdene ikke griper inn i hverandre, kan hundene fint leve stille og rolig seg i mellom. Det som kan skape en dominant situasjon mellom hunder, er når to hunder ønsker samme resurs, f.eks samme leke. Da vil det oppstå en kamp enten psykisk eller fysisk, hvor den ene til slutt må avgi resursen.

Og hva har så dette med hundetrening å gjøre da?

Vel, slik jeg ser det, kan vi nå legge bort vår «alfarolle» i hundeholdet. Vi er allerede den dominerende part i forholdet. Det er knapt noe annet dyr vi mennesker kontrollerer mer enn hunder. Vi bestemmer når de skal få gjøre fra seg, når de skal spise, når de skal få gå tur, når de skal legge seg, for å nevne noe.

Hunder vet også utmerket godt at vi tilhører en annen art enn dem, og av den grunn kan vi heller aldri bli deres «flokkleder». Vi er en del av deres familiegruppe, på samme måte som de er en del av vår. Verre er det ikke.

Nå skal jeg sette haka frem for slag og komme med følgende påstand: Alle som baserer hundetrening på lederskap og dominans, baserer dette på en regelrett usannhet. Usannhet fordi vi nå vet at opphavet til denne teorien tar utgangspunkt i observasjoner fra 1947 gjort på tilfeldig valgt ulv i fangenskap, og som siden har vist seg å være feil.

Hunder vet også utmerket godt at vi tilhører en annen art enn dem, og av den grunn kan vi heller aldri bli deres «flokkleder»

Jeg tenker det blir litt som et mattestykke der de oppgitte parameterne er feil i utgangspunktet. Det hjelper lite hvor god du er til å regne, svaret du kommer frem til, vil være – feil…

Hvis lederskap og dominansteorien er feil, hvorfor fungerer den da?

Svaret på det gir seg vel egentlig selv, det er treningsmetodene som blir brukt og her kommer boka til oberst Konrad Most inn i bilde.

Forskning viser at hunder gjør det som lønner seg for dem. Hvis de kan gjøre noe som gjør at de unngår straff eller en eller annen form for ubehag, vil de naturligvis gjøre det. Noen hunder lar seg ikke «knekke» så lett, men da er løsningen «en hund som ikke hører, trenger bare en hardere hånd». Lar heller ikke det seg gjøre, blir hunden som oftest avlivet som «gal».

Det som i virkeligheten har skjedd, er at vi har presset frem situasjonen gjennom vårt «lederskap og dominans» – vi gir ikke hunden mulighet til å velge annet enn at den til slutt må si i fra.

Hunden er menneskets beste venn, sies det. Men er vi hundens beste venn? Hva er det vi gir tilbake til vår beste og mest lojale venn når vi hele tiden skal dominere den i ett og alt?

En ekvipasje – hund og hundeeier/hundefører – er et team, slik jeg ser det. Et team er ikke en som setter seg i førerstolen og driter nedover på makkeren og tvinger den til å «plukke opp møkka». Et team består av to likeverdige samarbeidspartnere som jobber for hverandre og for at de skal sammen skal oppnå best mulig resultat. Jeg tenker dette gjelder enten du er brukshundeier, jeger eller bare en hundeeier til en helt vanlig familiehund.

Så mitt råd blir derfor: Skal du gå kurs, eller du får råd og anbefalinger om å ta kontroll og dominere bikkja – styr unna den type oppdragelse. Vi vet så mye bedre nå. Ta heller utgangspunkt i det du allerede vet: Hunden gjør alltid det som lønner seg for den. I stede for å straffe hunden fordi den ikke sitter – helt til den til slutt bøyer av og setter seg for å unngå straff, belønn heller at den setter seg naturlig. I stede for å straffe en hund som hopper – belønn når den har alle 4 labben i bakken. I stede for å straffe en hund som bjeffer – belønn den når den reagerer på en lyd men er stille.

Det handler om å endre vårt fokus, se etter hva vi ønsker og belønne der etter. Det handler om å bli din hund’s beste venn.

–