Hva slags utdanning har du?

Det å få seg en utdanning, er etter mitt syn noe av det viktigste en kan gjøre med livet sitt. Ved siden av hund, er en av mine store lidenskaper; biler. Det er noe som har vært med meg helt fra jeg kunne stavre og gå. For meg var det derfor naturlig å velge bil som retningslinje, den gang jeg kom dit at jeg skulle ta et yrkesvalg.

Jeg tok utdanningen som bilmekaniker, men formaliserte aldri lærdommen i form av et fagbrev. Det er en av grunnene til at jeg ikke jobber med bil i dag. Jeg server og reparerer husstandens biler, og jeg vet at jeg på den mekaniske delen av bil, leverer like godt kvalitetsarbeid som man får utført på et verksted. Jeg har også gått til anskaffelse av det spesialverktøyet mine biler trenger for å få utført reparasjoner på riktig vis – men, det gjør meg ikke til en bilmekaniker av den grunn.

Jeg synes det er ok og gjøre litt oppussing i huset fra tid til annen. I en annen forbindelse hadde jeg en faglært snekker innom for å vurdere en større jobb jeg følte jeg hverken hadde kunnskap eller kapasitet til å utføre. Når han så oppussingsjobben jeg har gjort her hjemme, sa han følgende: «Fy f..n, Jan, du presser en profesjonell snekker til å yte max». Når jeg spurte han hva han mente med det, var svaret at jobben – kvalitetsmessig – kunne like gjerne vært utført av en fagmann og ikke en hobbysnekker som meg. Når det kommer til oppussing, er jeg selvlært og baserer det jeg gjør på prøve- og feile-metoden. Derfor kommer jeg aldri til å kunne kalle meg en snekker eller tømrer.

Jeg har noen år bak meg hvor jeg livnærte meg som fotograf. Jeg tok noen grunnleggende kurs slik at jeg lærte å bruke kamera som et verktøy, jeg lærte meg lyssetting og jeg lærte meg komposisjon av bilder. Jeg har til og med lært meg å bruke redigeringsprogrammer for å løfte kvaliteten i bildene mine ytterligere enn det kamera klarer å prestere. Men, jeg har aldri formalisert min kunnskap gjennom et svennebrev eller fagbrev, og kan derfor ikke kalle meg for fotograf.

Så hvem er du?

Jeg har 20 års erfaring fra bilbransjen, og jeg har tatt fagbrev i reservedelsfaget, altså jeg har formalisert min kunnskap på bil innen en gren av bransjen. Denne kunnskapen benyttes fortsatt i dag – selv om jeg er ute av bransjen – da jeg f.eks skal lete frem riktige deler til egne biler før reparasjon.

Jeg har også gjort noe med min interesse for hund. I 2015-16 satte jeg meg på skolebenken for å lære om hund, hunders adferd og trening av hund. Jeg ble sertifisert hundetrener med spesialfelt innen adferd. Jeg har siden den tid hatt flere påbyggingskurs innen hundetrening, adferd og aggresjon hos hund, og nå setter jeg meg på skolebenken for å få ytterligere kunnskap og sertifisering innen hund og adferd. Med denne faglige bakgrunnen har jeg gjort hund til min leveveg, men selv om jeg jobber daglig med hund merker jeg at det til stadighet er rom for ny kunnskap og mer faglig påfyll.

Ville du ansatt meg?

I hvilke av de ovenstående kategoriene hadde du kontaktet meg for å få utført en jobb? Ville du latt meg skru på bilen din? Kanskje byttet lyspærer, ja, men hva med bremser, styring, forstilling? Sikkerhetsrelaterte greier som kan ha en direkte innvirkning på deg og/eller din familie som skal kjøre sammen med deg i bilen? Gjennom mitt fagbrev i reservedelsfaget vil jeg fint kunne finne delene du har behov for til reparasjonen, men ville du vært trygg på at jeg som ufaglært hadde montert delene etter forskriftene?

Hunder lever i «vår verden». En menneskeskapt verden som for dem ikke skaper det minste snev av fornuft. Det fører til at man kan oppleve adferdsutfordringer, fordi hundens naturlige adferd er på kollisjonskurs med vår oppfatning av hva vi forventer eller mener er det rette.

Om du skulle pusset opp kjøkkenet eller badet – ville du kontaktet meg? Jeg har jo fått en tilbakemelding fra en kvalifisert tømrer om at jeg leverer jobber som ved første øyekast kan se ut som om den er utført av en fagmann. Men, ville du vært trygg på at jeg kjente til alle nødvendige forskrifter som er så viktig å legge ned i grunnarbeidet før man dekker til det hele og får det til å se pent ut?

Eller hva om dine barn skal døpes, konfirmeres eller du selv skal gifte deg. Ville du kontaktet meg, da? Du vet at jeg har flere år bak meg med et fotoapparat i hendene, at jeg kan både lyssette og komponere bilder, samt redigere i etterkant. Men, det du ikke vet, er at jeg aldri fotograferer mennesker. Jeg har fotografert biler, natur og hunder. Om du kontakter meg for et fotooppdrag av en merkedag, er jeg ydmyk nok til å takke nei, selv om du tilbyr meg en klekkelig sum med penger.S

Skal merkedager foreviges, skal du benytte fagfolk til jobben, ikke en amatør som meg.

Kan denne lange innledningen linkes til hund?

Ja, kan den ikke det da? Hunder lever i «vår verden». En menneskeskapt verden som for dem ikke skaper det minste snev av fornuft. Det fører til at man kan oppleve adferdsutfordringer, fordi hundens naturlige adferd er på kollisjonskurs med vår oppfatning av hva vi forventer eller mener er det rette.

Når disse situasjonene oppstår, kontakter man gjerne en hundetrener for å få bukt med utfordringen. Og det er her vi risikerer å gå i baret, og det skikkelig. Det å være hundetrener eller adferdskonsulent er ingen beskyttet arbeidstittel – så hvem som helst som kan si at hunden har et hode, 4 bein og en hale, kan kalle seg for hundetrener. Hvis personen i tillegg får hunden til å sitte og deretter ligge, besitter vedkommende en kompetanse på området. Men: Vi vet ingenting om metodene som har blitt benyttet, vi vet ingenting om hvilke verktøy som er tatt i bruk og vi vet ikke om treningen som er utført er lagt opp slik at den er til det beste for hunden.

Om du havner i en kinkig situasjon med hunden din, hvem vil du benytte deg av for å løse situasjonen? Vil du da benytte en som har litt basic kunnskap gjennom noen enkle kurs, men aldri har valgt å formalisere kunnskapen sin? Vedkommende kan sikkert være dyktig innen visse grener, men sannsynligheten vil være stor for at hen kommer til kort på ett eller annet punkt.

Ville du valgt å gå til den selvlærte praktikeren som får så gode skussmål fra andre? Hen som har «sett lyset» helt på egenhånd og derigjennom har klart å hjelpe noen hundeeiere til en bedre hverdag? Selv om det har gått på bekostning av hva som er til det beste for hunden?

Eller ville du gått til hen som har masse teoretisk utdanning men aldri har jobbet praktisk med en hund. En som kan fortelle deg hvordan du skal gjøre i teorien men ikke i praksis?

Det finnes en grunn til at det er noe som heter fagutdanning

Jeg tenker at dersom man skal bli god til noe, må man hele tiden søke ny kunnskap, og klare å omsette denne til praksis. Det er hele tiden en utvikling på gang, det handler om å forsøke å henge med på denne så godt som mulig, og det gjelder uansett hvilke bransje man tilhører.

Med en fagutdanning knytter man seg til et fagmiljø og man får se hva som ligger «under overflaten». Man får en forståelse av hva som må til, hva som må legges til grunn for å oppnå resultater og man får tilgang til ny, viktig og oppdatert viten.

Hvis en som er bilmekaniker tar tilleggsutdanning som systemtekniker, må vedkommende ta jevnlige oppfølgingskurs for å være oppdatert og for å få beholde sin sertifisering.

Hvis en tømrer får seg en våtromssertifisering, må også denne jevnlig fornyes, samtidig som vedkommende får oppdateringer om nye og forbedrede produkter som kan gjøre jobben både enklere og raskere, og ofte med et bedre resultat.

Når bilen er ferdig reparert eller huset er ferdig oppusset, skal objektene kanskje selges. Da kontaktes gjerne en fotograf og det oppstår et tverrfaglig samarbeid som flere kan dra nytte av. Alle sitter på unik fagkunnskap innenfor sitt felt og resultatet blir til det beste for deg som eier.

Så også når det kommer til hund:

Er det praktisk trening du er ute etter, velg deg en hundetrener som har den nødvendige fagkunnskapen og benytter de mest oppdaterte metodene for å trene hund.

Er det adferdsutfordringer du sliter med, kontakter du en adferdskonsulent som kan dokumentere at den nødvendige kunnskapen som skal til for å hjelpe hunden.

Noen ganger er det nødvendig å hente inn hjelp fra andre fagpersoner, som f.eks veterinærer for å komme i mål, og vi får et tverrfaglig samarbeid. Men, formålet er at resultatet skal bli til det beste for din hund.

Hunden er menneskets beste venn. Når det oppstår en situasjon og du føler du har behov for hjelp – hvorfor skal du da velge andre enn de fagpersoner som kan dokumentere sin kunnskap? Din hund fortjener det beste, gjør den ikke?