Når morrasturen bare blir trist

I mitt forrige leserinnlegg stilte jeg spørsmålet om du som hundeeier er ditt ansvar bevisst. I innlegget kom jeg med noen eksempler på hva jeg anser som uansvarlig hundehold. Ett av eksemplene jeg nevnte var dette: «Å sette hunden fra deg utenfor butikken når du bare skal gjøre en kjapp handle, er ikke bare direkte uansvarlig men også ulovlig.»

Dette eksempelet er hentet fra egen erfaring og dagen startet som en helt vanlig dag. Jeg «skulle bare» ta den vanlige morgenturen med en hund jeg passet og 2 av mine egne. Under veis på turen kommer en ganske «romslig» hund og gyver løs på mine to. Madammen, som var med på turen, fikk berget unna hunden vi passet, slik at ikke den ble involvert i hendelsen.

Jeg jobber også som hundelufter, og har vært oppi slike situasjoner tidligere, og i de aller fleste tilfeller klarer jeg å unngå denne type konfrontasjon ved å stoppe opp og stå i ro, stille egne hunder opp med siden til den løse hunden og gi slakk i båndet, slik at jeg på den måten bruker så mye som mulig av hundens naturlige språk til å unngå bråk. Men denne gangen gikk det ikke, det ble et skikkelig basketak.

Veterinærbesøk og legevakt

I kampens hete ser jeg at bakbeinet på min ene hund henger fast i kjeften på den andre hunden og jeg ser det kommer blod. For å minimere skadene, tar jeg tak i kjevene på hunden og bryter den opp såpass at jeg får benet til min hund fritt.

På dette tidspunktet hadde den andre hundens eier kommet til, vi fikk skilt kamphanene og de tok den med seg vekk.

Jeg måtte ha begge mine hunder til veterinær for undersøkelse, siden jeg hadde sett blod på den ene og ikke fikk lov til å undersøke området hvor den hadde blitt bitt. Veterinærundersøkelsen viste at den ene av mine hadde klart seg uten fysiske skader, og den andre hadde blitt bitt i låret, punktert hud og rift i muskel. Ikke de mest alvorlige skadene altså. Dersom dette skulle ha skjedd om jeg hadde vært på tur med mine to småhunder, en Yorkshire Terrier og Dansk Svensk Gårdshund, kunne resultatet ha sett helt annerledes ut – så vi var heldige tross alt.

Selv fikk jeg rifter i venstre hånd og avrevet negl på høyre tommel og måtte på antibiotika og ha «obligatorisk» stivkrampesprøyte siden det var lenge siden forrige dose.

Uansvarlig hundehold

Bare så det er sagt, jeg har ikke et vondt ord å si om hunden som angrep og uhell kan selvsagt skje. Jeg kjenner litt til den hunden fra før, den er usikker og lite sosialisert. Det kan være en av flere underliggende årsaker for at den responderte dårlig på mitt forsøk med dempende signaler.

Slik jeg ser det, ligger hele ansvaret for denne hendelsen på hundens eier, og her kommer det jeg skrev i innledningen om å sette fra seg en hund utenfor en butikk til betydning. Det er ikke bare utenfor en butikk det er uansvarlig å sette fra seg en hund, men også utenfor eget hus. Ved nærmere ettersyn, viser det seg at hunden har stått i bånd ute, uten tilsyn, og båndet den sto i var så dårlig at det knapt nok var dugende til å holde igjen en Chihuahua.

Etter min mening har hundens eier i dette tilfellet opptrådt uansvarlig ved å gå i fra en dårlig sikret hund. Eier har heller ikke i ettertid tatt kontakt for å høre hvordan det har gått og heller ikke tilbudt å gjøre opp for seg. Det virker nesten som om de fraskriver seg hele ansvaret for hendelsen.

Fysiske sår gror, men hva med de psykiske?

Når det kommer til fysiske skader, så er jeg ikke veldig bekymret. Med godt og riktig stell, gror skadene.

Mine hunder utgjør en viktig del av min hundejobb, da de så å si daglig brukes som sosialiseringspartnere i hundeluftetjenesten og figuranter for andre hunder som jeg har på kurs eller i konsultasjoner.

En slik hendelse kan bety mye ekstra jobbing for min del, da mine hunder kan få dårlige assosiasjoner til andre løse hunder. Så langt tyder det på at det har gått bra og at hendelsen har hatt liten eller ingen betydning for mine og det er jeg veldig glad for. Det er nemlig ingen selvfølge at det går slik.

Hvem får gå tur med hunden din?

Denne hendelsen er bare en av mange der ute, og den er – heldigvis – ikke av de mest alvorlige. Men hyggelig var den likevel ikke, og etter mitt syn var den også totalt unødvendig om hundeeier hadde vært sitt ansvar bevisst.

Endre tekst og plassering eller fjern boksen. Evt legg til flere slike ( snarvei C og Quotebox). «Author» trengs ikke fylles inn.

På den annen side, til «alt hell» rammet dette meg og mine hunder og vi kom relativt bra fra det. Men, hva om det hadde vært en 12-13 åring eller en person godt opp i alder som hadde vært på tur og opplevd dette? Eller en mor/far med barnevogn og hund for den saks skyld? Slike hendelser kan oppleves som traumatiske. Hvis den som lufter ikke tør eller av andre grunner ikke klarer å gripe inn og bryte opp, men blir stående hjelpeløs og se på at hunden får en real dose juling, så vil det bare forsterke det negative i opplevelsen.

Dette vil igjen føre til at gleden med å gå tur med din beste venn forsvinner og du kommer til å gå rundt og engste deg for nye liknende hendelser i lang tid fremover.

Jeg vil derfor be deg om å tenke deg om når du sender andre ut på tur med din hund. Vær en ansvarsbevisst hundeeier og sørg for at din hund får en tur med noen du stoler på og er trygg på at klarer å håndtere en slik situasjon dersom den skulle oppstå.

Som hundeeier har vi stort ansvar – også for omgivelsene våre

At en hund sliter seg, kan selvsagt skje alle, og det har skjedd meg også – jeg er ingen unntak fra regelen. Men, jeg tenker at dersom vi som hundeeiere opplever dette, må vi ta lærdom av det slik at det ikke skjer igjen. Det er hva det handler om når det er snakk om å være en ansvarlig hundeeier.

Det vil med andre ord si, at hunder ikke under noen omstendigheter skal stå ute uten tilsyn uten at de er forsvarlig sikret, da aller helst i en eller annen form for inngjerding.

Påfører min eller din hund skade på en annens hund, må vi stå til ansvar for dette. Det betyr at det minste vi kan gjøre, er å dekke utgiftene som den andre hundens eier måtte få som følger av skadene, og ikke minst være ydmyk nok til å beklage det som har skjedd og spørre hvordan det går. Stille opp og gjøre hva man kan for å unngå at slikt skal skje igjen.

Men hva betyr så det, slik i praksis? Jo, det kan bety at begge hundeeiere bør begynne å bygge nye gode relasjoner mellom hundene. Gjennom fellesturer med god avstand i starten for så over tid gradvis minske den kan være et godt sted å starte.

Det er også viktig å finne ut hvorfor egen hund har gått til angrep på en annen. Er det fordi den er usikker, og i så fall – hvorfor er den usikker? Har den et svært høyt stressnivå – hvorfor har den det? Har den blitt undersøkt for smerter – og er den i så fall under behandling for dette? Har den hatt dårlige assosiasjoner med andre hunder? Er det andre årsaker til at hunden opptrer på den måten?

Om uhellet er ute, så er det vårt ansvar som hundeeiere å finne ut hvorfor og ta de nødvendige grep – altså jobbe med de utfordringene som oppstår.

Det skal ikke være slik at folk ikke tør ta med seg sine hunder forbi visse områder i frykt for å bli angrepet av løse hunder. Det er vårt ansvar som hundeeier å begrense så langt som over hodet mulig at dette skjer.

Vet vi at vi har hunder som kan utagere mot andre, må vi ta hensyn til dette og tilrettelegge der etter slik at den personen vi møter føler seg trygg. Som hundeeier mener jeg at du må sette deg inn i andre menneskers «tanker». Still deg selv spørsmålet: Hvordan ville jeg følt hvis…

Ta hundeholdet ditt på alvor og vis at du tar ansvar om uhellet skulle være ute. Som hundeeier må vi passe på og gjøre hva vi kan for at alle i våre omgivelser føler seg trygge når våre hunder er ute eller om vi er ute på tur.

Selv fikk jeg rifter i venstre hånd og avrevet negl på høyre tommel og måtte på antibiotika og ha «obligatorisk» stivkrampesprøyte siden det var lenge siden forrige dose.