Full fest med Børli i fokus på Junikveld

Minnet etter Hans Børli lever i beste velgående, viste et stort hav av mennesker som møtte opp på Junikveld.

Langt og lengre enn langt inne på skogen, kommer man til slutt til Oppistun Børli, som besøkes av mange hver Junikveld. Slik var det også i år, og været kunne man ikke vært mer heldig med.

Ulike talere og musikere fikk stå på scenen, men Børli går igjen i alt. Noen kjente ham også, for eksempel Anne Eriksdatter Bye.

– For meg er det spesielt å stå her. Min far Erik Bye og Hans ble gode venner, og noen ganger fikk jeg være med pappa på jobb, fortalte hun om.

– Jeg minnes prat om både dikt og livet. Og jeg krøp under kjøkkenbordet etter å ha blitt servert rød saft. Under der husker jeg lukten fra to piper som noe fint.

Ingen mobildekning

Eva Nordlund var også på besøk og på scenen, fortalte om å lese politikk og poesi gjennom Børli lenge før hun skjønte ordene politikk og poesi.

Servering ble det også på Junikveld, men dette var så langt inne på skogen at Max Ivan ikke kunne ta imot kortbetaling eller Vipps.

Her inne på skogen er det som kjent ikke noe dekning, så i stedet var det mange som kunne vente seg et Vipps-krav dagen derpå.

– Vi er tross alt inne i Børlis land, og han brukte ikke slik, sier Maxine Lindkjølen, som hadde en travel dag i solsteiken.

Men noen skogens dikter er det ingen som vil si at han var, og det ville heller ikke Børli selv.

Dikt gjort om til bilder

Børli-selskapet og Elverum fotoklubbs prosjekt fikk også oppmerksomhet på denne dagen. Juryleder i fotoklubben, Tom Spjeldnæs. Et dikt av Hans Børli som skal tolkes i bilder var blitt stilt ut, noe mange ville se på.

– Bildet til «Menneskets hender» tatt av Vegard Hanssen vant konkurransen, og vi fikk napp på hele 64 fotografer rundt om i landet. Vi skal ikke kalle ham skogens dikter vi heller, men vi er også hedmarkinger fra skogen, og vi liker Børli, forteller Spjeldnæs.

Nå er det lyst ut ny konkurranse, og Hans Børli blir tema igjen. Da blir det nye bilder å vise frem neste år.

– Jeg synes også arrangementet er helt fantastisk. Jeg var her for første gang på onsdag, og dette blir heller ikke siste gang. Jeg kommer gjerne igjen, legger Spjeldnæs til.

– Man blir frelst

Ingun Aastebøl og Anne Huse fra Hans Børli-selskapet koste seg også maksimalt på en fin Junikveld.

– Vi er helt sikre på at det er flere her i år, og da var vi 800. Jeg har også stått mye i porten og ønsket velkommen, og det høres også ut som om mange ikke har vært her før. Det er det sikkert mange grunner til, men man reiser jo ikke tilfeldig forbi her, sier Aastebøl.

I stedet er visst dette et sted som åpenbarer seg som en katedral etter å ha kjørt langt inne i skogen.

– Man blir frelst når man kommer hit, mener Anne Huse.

– Her skjønner man mer av Hans Børli, og at det kunne bli en dikter av ham etter å ha vokst opp her. Men unike mennesker blir født overalt, sier Aastebøl.

De synes det er både positivt og negativt med et sted uten dekning. Det negative er mindre sikkerhet hvis noe skulle skje, men det positive er at folk lar mobilen være i lomma. Det er terapi for kropp og sjel, konkluderer de med.

– Dette er et sted som samler så mange folk, og som har nogen lunde samme interesse. Vi ser at det som skjer fra scenen berører folk, sier Huse.