«Jul i Eidskog»- det lokale julemagasinet

Møt her Eidskogens tre store juleentusiaster i en snøballkrig av god kreativitet og latter, men også med et åndelig budskap.

Høstkvelden er mørk. Stille synger skogen imot meg der jeg går mot huset til Solveig Grepperud. Der inne i boligen venter tre effektive kvinner på meg. Det er husets eier, Solveig, vår sogneprest, Bettina Eckbo og Gro Rudberg.

–Det blir jul i år også!

Stemmene til jentene roper i kor, og det er lett å se at disse damene allerede er i full gang med noe av det beste for mange eidskoginger, nemlig magasinet «Jul i Eidskog.»

Stuen til Solveig er varm og vennlig, og jeg blir innhyllet i julestemning, selv om kalenderen viser oktober.

–Når startet tradisjonen med julemagasinet?

– Dette er det 53. året. Vi føler et ansvar, på en god måte, til å overta stafettpinnen og føre en fin tradisjon videre. Hvert år prøver vi å gjøre «Jul i Eidskog» enda bedre enn det var året før.

Bladet har vært gjennom flere forandringer opp gjennom årene og da jubileumsutgaven skulle trykkes ble det gulldekor.

– Gulldekoren startet med jubileumsutgaven. Tilbakemeldingene var veldig gode. Da tenkte vi at dette kan jo fortsette! Derfor kommer leserne til å få kjøpe et magasin som ikke bare inneholder interessante reportasjer og spennende tekster, men som også er noe som pynter bordet når man legger det ifra seg. Et «papirbidrag til julepynten», rett og slett. Fint å lese, vakkert å se på!

– Hvilke er bidragsyterne til magasinet?

– Det er forskjellige bidragsytere. Vi pleier å skrive vårt ønske til folket i Eidskog om at vi ønsker stoff til det kommende julemagasinet i menighetsbladet. Dette blir det skikkelig dugnad av, og vi får inn veldig mye bra. Det er så flott å få oppleve at bygdefolket engasjerer seg, både med tekster og bilder. Vi tenker at magasinet også kan virke samlende på folk i bygda. Ofte er det også artikler herfra som er samtaleemne ved sammenkomster. Mange ønsker å vite mer om julefeiringen før i tiden også, og da kan eldre utgaver av «Jul i Eidskog» fungere som de fineste oppslagsverk! Gamle tekster kommer til nytte, til glede for nye lesere.

«Jul i Eidskog» er et populært magasin som selger bra, og overskuddet går tilbake til bygda.

– Pengene som kommer inn går i første rekke til å finansiere trykkingen av magasinet. Det er viktig for oss at det blir på en måte vi alle kan være stolte over. Vi har i fra i fjor forandret på papiret. Det har blitt i nostalgisk stil, tykkere og mattere. Rett og slett også i en enda bedre kvalitet. Da trykkeriet er betalt, går overskuddet til menighetsbladet.

Rikdom i form av penger blir det lite av for de tre damene som står bak utgivelsen, men responsen, tilbakemeldinger og den sosiale biten med arbeidet gjør det hele verdt det.

– Jo, vi får massevis, men ikke i penger! Men i glede, og i visshet om at det vi gjør betyr mye for mange mennesker her i Eidskog. Det er en stor lønn at vi gjør det for bygda! Det er alltid også veldig fint og trivelig på møtene våre i forkant, hvor vi diskuterer retningen for innholdet i magasinet. Vi i redaksjonen koser oss! Lager god mat, tenner lys og dekker på omtenksomt, slik at stemningen blir bra. Det er viktig å gjøre alt så godt man kan.

På spøk pleier vi å kalle vårt samvær da for «påtvunget vennskap», men det kunne ikke blitt fjernere fra sannheten!

Latteren fyller igjen rommet.

«Jul i Eidskog» selges på menighetskontoret og i mange av butikkene i Eidskog. Kundene er mange, og flere samler på magasinet.

– Det er folk i alle aldere. Vi vet at det er flere som sparer på magasinene gjennom mange år. En kvinne fortalte at hun hadde kjøpt alle, helt fra det første nummeret. Det var utrolig hyggelig!

– Det er også mange som kjøper for å sende til slektninger og venner som har, eller har hatt, en tilknytning til Eidskog. Ofte blir det gitt som en fin julegave også. Fordi det er gode, lokalhistoriske ting å lese om der.

Det går fortsatt litt tid før magasinet er til salgs ute i butikkene og på menighetskontoret.

– Det er i salg fra 1. desember.

– Det er det nok mange som gleder seg til! Til sist så vil jeg spørre om hva som er som er det fineste, personlige i julens tegn, dere vil dele med leserne?

Gro Rudberg er den første som svarer:

– Det er å samle familien min til en varm og god julefeiring. Ja, alt som hører julen til. Og da, ikke å forglemme, «Tre nøtter til Askepott!» Den filmen er absolutt bare noe jeg må ha med meg hvert år, sier Gro, veldig overbevisende.

Jeg ser videre bort imot Bettina Eckbo som møter blikket mitt og deler sin varme fortelling:

– For meg er julen også mitt arbeid. Da tenker jeg selvsagt på kirken, og alle de gode juletradisjonene vi har der. Det er godt å dele julens glade budskap med tilhørerne, og alle skal vite at jeg er takknemlig som kan si at mitt arbeid også er min glede i julen. Dette selvsagt i tillegg til å få være sammen med min egen familie, sier hun og fortsetter:

— Når jeg står der i kirken på julaften og siste salme synges, som er salmen «Deilig er jorden», føler jeg en glede og en lykkefølelse det er vanskelig å sette ord på.

Så er det Solveig Grepperud som skal fortelle, og ordene er sterke:

– Vi må alle forsøke å skape oss en god jul! Livet byr på så mye, men jeg tenker at vi har et eget ansvar til å gjøre det beste ut av alt. Både for egen del og for andres. Når julen ringes inn og lysene er tent langs veien på Matrand imot kirken, da er det jul! Tankene mine går i stor takknemlighet til menneskene jeg har rundt meg. Men også til dem som jeg har mistet. Også i stor takknemlighet, fordi jeg hadde dem i livet mitt en gang.

Hun smiler, reiser seg opp, og setter seg foran det store flygelet. Snart klinger tonene fra «Deilig er jorden» ut i rommet. Og snart er det «Jul i Eidskog.»