550 tonn husholdningsplast sorteres feil årlig

Tidligere i år gjennomførte Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap en plukkanalyse av avfallet vi hiver.

I en hall på GIR sitt renovasjonsanlegg på Sander står en hel gjeng fra Sander IL og åpner avfallsposer. Jobben gjøres for å se hvor flinke vi forbrukere er til å sortere avfall riktig. Iført verneutstyr som gir inntrykk av at det er en åstedsundersøkelse jeg er vitne til åpnes pose for pose og avfallet sorteres ut og over i ulike bøtter merket restavfall, plast, papir også videre.

Lukten er stram og enkelte som har deltatt har hatt problemer. Og det er også noe av grunnen til at sorteringen helst foregår på kjølige årstider.

– Der fikk jeg posen med rekeskall sies det tørt fra en av plukkerne, og det humres rundt sorteringsbordet.

En plukkanalyse gjøres fra tid til annen for å fortelle GIR noe om hvor flinke vi abonnenter er til å sortere avfallet vårt. Totalt har GIR i denne plukkanalysen gjennomgått ett tonn avfall.

Petter Olsson, fagleder farlig avfall, HMS og kvalitet i GIR deltok selv i sorteringen og har siden gjort en analyse av funnene.

– Abonnentene har vært flinke til å sortere. Cirka 80 prosent av avfallet er sortert riktig når vi ser på vekt.

Plast er en utfordring

Derimot er plast en utfordring. Plasten veier ikke mye, men tar mye volum i avfallsposene, og det er mye som havner i restavfallsposene.

–Vi ser i plukkanalysen at cirka to tredjedeler av plasten havner feil, og havner i restavfall, sier Olsson.

Han har sine teorier på hvorfor så mye plast havner feil.

– Plastemballasje fra matvarer kan kanskje lukte, og vi mistenker at det derfor er lettere og hive plasten rett i restavfall på grunn av dette.

Litt avhengig av hvordan man bor så har GIR ulike innsamlingsløsninger. Bor man i enebolig har man som regel en plastsekk man skal samle plast i, og som hentes inn av renovasjonsselskapet hver fjerde uke. Bor man i borettslag eller sameier har man kanskje en nedgravd avfallsbeholder tiltenkt plast.

Plastretur

Best betalt får GIR for plast som er ren og av god kvalitet, men aller viktigst er det at den leveres inn.

– Plasten må være rengjort, men for oss er det aller viktigst at vi får inn plasten, sier Olsson.

Når mange nok ikke sorterer riktig, blir det fort mye plast som havner feil. Cirka 550 tonn med plast havner feil årlig i GIR sine kommuner. Og fordi GIR får betalt av plastprodusentene for hvert tonn plast som samles inn, så betyr det også tapte inntekter for renovasjonsselskapet. Penger som kan bidra til å holde renovasjonskostnadene for abonnentene nede.

– Plast som er ren og riktig sortert, får vi betalt for gjennom en returordning som finansieres av plastprodusentene. Med en snittpris på mellom 1000 og 1200 kroner tonnet for restavfall så betyr det at vi betaler mellom 550.000 og 650.000 kroner ekstra årlig for avfall som kunne vært utsortert, forteller Olsson.

Det som er positivt, er at GIR sin plukkanalyse viser at den plasten som er sortert riktig holder høy kvalitet. Men mengden plast som sorteres riktig må økes.

– Norge har satt seg mål at 70 prosent av plasten skal sorteres og resirkuleres innen 2035, og tallet skal enda høyere etter hvert, så der har vi en jobb å gjøre, avslutter Petter Olsson i GIR.