– Besøksforbud i seks måneder er nødvendig, sier tingretten

En eidskoging forbys å oppsøke, forfølge eller på annet vis å ta kontakt med en lege i Kongsvinger. Årsaken er at han skal ha fremsatt trusler som påførte legen frykt for både egen og sin families sikkerhet.

Besøksforbudet som tingretten har ilagt eidskogingen, gjelder for seks måneder. Mannen er ifølge sin advokat Usama Ahmad siktet for trusler mot «særskilt utsatt yrkesgruppe, helsepersonell».

– Besøksforbud på seks måneder er nødvendig for å sikre fornærmedes interesser, slår tingretten fast.

Nødvendig

Tingretten er enig med påtalemyndigheten om at det foreligger en nærliggende og reell mulighet for at mannen vil kunne utsette legen for straffbare handlinger i form av trusler eller hensynsløs adferd, eller på annen måte krenke hans fred.

Det konkluderes derfor med at det er nødvendig med besøksforbud:

«Han forbys å oppsøke, å forfølge og på noe vis å ta kontakt med legen, verken personlig eller gjennom telefon, tekstmelding, epost eller annen elektronisk meddelelse, brev, postkort eller annen skriftlig meddelelse gjennom tredjemann».

Legen ønsker ikke å kommentere saken til Mitt Kongsvinger/Mitt Eidskog.

Politiadvokat Wigdis Hjalmarsen i Innlandet politidistrikt har, på grunn av ferieavvikling, ikke anledning til å si noe om verken hendelsen som førte til besøksforbudet eller andre omstendigheter knyttet til saken.

Nektet sykmelding

Det var påtalemyndigheten som i utgangspunktet ila mannen besøksforbudet, men eidskogingen stilte krav om rettslig prøving. Slutningen fra tingretten, som opprettholder besøksforbudet, er ikke anket inn for lagmannsretten.

– Han er ikke enig i tingrettens slutning om ileggelse av besøksforbud, men har etter råd fra meg valgt å akseptere avgjørelsen, sier advokat Usama Ahmad.

I sin vurdering legger tingretten avgjørende vekt på legens forklaring om hvordan han tidligere i sommer opplevde én konkret konsultasjon med eidskogingen. I den forbindelse vises det til legens forklaring i en politianmeldelse.

I anmeldelsen kommer det frem at eidskogingen ble nektet sykmelding fordi legen karakteriserte ham som helt frisk.

Det var etter dette at eidskogingen skal ha blitt truende. Ifølge anmeldelsen sa han at han skulle hevne seg mot legen utenfor. Det legen oppfattet som trusler, ble fremsatt da eidskogingen var på vei ut.

Legen har beskrevet situasjonen som skremmende, blant annet fordi han mener eidskogingen kan være voldelig.

– Ut fra anmeldelsen fremgår det at fornærmede frykter flere hendelser fra siktede mot seg selv og sin familie, heter det i kjennelsen fra tingretten.

– Min klient var fra før siktet for vold i nære relasjoner og har i den forbindelse vært varetektsfengslet. Det som ble oppfattet som trusler om hevn under legekonsultasjonen i juni, har sammenheng med legens tidligere engasjement i den saken. Det er for øvrig verdt å merke seg at han ikke erkjenner straffskyld for voldsanklagene, sier Usama Ahmad.

Kollega rekognoserte

I rettens kjennelse går det frem at legen, etter at pasienten hadde forlatt konsultasjonen, søkte råd hos politiet med tanke på beskyttelse.

– Fornærmede visste ikke hvordan han skulle beskytte seg den dagen, fordi han ikke visste om pasienten var utenfor, heter det i kjennelsen – hvor det også kommer frem at en kollega gikk i forveien for å sjekke om eidskogingen faktisk ventet på legen utenfor. Det gjorde han ikke, og legen kunne derfor gå til bilen sin.

Det legges til grunn at fornærmede frykter at det kan skje noe han ikke er forberedt på, og at måten truslene fremkom på fortsatt «henger i ham».

Dersom det oppstår en situasjon der eidskogingen trenger helsehjelp, for eksempel akutt, så ønsker legen bistand fra politiet.

– Retten finner at besøksforbudet er et hensiktsmessig og nødvendig tiltak av hensyn til fornærmede som skal beskyttes, og at det ikke er mer omfattende enn at det likevel gir tilstrekkelig beskyttelse, slår tingretten fast.

Taushetsplikt

Eidskogingen hevder at legen har brutt taushetsplikten sin i kjølvannet av hendelsen. I den forbindelse peker retten på at ikke alle opplysninger som helsepersonell kjenner til er omfattet av taushetsplikten:

­– Å bli utsatt for straffbare handlinger vil i seg selv ikke omfattes av taushetsplikten. Det er kun helsepersonellet som kjenner til sakens detaljer som må vurdere om deler av opplysningene er underlagt taushetsplikt, og i så fall hvilke. Opplysninger som ikke omfattes av taushetsplikten kan fornærmede fritt forklare seg om til politiet. Fornærmede har i denne saken tatt en slik beslutning og anmeldt hendelsen. Retten kan ikke se at det foreligger brudd på taushetsplikten, heter det i kjennelsen.

Besøksforbud skal alltid gjelde for en bestemt tid og høyst ett år av gangen. I denne saken mener tingretten at seks måneder er passende. Besøksforbudet kan forlenges dersom fornærmede ber om det.

– Aldri truet selv

Fastlege og allmennlege Ragnhild Dybvig er leder i Hedmark legeforening. Hun kjenner ikke til saken i Kongsvinger.

– Jeg har aldri blitt truet selv, og har heller ikke inntrykk av at mine kolleger blir det i særlig stor grad. Samtidig er jeg klar over at vår yrkesgruppe kan komme borti ubehagelige situasjoner med ustabile pasienter som kan utagere. Det er ikke vanlig, men skjer nok innimellom. Vi er bevisste på nettopp det, og har håndtering av slike problemstillinger på agendaen i etterutdannings- og kurssammenheng. Der kan det for eksempel handle om hvordan kontoret bør rigges slik at legen og personalet kan komme seg ut av situasjonen, sier Ragnhild Dybvig.

– Sjelden

– Alvorlige trusler mot leger hører jeg sjelden om, men generelle trusler forekommer, sier Martin Chapman.

Han er hovedtillitsvalgt for allmennlegene i gamle Hedmark fylke. Saken i Kongsvinger kjenner han ikke til.

– Jeg har sjelden hørt om så alvorlige trusselsituasjoner mot leger at det har vært nødvendig for rettsapparatet å ilegge besøksforbud, sier han.

Chapman understreker at legeforeningen tar sikkerheten for helsepersonell på høyeste alvor:

– Legene skoleres i hvordan virksomheten kan planlegges for å takle ustabile pasienter. Det handler blant annet om utforming av lokalene til det beste for legen, øvrige ansatte og andre pasienter, sier Chapman.

– I tilfeller der pasienter er truende eller voldelige finnes det også en bestemmelse i avtaleverket om at legen kan kreve at pasienten tas av vedkommendes liste. I slike tilfeller er kommunen ansvarlig for å skaffe pasienten nødvendig legehjelp fra andre, legger han til.

Menn mest utsatt

Ifølge Den norske legeforening er det gjort flere undersøkelser rundt vold og trusler mot leger.

– Vi undersøkte dette i 1993 og i 2014. I løpet av perioden var det ingen økning i fysisk vold eller trusler om vold mot leger. Det var et overraskende funn, sier Erlend Hem.

Han er instituttsjef ved Legeforskningsinstituttet, og forteller at det også i 2021 ble publisert en studie om samme tema.

– Den viste at nesten fire av ti leger opplever å bli truet av en pasient innen fire år etter endt utdanning. Hver sjuende har opplevd fysisk angrep.

Studien omfattet to norske avgangskull med leger som ble fulgt i 20 år. Hvert femte år svarte de på spørsmål om de hadde opplevd vold og trusler fra pasienter.

– Studien viste at mannlige leger er mer utsatt for vold og trusler sammenlignet med sine kvinnelige kollegaer. De som jobber innen psykiatrien er mest utsatte. Denne studien ble gjennomført ved Avdeling for atferdsmedisin ved Universitetet i Oslo, sier Hem.