Den bortglemte buss-sløyfa

I 2016 forsvant flesteparten av bussene som kjørte innom Åbogen. Det får lokalbefolkningen til å fortvile.

Nylig ble det avholdt møte i Nordre Eidskog Arbeiderlag (NEA), der bussruter via Åbogen var et sentralt tema for møtet.

Styrets medlemmer forteller at de i mange år har forsøkt å få bussen til å returnere til Åbogen, men foreløpig uten hell.

I 2015 kjørte Kongsvinger – Charlottenberg-bussen innom Åbogen, og ut ved Matrand. I dag holder den seg på Arko-vegen, før den tar av til Skotterud.

Innlandstrafikk forteller at de vil miste flere passasjerer enn de vinner ved å gjøre om rutene nå.

Må planlegge nøye

Med dagens buss-situasjon kan lokalbefolkningen benytte seg av skolebussen på morgningen, men da må man belage seg på omtrent åtte timer på Skotterud eller Kongsvinger, som er dit bussene går. I tillegg går det en minibuss ved nitiden til Skotterud på onsdager, med retur omtrent klokken 12.00.

Inger Marie Melgård bor på Åbogen, og har ikke tilgang til bil. Hun forteller at notatblokka blir brukt mye, og at uka blir planlagt fra punkt til prikke. Hver uke benytter hun seg av onsdagens minibuss.

– Hvis jeg for eksempel skal til frisøren eller til legen, så må jeg sørge for å få begge timene mellom klokken 09.00 og 12.00. Ved siden av det så må jeg rekke å handle for hele uken, sier Melgård.

Rolf Snertingdal synes det er selvmotsigende at de blir oppfordret til å kjøre kollektivt når det ikke finnes noe tilbud.

– Det er interessant å høre på debatter på Stortinget, der det ikke er måte på hvor fint det skal være å bruke kollektivtrafikk i Norge. Det er årsaken til at dem legger på bilavgifter i landet, og det skal omtrent være kriminelt å kjøre bil. Samtidig går dette over til fylkeskommunen som sitter på pengene, men som ikke har nok midler til å sette opp gode kollektive tilbud, sier han, og fortsetter:

– Og da står vi der. Vi blir bedt av politikerne våre å kjøre kollektivt, men det finnes ikke noe tilbud å benytte seg av.

Alternativet blir å flytte

Han finner det snodig at bussen kjører Arko-vegen i stedet for innom Åbogen.

– Langs Arko-vegen så bor det nesten ingen folk. Hadde den kjørt via Åbogen, så kunne den iallfall ha tatt med seg noen folk. Da kunne det blitt generert litt billettinntekter, sier Snertingdal.

Nestleder i NEA, Dag Arne Granvold ønsker seg ikke mye, men en liten del av kaka.

– Det beste hadde vært om vi fikk ruta til Charlottenberg til å kjøre innom oss. Det må ikke nødvendigvis hver alle rutene, men kanskje annen hver time, sier Granvold, før han forteller at lysten til å bo på bygda forsvinner uten kollektive tilbud:

– Unge og eldre uten førerkort kommer seg ingen steder. En ungdom kommer seg ikke på kino for eksempel uten at noen kjører deg, ikke kommer du deg hjem heller. Før kunne man ta bussen til og fra, og da kunne man kanskje tatt seg en øl på Kongsvinger også, sier han spøkefullt.

– I NEA har vi jobbet lengemed temaet Bolyst, da det er viktig for å opprettholde bosetting i bygdene våre, sier leder i NEA, Elida Asp, og viser til at med økt busstilbud, så vil blant annet unge kunne delta på flere sosiale aktiviteter.

Snertingdal tilføyer at det blir vanskelig å bo på bygda under forholdene som er.

– Alle vi som bor på bygda kommer til et punkt der legen sier at vi ikke får lov til å kjøre bil lenger. Da betyr det at jeg ikke kan bo her lenger, da må jeg skaffe meg leilighet i sentrum, sier Snertingdal.

Skulle gjerne, men får det ikke til

Konsulent i Innlandstrafikk, Tom Sagen, har ansvar for bussrutene i Eidskog, og viser sin sympati for lokalbefolkningen.

– Jeg har full forståelse for at folk fortviler, og jeg skulle gjerne sett at det var annerledes. Det er dessverre ikke ressurser til det, sier Sagen, og tilføyer:

– I Innlandet så er det mange steder der kollektivtrafikk ikke er et alternativ. Det styres ut ifra økonomi, men først og fremst på reisetall. Vi blir oppfordret til å kjøre miljøvennlig, og da er det ikke forsvarlig å kjøre en stor buss med et fåtall av passasjerer.

Sagen tilføyer at det dessverre finnes steder i Innlandet med enda mer begrenset kollektivtilbud enn det er på Åbogen. Han forteller at det er en utrolig vanskelig kabal.

Han forklarer at alt handler om vurderinger.

– Det har blitt vist at dersom reisetiden blir lenger, så er det stor sannsynlighet for at vi taper flere passasjerer enn vi vinner ved å kjøre innom Åbogen. Folk ønsker seg kortest mulig reisevei, og målet vårt er å ha flest mulig på bussen om gangen, forklarer han.

Han sier at målet med buss er å konkurrere med bilen.

– For i det hele tatt å være med i konkurransen, så må du få ned kjøretiden. Totalvurderingen er at Åbogen dessverre er for lite, det gir for lite grunnlag til å gjøre om rutene.

– Det ble vurdert at bussene skulle gå via Åbogen, men det ble fort konkludert med at reisetiden ville øke så mye at det ikke ville slå positivt ut, sier han.

Sagen sier at det dessverre medfører at man må ofre noen, for å vinne flest mulig.

– Helt teoretisk, så sier man at ti prosent av den totale reisemengden må ha behov for at bussen kjører en avstikker, forteller han.