Eksporterer mer sagtømmer

Nye tall fra Landbruksdirektoratet viser at det er en stigende trend for eksport av sagtømmer, mens eksportvolumet på av massevirke er mer stabilt. Bransjen forklarer dette med større avvirkning i kystnære områder uten industri til å foredle det, og at visse eksportmarkeder stiller lavere krav til kvalitet på sagtømmer.

Totalt ble det avvirket 11,63 millioner kubikk med tømmer til industriformål i 2022. Så vidt over 4 millioner av dette volumet blir eksportert utenlands.

Tallene som Landbruksdirektoratet presenterte tidligere denne uka viser at det ble eksport tømmer- og trevare for nær 21 milliarder kroner i 2022. Nærmere 59% av tømmeret som ble eksportert var sagtømmer, noe som er en økning på 19 prosent fra 2021.

Lavere krav i visse markeder

Per Kveseth, CEO i Nortømmer AS, forklarer en del av økningen med at totalavvirkningen i Norge har økt. Norske sagbruk har ikke økt sin produksjon nevneverdi, og økt produksjon i skogen fører til økt eksport.

– Mye av det tømmeret som eksporteres blir avvirket i kystnære områder med lite omfang av norsk industri til å kunne foredle tømmeret. Når etterspørselen av skurtømmer er høyt ser vi at deler av tømmeret som tidligere ble klassifisert som massevirke kan brukes som sagtømmer i visse eksportmarkeder. Dette påvirker også tallene i statistikken for økt eksport av skurtømmer. Mye av dette går til Kina, men det finnes også flere sagbruk nedover i Europa som tar imot tømmer av lavere kvalitet, sier Kveseth.

– For Nortømmer som ikke eier egen industri og representerer skogeierne, er det viktig å eksportere tømmer for å opprettholde riktig balanse i tømmermarkedet. For stort utbud rett inn i det norske markedet vil medføre reduserte tømmerpriser. Eksport er et viktig verktøy for å opprettholde riktige priser til skogeierne, forteller Per Kveseth.

Tidligere var Norge en nettoimportør av tømmer, men dette har endret seg de siste årene. En av årsakene er nedbygging av massevirkeindustrien i Norge, sier Kveseth.

– Norsk industri skal få de volumene den trenger, men samtidig kan ikke norsk industri være begrensende på aktiviteten i skogen, mener Kveseth.

Han mener videre at det finnes utviklings og investeringsmuligheter for norsk industri, tømmeret er der, men man er avhengig av kapital for å løse ut store og tunge investeringer.

Mer av sagtømmeret blir foredlet i Innlandet

Når det gjelder Innlandet og i Kongsvinger-regionen sier Kveseth at også en del av tømmeret, ca 200-250 000 m3 som avvirkes her eksporteres, Innlandet er allikevel det fylket i Norge som har desidert størst videreforedling av sagtømmer med over 2 mill m3.

Også Håkon Bakken, salgssjef i Glommen Mjøsen Skog, forteller at mye av sagtømmeret som de avvirker i vårt distrikt blir videreforedlet her.

– Generelt så går det ikke så mye sagtømmer fra Kongsvinger-distriktet ut av landet, antakeligvis så er det ikke snakk om noe særlig mer enn 10 prosent av det vi avvirker, forteller Håkon Bakken.

Og lokal treforedlingsindustri er viktig for tømmernæringen ifølge Bakken.

– Den industrien som har den laveste transportkostnaden, bør normalt ha den beste betalingsevnen for tømmeret, sier Bakken.

Han sier videre at det er viktig for dem å serve den framtidsrettede lokale treindustrien med råvarer.

Massevirke går til Østfold og Sverige

Når det gjelder massevirke så går mer ut av landet.

– Cirka 50 prosent av det vi selger som massevirke går til svensk industri, mens resten går til Borregaard og Norske Skog i Østfold. Fra Kongsvinger er det kortere vei til industrien i Grums og Karlstad enn til Halden og Sarpsborg, sier Bakken.

Svensk industri tar alt av bartrær, mens norsk industri kjøper i stor grad kun gran til sin produksjon av cellulose.