Glimrende forhold for sopptur i år
Årets soppsesong er allerede i gang. Og i år er det glimrende forhold for sopptur sier soppekspert Kolbjørn Mohn Jenssen til NTB. Leder for Kongsvinger sopp- og nyttevekstforening Mette Øverby forteller at hun allerede har vært ute og kikket etter sopp.
– Det har vært en varm og tørr forsommer, som har blitt etterfulgt av rikelig med nedbør. Dette gir gode forhold for soppen, og det blir glimrende i år, sier biolog og soppekspert Kolbjørn Mohn Jenssen til NTB.
Mette Øverby, leder i Kongsvinger sopp- og nyttevekstforening støtter Mohn Jenssen.
– Soppen trenger fukt og varme for å vokse, så det været vi har hatt nå er ideelt for soppentusiaster.
Hun har allerede vært ute og sett etter sopp i distriktet. Og sanket noe har hun også gjort.
– Jeg har funnet litt skrubb i Holtberget på Kongsvinger, men egentlig har ikke sesongen startet ordentlig. Høysesong for sopp er i perioden august til og med oktober.
Stor interesse i storbyene, mindre i distriktene
Kongsvinger sopp- og nyttevekstforening består av cirka 40 medlemmer i kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue, Sør- og Nord-Odal. Foreningen har fem aktive soppsakkyndige, og leder Mette Øverby er en av dem.
Interessen for å sanke sin egen mat inkludert sopp er økende i storbyene. Men dette er ikke en trend Mette Øverby mener å se her i distriktet.
– Når jeg snakker med soppforeninger i Oslo, så snakker de om områder tomme for sopp rundt byen. Her i distriktet kan vi nærmest vasse i sopp. Trenden om å sanke mer mat selv har nok ikke nådd helt hit Jeg vet ikke hva det skyldes, men jeg skulle jo tro at det er større interesse for det nå i trangere tider.
Foreningen arrangerer flere felles soppturer for medlemmer og andre interesserte i løpet av sesongen. De har også møter og gjennomfører soppkontroll.

– Vi har soppkontroll ved alle arrangement. Vi har også en egen soppkontroll på Rådhusplassen i Kongsvinger 17. september. Hit kan man komme med sopp man har plukket og er usikker på. Vi legger ut informasjon om dette på vår Facebook og Nettside, forteller Øverby.
I Eidskog har foreningen også vært i barnehager og skoler med undervisningsmateriell.
Spis kun sopp du kjenner
– Vi deler opp sopp i spiselig, giftig, veldig giftig og ikke matsopp. Noen arter er spiselige etter avkoking.
De fleste som plukker på egen hånd plukker sopparter de kjenner, forteller Øverby. Men hun understreker at det er veldig viktig at man lærer seg de ulike soppene, for mange er veldig like, og da skal man vite hvilke kjennetegn man skal se etter.
– De aller fleste plukker nok kantareller, men plukker man for eksempel traktkantarell så skal man være oppmerksom på at det kan vokse en dødelig art innimellom denne kantarelltypen, sier Øverby.

Hun forteller også om sopparter som er giftige i Norge kan ligne på populære matsopper som vokser andre steder i verden.
– Kommer man fra andre steder i verden bør man bli med en soppforening på et kurs eller en tur for å lære seg de norske soppartene. Man bør kjenne de lokale artene.
Henvendelser om giftig sopp
Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet (FHI) opplyser til NTB at de har fått inn noen meldinger om barn som har smakt på giftig sopp hittil i år, men tallene er ikke utenom det vanlige.
Dersom noen har fått i seg en sopp de tror kan være giftig, så skal man ikke kaste soppen, forklarer avdelingsdirektør Mari Tosterud i Giftinformasjonen.
– Da har vi ikke mulighet til å finne ut hva det er. Putt soppen i hånden, ta bilde av den nedenfra og ovenfra og husk hvor den ble plukket. Da kan man ringe oss for å få hjelp, sier Tosterud.
Kan lagres
Mette Øverby forteller at sopp kan brukes i mye forskjellig mat, og ved riktige metoder kan den også lagres i lang tid.
Den er veldig anvendelig til så mye. Alt i fra stuinger, supper, paier og sauser. Og det fine er at den også tåler lagring godt.
En måte å lagre sopp på er ved å tørke den. Da kan man også knuse den og bruke den i sauser og supper. En annen måte er å samkoke soppen.
– Samkoke vil si å legge soppen i tørr kjele for så å skru opp varmen gradvis slik at den slipper ut væske. Så får den koke i sin egen væske før den fryses, sier Øverby.
Nyttevekster
Kongsvinger sopp- og nyttevekstforening, er som navnet også sier, opptatt av andre nyttevekster som vokser på bakken.
Det er veldig mange nyttevekster som man kan plukke og benytte i matlaging. Det kan være alt fra nye granskudd, løvetann, kløver brennesle, skvallerkål og mjødurt for å nevne noe, ramser Mette Øverby opp.
– For oss i foreningen så handler det om å lære folk at man kan spise mye av det som finnes i naturen. Det er gratis mat som vokser rundt oss, avslutter Mette Øverby, leder i Kongsvinger sopp- og nyttevekstforening.



