Her blir hundens mentale helse satt på prøve

Både syke og friske hunder kan ha godt av en mental sjekk. Det er noe Hund Helt på Grensen er eksperter på.

Navnet Hund Helt på Grensen kommer av at plassen ligger nesten helt inne på svenskegrensen forbi Kjerret. Hit kommer det hundrevis av hunder som blir mentaltestet i løpet av et år.

Det er Snorre Skistad som driver dette. Han er hundeekspert og har hatt hund i en årrekke, men også mange andre er med. Fra Magnor har også Cathrine Teigbråten tatt turen for anledningen.

Målet med organisasjonen er å lære hverandre mer om hunder, i tillegg til å utføre tester. Dette blir gjort på frivillig basis.

– Totalt er vi 32, men det er ingen som er ansatte. Det er ingen som tjener penger her, men utdanningen er gratis. Vi utvikler hverandre, og har mange ulike bakgrunner. Noen er jegere, andre har hund som hobby eller er europamestere i sine hundesporter, sier Skistad.

Kommer med gode råd

Mentaltesting av hunder kan gjøres for alminnelige hundeeiere, så vel som i saker hvor hunder er blitt anmeldt etter å ha angrepet mennesker eller andre hunder.

– Vi blir involvert i forliksråd, konfliktråd, tingrett og lagmannsrett som fagvitner. Målet vårt er at hunden skal lykkes, at eier skal lykkes, og at oppdretter skal lykkes.

Skistad sier at om lag 300 hunder har vært på besøk så langt i år. Ettersom hunder ikke kan lyve på tester slik som mennesker kan, stiller Hund Helt på Grensen med deres kompetanse sterkt i spørsmål om for eksempel avliving. Det er ikke noe de kan kreve, men noe de kan anbefale i de verste tilfellene.

– Det er noe vi anbefaler når hunder er til fare for andre eller seg selv, og ikke har det bra med seg selv.

– Det skjer noe her nesten hver dag, bortsett fra i dag for eksempel. Ellers blir det nok en travel sommer i år.

– Som med oss mennesker

Selv om interessen for hund er stor i Norge, synes ikke Skistad at det er nok kunnskap om hunders egenart, egenskaper og ulikheter fra rase til rase.

Testsvar kan variere av mange ulike grunner, men å gå til angrep er aldri noe godt tegn.

– Det er som med oss mennesker. Hvis vi alle skal være like, så går det ikke veldig bra, sier Skistad.

Det er også Teigbråten enig i, som begynte å henge her tilbake i 2016 etter å ha tatt en sjekk på sin egen hund.

Hun har i dag kompetanse til å være dommer i mentaltestsaker. Først begynner man som figurant, før man kan bli testleder, og så dommer.

– Dette begynte vi med på midten av 2000-tallet, og vi lærer fortsatt noe nytt hele tiden. Så her kan vi alle bidra med noe.

– Det tar noen år å bli dommer, og det er både teori og praksis. Siden 2013 har vi utdannet fem dommere, sier Skistad videre.

Ofte ingenting man kan gjøre

– Hva er den vanligste feilen med hunder?

– Dårlig avl. Alt ville vært mye enklere om avlen var bedre. Strengere krav til oppdrettere ville gitt færre bittskader og saker i retten, svarer Skistad.

Eksempelvis har hele hundevalpekull blitt avlivet på grunn av dårlig avl, men det er ikke noe de tar lett på. Alle avlivinger er triste.

– Dårlig avlede hunder sliter også mentalt. Dessverre er mange hunder født med et dårlig utgangspunkt.

– Hundeeiere vet ofte utfallet på forhånd, men kommer til oss for støtte og bekreftelse på at de tar den riktige avgjørelsen. Ofte er det ingenting man kunne gjøre for å redde hunden, legger Teigbråten til.