Menneskets beste venn feirer 50 år i Tolletaten
I 50 år har hunder vært en del av Tolletaten, og den effektive luktesansen har vært til god hjelp i kampen mot smugling.
50 år med tollhunder, og Jan Evert Almqvist har vært hundefører i omtrent halve perioden. Almqvist og hunden Cita (4) har tidligere gjort store beslag sammen, og det trenes mer eller mindre hver dag for å nå ny høyder.
– Det har vært en veldig stor utvikling i tjenesten på den tiden. Jeg har 24 år i hundetjenesten bak meg, og i min tid har jeg sett tjenesten gradvis bli bedre. Både med tanke på antall hunder, og kvaliteten på dem, sier han.
– Kan hundene blir noe særlig bedre enn dem er i dag?
– Jeg tror ikke vi har nådd grensa for hva en hund kan brukes til, svarer han.
– Det er kanskje ingen grense?
– Det var en skøyteløper i sin tid som sa: «Det går ikke an å gå 10 000 meter på et sekund, men det går alltid an å gå et sekund fortere», svarer han.
Han sitter ikke med statistikken fra tiden før hundene ble en del av tjenesten, men kan si med sikkerhet at antallet beslag har økt med god margin med hundenes hjelp.
– Hundene kom inn i etaten da narkotika begynte å bli et samfunnsproblem, og da snakker vi hippietiden, forteller han.
Baksiden av medaljen
Den rutinerte hundeføreren har alltid vært glad i hunder, og av den grunn passer jobben som hundefører utmerket for han.
– Jeg synes at jeg har en veldig kul jobb, det må jeg jo si. Jeg gleder meg alltid til jobb, og det er mye på grunn av Cita, sier Almqvist.
Cita er Almqvist sin femte tollhund. Til tross for en hyggelig arbeidshverdag, så påpeker han at det også medfører noen tyngre perioder.
– Det var veldig tungt da jeg mistet min første hund, og det blir ikke bedre med årene. Det er baksiden av medaljen, sier han, og fortsetter:
– Når den siste reisen har kommet, da er jeg i en veldig usosial boble.
Gjennomtenkt
I hvert område i landet er det en eller flere områdeinstruktører. Disse setter et grunnlag for tollhundene når de er valper, og gir dem grunntreningen. Etter å ha vært gjennom grunntreningen blir hundene sendt videre til hundeførerne, og får samtidig sin faste følgesvenn i sin eier.
– Det var nok litt spesielt i starten for instruktørene å stadig sende fra seg hundene, sier han lattermildt.
I Innlandet fylke er det to hundeførere, og Almqvist er en av to. Han forteller at det fra tid til annen blir noen turer til blant annet Trysil, men at de stort sett er å se på Magnormoen Kontrollstasjon, som er landets nest største grenseovergang.
Når områdeinstruktørene skal sende hundene til førerne, så er fordelingen nøye gjennomtenkt.
– Cita var en urolig valp, og en ganske aktiv hund. Da kan det være en fordel å sette hun sammen med en som er behersket og mer avslappet i kroppsspråk. Hun drar meg litt opp, og jeg drar hun litt ned. Derfor blir vi bra sammen, sier han, og forteller at de to er et fast par.
– Hvis jeg er syk, og forhindret i å dra på jobb, da blir også Cita hjemme for dagen.
Både hundene og førerne testes jevnlig for å kontrollere at begge innehar kapasiteten til å utføre jobben som trengs. Eldre mennesker må ta bilsertifikatet på nytt for å vise at man fungerer i trafikken, det samme må eldre tollhunder i sin jobb. Når hundene fyller åtte år må de testes hvert år.
Det er helt individuelt når hundene pensjoneres, og når de pensjoneres overføres eierskapet fra Tolletaten til hundeføreren.
Alltid på jobb
Selv om hundene er pensjonert, så slutter aldri snuta å jobbe, og det er vanskelig å skille mellom jobb og fritid.
– De tar med seg jobben hjem. Det har hendt at jeg har vært på tur med hunden, og så lukter den seg frem til nedgravd dop. Da kontakter jeg politiet, og leverer det der, sier han.
I tråd med at hundene stadig blir bedre, blir også Almqvist mer erfaren.
– Med noen av de tidligere hundene trente vi også litt hjemme. Det lærte jeg fort at var lurt å styre unna. Det er viktig at hjemmet skal kunne assosieres med fri, forteller hundeføreren.
