Spennende tanker om kommunal skogdrift

Det var en lydhør forsamling som onsdag kveld fikk høre om kommuneskogens drift, hvordan man arbeider med nytenkning i bevaring av det biologiske mangfoldet og til sist kommuneskogsjefens tanker om det framtidige skogbruket.

John Wirkola Dirksen, sjef for Eidskog kommuneskog inviterte til åpent foredrag om hvordan man drifter kommunens egne skoger, hvordan man hele tiden arbeider for å sikre det biologiske mangfoldet i skogen, og til sist hans tanker om det fremtidige skogbruket.

Innledningsvis orienterte Wirkola Dirksen om dagens status for kommuneskogen, og kort fortalt så er skogen i god forfatning.

Eidskog kommune eier 57708 dekar med skog fordelt på fire store teiger i kommunen. Og av denne skogen er 51623 dekar produktivt areal.

– Det er en fantastisk hogstklassefordeling på kommuneskogen, noe som gjør at man egentlig kan hogge skog på dagens nivå i all framtid, sa Wirkola Dirksen.

I dag avvirkes det cirka 13.000 kubikk med skog årlig i kommuneskogen. Av dette er 10.000 kubikk sluttavvirkning, mens 3.000 kubikk er tynning i yngre skog.

– 35.765 dekar av kommuneskogen har en høy bonitet, og det er en drøm å kunne drive en slik skog, sa han videre.

Kommuneskogen har fire ansatte, en leder, en skogforvalter og to skogsarbeidere. Det er disse karene som i hovedsak tar vare på skogen, og at en kommune har såpass mange egne ansatte til å pleie skogen er ifølge Wirkola Dirksen ganske unikt.

– Det å ha egne ansatte som kan ta vare på skogen og verdiene er ganske spesielt, det gir oss en større fleksibilitet, fortalte skogsjefen.

De ansatte planter bortimot 35.000 skogplanter årlig, de driver ungskogpleie og forhåndsrydding av skogen. I tillegg vedlikeholdes det nesten 90 kilometer store skogsbilvegnettet, og man har forefallende arbeid på hytter og gapahuker på kommuneskogens eiendommer.

Og selv om det meste av sluttavvirkningen gjøres av andre aktører, så gjøres det i tett dialog med kommuneskogens egne ansatte.

Kommuneskogen har også inntekter fra utleie av jaktterreng, salg av jaktkort og utleie av hytter.

– I dag har vi fem elgjaktterreng hvor noen leies ut, mens andre har kommunale jaktlag. Elgjakten pluss inntektene fra salg av jaktkort på småvilt og utleie av hytter gir oss årlige inntekter på cirka 450.000 kroner, fortalte Wirkola Dirksen.

I tillegg kunne Wirkola Dirksen fortelle at et nytt kommunalt elgjaktlag er planlagt på Bolskogen. Ved søknadsfristen som gikk ut den 15. mars hadde 10 elgjegere søkt om plass.

Nye tanker om bevaring av det biologiske mangfoldet

– Min visjon ved å drive kommuneskogen er at vi skal hogge tømmer, men at vi samtidig også skal ta godt vare på det biologiske mangfoldet, innledet skogbrukssjefen den delen av foredraget som handlet om biologisk mangfold.

– En av de viktigste kildene for å skape et godt biologisk mangfold ligger i død ved, fortalte Wirkola Dirksen.

På alle hogstflater er man som skogeier gjennom PEFC standarden pålagt å la det stå igjen minst et livsløpstre per dekar, det vil si et tre som skal stå der til det faller ned av seg selv og brytes ned av naturen. Dette kravet skal bidra til å sikre et biologisk mangfold.

– I Eidskog kommuneskog er vi kanskje mer bevisste på hvor vi setter igjen livsløpstrær. På en typisk hogstflate vil kanskje alle livsløpstrærne stå igjen i en gruppe. I det siste året har vi tenkt annerledes, og lar disse trærne stå igjen spredt utover hele flaten, fortalte Wirkola Dirksen.

Og selv om mange vil mene at enkelttrær spredt utover en stor flate fortere vil blåse overende, er ikke det en erfaring sjefen for Eidskog kommuneskog har så langt.

I tillegg til å la det antall pålagte livsløpstrær bli stående, har man også på enkelte hogstflater på kommuneskogen satt igjen flere trær enn det som er pålagt.

Utover livsløpstrærne lar man også tørrgranene bli stående i skogen, og ikke noe dødt tre blir tatt ut i forbindelse med avvirkning. Det å la tørrgranene bli stående er et økonomisk spørsmål, men regnestykker som Eidskog kommuneskog har gjort viser at det er snakk om mindre summer man taper på å la denne skogen bli stående.

– Død ved er det enkelt element i skogen som tilfører mest biodiversitet. Døde trær forsvarer seg ikke, og er dermed en åpen buffet for mange arter, sa kommuneskogsjefen.

Et lengre perspektiv

Videre snakket han om dette prosjektet i et lengre perspektiv.

– Det er viktig at man i en skog har døde trær i alle nedbrytningsklasser, og det er viktig med kontinuerlig tilgang til død ved for å sikre det biologiske mangfoldet, fortalte Wirkola Dirksen.

Med nedbrytningsklasser menes hvor langt et tre har kommet i nedbrytningen. Et helt nytt dødt tre har nedbrytningsklasse en, mens et tre som mer eller mindre nesten er helt brutt ned har nedbrytningsklasse fem.

Av andre tiltak Wirkola Dirksen trakk fram er dette med variasjon, og her kom han også spesielt inn på bevaring av de såkalte ROS-sortene. Rogn, Osp og Selje, tre arter som elgen også er glad i, og som dermed ikke får vokst seg stor.

– Kommuneskogen ser på muligheter for å gjerde inn noen små områder for å kunne skape biotoper med slik skog, fortalte Wirkola Dirksen.

Skogsjefen avsluttet delen om biologisk mangfold med følgende ord, jo mer variasjon, desto mer mangfold.