Sten Morten ofrer nattesøvnen for at andre skal komme seg på jobb

På Vestmarka er det flere som tyr til pumpene når snøen faller ned, og måker snø på private veier, men når glattisen titter frem er ikke tilbudet like godt. Sten Morten Taugbøl jobber døgnet rundt for å holde private veier fremkommelige.

Vinteren byr fra tid til annen på såpeglatte veier, og Sten Morten Taugbøl er en av få på Vestmarka som har utstyret som trengs for strø. Han strør på private veier, og har avtale med flere husstander og eiere av private veier.

Det medfører at det blir ekstra mye jobb for han. Han har holdt på med strøing og brøyting i omtrent åtte år.

– Det varierer veldig med tanke på hvor lang tid jeg bruker på en runde med grusing, men det pleier å ligge på omtrent seks timer, sier Taugbøl.

Veldig tidkrevende

Han jobber til vanlig på AutoMester Vestmarka, og han forteller at det fra tid til annen blir noen tunge arbeidsdager etter flere timer med strøing eller snømåking, ofte på nattestid. Selv om han står med et stort ansvar rundt strøing på private veier på Vestmarka, forteller han at snømåkingen er verre.

– Fredag for to uker siden begynte jeg måkerunden klokken 21.00, og da var jeg ferdig klokken 06.00. Brøytinga tar veldig mye lenger tid, sier han.

Dette var heldigvis under helgen for Sten Morten, men etter noen få timer søvn, bar det videre for å måke plassen og bilene på arbeidsplassen. Etter det gjensto hans private tomt.

– Snøen tar utrolig mye tid fra meg, sier han spøkefullt.

Selvfølgelig skulle han ønske at han kunne begynt på måkerunden tidligere, men som han selv påpeker, så må man se an været. Det handler om å måke når det trengs som mest.

Han innrømmer at det ofte blir alt for mye han.

– Jeg skulle aldri tatt på meg så mye, men det er ingen andre som vil, sier han, og tilføyer:

– Jeg har en lei sykdom, og det er at jeg ikke klarer å si nei, spøker han om.

Byr på utfordringer

Glatte og snøfylte veier skaper alltid reaksjoner, og man skulle gjerne sett at sine egne veier ble prioritert først. Taugbøl har full forståelse for følelsene som oppstår, men ber ydmykt om litt forståelse.

– Det er problematisk å være overalt samtidig, det går ikke det. Når man har mellom 35 og 40 husstander å ta seg av, så må man ta de med den verste veien først. De med blant annet brattest bakke, vi er nødt til å prioritere litt, sier Taugbøl, men påpeker at han forsøker å snu på rekkefølgen slik at det ikke alltid blir de samme som får hjelp sist.

Han forteller at det private tilbudet startet med snømåking, men at han i senere tid kjøpte utstyr til å strø. Det avhenger av at man har et lager med strøgrus, og det er ikke alltid like lett å ordne, forteller Taugbøl.

– Alle lastebilene som går i distriktet blir brukt til brøyting og strøing, så de har masse utstyr på seg. Dette må demonteres slik at de kan levere grus til meg, sier Taugbøl, og forteller at han gikk tom for grus i romjulen:

– Klokken 14.00 på nyttårsaften fikk jeg et nytt lass med grus. Da var det bare å hive seg ut døra, det var så vidt at jeg rakk middagen, sier han lattermildt.

Han forteller at til og med grusleverandørene går tom, og at han ved enkelte tilfeller har vært nødt til å bestille fra andre aktører enn de lokale som han vanligvis benytter seg av.

Etter turen på nyttårsaften, var lageret hans nesten tomt igjen. Han forteller at hvert lass ligger på rundt ni tonn, og at han får omtrent plass til to lass på lageret sitt. Dette tømmer seg fort når behovet for grus er stort.

– Det blir mange turer hit for å fylle på mer grus, sier Taugbøl, og viser til lageret sitt som ligger på hans arbeidsplass.