– Vi har et konstant behov for nye blodgivere

Vi har ikke for lite blod, men vi ønsker oss stadig flere nye blodgivere, forteller daglig leder ved blodbanken på Kongsvinger sykehus.

Inne på blodbanken ved Kongsvinger sykehus har Brit Taugbøl satt seg godt til rette i stolen klar for å gi blod. Det har hun gjort jevnlig i mange år.

– Jeg har vært blodgiver siden i 1973, det var mens jeg var elev på videregående skole her i byen at jeg fikk for meg at jeg skulle bli blodgiver, og har vært det siden, forteller Brit Taugbøl mens blodet tappes.

– Faktisk er dette 94. gangen du er inne for å gi blod, forteller Inga Kristin Arnøy, fagbioingeniør og daglig leder ved blodbanken på Kongsvinger sykehus.

Brit og nærmere 550 andre er registrerte blodgivere ved sykehuset på Kongsvinger, og selv om sykehuset ikke har manko på blod, så ønsker man seg flere nye givere.

– Vi har ikke for lite blod, men vi ønsker oss flere blodgivere. Det handler mye om beredskap. Vi så for eksempel under pandemien at det ble vanskelig og få tak i blodgivere. Mange har vært syke og har utsatt det å gi blod, og i slike situasjoner er det viktig og ha flere blodgivere vi kan kontakte, forteller Inga.

I en periode etter pandemien har frafallet av blodgivere også vært noe større enn tilgangen på nye blodgivere ved blodbanken på Kongsvinger.

– Av blodet som tappes produseres det tre ulike blodprodukter. Konsentrerte blodlegemer, blodplater og plasma. Det betyr at den halve literen vi tapper av en blodgiver kan hjelpe tre mennesker, sier Inga.

Blodet som tappes på Kongsvinger sykehus blir sendt til A-hus på Nordbyhagen hvor testing og produksjonen av de tre blodproduktene foregår, og allerede et døgn etter tapping kan det være i bruk i behandling av pasienter.

– Blodet har en holdbarhet på 35 dager når det oppbevares kjølig. Det betyr at vi har behov for jevn tilgang på blod, forteller Inga.

For Brit Taugbøl er tappingen av blod allerede over for denne gang. Selve prosessen fra hun ble stukket og til hun var ferdig tappet tok et knapt kvarter.

– Om jeg skal regne med tiden jeg bruker fra jeg kommer inn og til jeg er ute igjen så tar det vel kanskje en halv time, forteller Brit.

– Å gi blod tar ikke lang tid. Man kommer til en avtalt tid som starter med at blodgiveren registrerer seg på en datamaskin, deretter har vi en kort samtale med noen kontrollspørsmål før man gir blodet, forteller Arnøy.

– Hva skal man gjøre dersom man vurderer å bli blodgiver?

– Man finner mye informasjon på nettsiden www.giblod.no. Der kan man også melde seg som blodgiver og da vil vi ta kontakt, forteller Arnøy.

Det finnes ingen alternativer til blod, og mange pasienter er avhengig av blodet som blodgiverne gir.

– Å gi blod må snakkes opp og fram, og når jeg går ut herfra så føler jeg på at jeg har gjort noe nyttig og en god gjerning, avslutter Brit Taugbøl som har gitt blod i femti år.