Fra ordførerstolen til pensjonisttilværelsen

En ordførers reise gjennom livet kan beskrives som en krevende, men en svært meningsfull tid. Han har måttet overvinne mange utfordringer, men har også hatt anledning til å gjøre en forskjell for Eidskogs innbyggere. Her møter vi ikke bare politikeren Kåre Delviken, men også privatpersonen, som fremdeles har et stort engasjement og sterke meninger om det meste.

Kåre Delvikens hjem kan lett beskrives som et hav av minner, der hver ting bærer med seg sin historie. Mye av det vakre som pryder veggene er gaver fra venner og familie. Han setter pris på sine ting, som har stor affeksjonsverdi for ham. På denne måten, gjennom minner, blir alt som engang var, fremdeles nært. Og Kåre Delviken har et hjerte som har plass til alle som har betydd noe for ham gjennom årenes løp.

Oppe på veggen kikker også et elghode ned på oss der vi sitter i det personlige rommet, som jeg oppfatter som en mellomting av en liten stue og et hyggelig kontor.

-Er dette en elg du selv har skutt?

-Dette er min første elg, ja. Den ble skutt i 1959, og stoppet ut av Lars Mathisbråten. Her henger altså elghodet og minner meg om jaktturen for veldig lenge siden.

-Er du glad i å være ute på jakt og ferdes i naturen?

-Ja, jaker gjør jeg fremdeles. Og jeg er svært glad i å være ute i naturen, og i det som vokser og gror. Jeg setter for eksempel stor pris på bærplukking, og har noen hemmelige multesteder, smiler han lurt.

-Men det er litt synd at dette året blir det andre året på rad med lite moltebær. Men blåbær er det mye av.

-Ja, hagen din forteller at du liker det som vokser og gror, for denne velstelte hagen er det vel få som har maken til? Jeg så faktisk også at det vokser villjordbær rundt trappen din?

Delviken nikker fornøyd da jeg nevner jordbærene, og bekrefter at blomster og hagearbeid betyr meget for ham.

-Det er mye å sette pris på i livet. Det gjelder bare å se de positive tingene. Da har nok de fleste av oss mye å glede oss over. Jeg håper og tror at jeg har satt pris på det meste, selv om jeg har sett vanskeligere tider enn de tidene vi lever i nå.

KRIG OG OPPVEKST

-Jeg er født i Gransbråtan med skolen som min nærmeste nabo. Der bodde vi fem personer på to rom, et sted som min far overtok etter sin morfar. Mitt første, klare minne er som fireåring da krigen kom. Jeg våknet midt på natten av at to personer banket hardt på vinduet. Den ene var vår slektning Jeg lå helt stille i min sprinkelseng og holdt pusten, mens jeg lyttet til opphissede stemmer. De ba far bli med til Sverige. De var selv redde for å bli utkommandert i krigen, på tyskernes side. De ba min far om å høre på dem, ellers så kunne han også bli utkommandert. Da ble jeg veldig redd!

Men han ble igjen i Gransbråtan og livet gikk sin gang der. Vi hadde nok å spise, selvforsynte som vi var på det vesle bruket, med et par kuer og en gris. Vi hadde ikke mye, men det holdt. Og vi hadde hverandre, avslutter han, meningsfullt.

ARBEID

-Tidlig begynte jeg å arbeide. Jeg var bare smågutt da jeg lærte å legge stikketak. Det var jo dette som var det vanlige å ha som tak på husene den gangen. Etter hvert så begynte de å lage sementstein på Gaustad, og da var det dette som ble på takene deretter. Det med taklegging interesserer meg den dag i dag, da det er stor variasjon.

Etter Framhaldsskolen i 1951 begynte jeg som praktikant i skogen. Jeg fikk være med på alt arbeid. Blinking, hogst, kjøring og planting med mere. Etter hvert fikk jeg lyst til å gå på Skogskole, og da var det viktig med god praksis. Etter ett år på Folkehøyskole kom jeg inn på Skogskole i 1959. To år senere var jeg ferdig utdannet skogtekniker, og kunne søke på ledende stillinger. Senere ble jeg ansatt som skogavdelingsleder i Eidskog Kommuneskoger.

I 1962 ble jeg også valgt inn i Skogutvalget, sammen med herrene Bonzak og Flaen, fra bygda. Der hadde vi skogsaker rundt om i Eidskog. Vi behandlet konsesjonssøknader og vurderte om kjøper var skikket til å drive skog.

POLITIKK

-Hva var det som gjorde deg interessert i politikk? Var du som ung medlem i AUF som de fleste andre politikere?

-Nei, jeg var aldri medlem i AUF. Derimot så tror jeg min politiske interesse kom da jeg gikk på skole, for der møtte jeg flere som hadde et helt annet syn på tilværelsen enn meg. Jeg fikk rett og slett se andre vinklinger, forteller han tankefull.

-I 1964 ble jeg valgt inn i sosialstyret, og der ble jeg i 16 år. Der behandlet vi alle personsaker. Jeg var også med sosialsjefen ut og besøkte klienter. Formann var jeg i åtte år, som arvtaker etter Åse Billerud. Det var en lærerik tid, men det var også trist mange ganger. For livet på bygda var for mange alt annet enn lett. Mange måtte søke om støtte, og fikk heldigvis dette, etter loven om sosial omsorg. Vi behandlet mange saker. Som for eksempel å få hjelp til mat og tannlege. Men det som det ble oftest søkt om var å få ved. Det delte vi ut i kommuneskogen. En kvart og en halv favn med langved var målene på det vi utdelte.

Barnevernet og Edruskapsnemnda var også herunder, og praksisen var ganske annerledes enn den er i dag. Sistnevnte, Edruskapsnemnda, hadde en formannskvinne som befalte at den som lå under for alkoholens svøpe måtte ta henne i hånden og avgi et løfte om aldri å drikke alkohol mer. Om det hjalp er jeg ikke så sikker på. Men alle gjorde det, bortsett fra en. Han begrunnet det med at det kunne han ikke gjøre, for det løftet ville han garantert bryte. Han var i hvert fall ærlig da, sier Kåre Delviken med et lite tankefullt smil.

UTFORDRINGER

-Hvilke utfordringer har vi i dagens verden, i Norge, her i Eidskog og generelt?

-Her kan mye nevnes. Blant annet barn, skole og eldreomsorg, psykisk helsevern, arbeid mot rus, klimaendringer og miljøødeleggelse, økende nasjonalisme og populisme med mere. Ja, det er nok å ta av.

Det er viktig at politikerne står sammen, for dette krever helhetlige løsninger. Et godt samarbeid mellom innbyggere og politikere kan være en god tanke. Som nevnt er det mange ting som gir utfordringer, og spesielt vil jeg nevne en av sakene som opptar meg mye. Snart er det mange flere eldre i samfunnet enn det er i dag, for folk lever lengre. Det er viktig at de som vil kan få bo hjemme hvis de greier og ønsker det. Men et annet stort spørsmål er hvor arbeidskraften skal komme fra, for å nevne en av mange sentrale utfordringer. Og dette gjelder for alle, hvor vi enn bor. Vi hanskes med de samme utfordringene.

Og på verdensbasis skulle det være ønskelig at de som arbeider for fred skulle bli hørt og respektert. FN burde ha større makt. Men det kan virke som om FN ikke lengre får respekt. Det er ikke så lett så lenge stormaktene har vetorett.

Det er også utrolig vond å få oppleve en ny krig i Europa nå. Man skulle tro at menneskene hadde lært, men slik er det altså ikke. Det er ingen vinnere av en krig. Kun lidelse. Og jeg har sett krigens ondskap og menneskelig lidelse på nært hold i Gaza, da jeg tjenestegjorde i 1.kontigent, 1956-1957. Det er mye jeg kunne fortelle derfra, men jeg vil nøye med å si at bildene fra de utbombede byene i Ukraina samsvarer med det jeg så der. Kun ruiner sto tilbake, forteller Delviken med tydelig stor medfølelse.

ARBEIDERPARTIET

-Hva synes du om Arbeiderpartiet i dag?

– Jeg er ikke uenig med Arbeiderpartiet, men jeg kan nok kanskje si at enkelte krongler det til litt mye. Det er viktig å slutte seg til og samarbeide. Søke enighet.. Det er kritikkverdig at de som er innvalgt ikke har lært inhabilitet. Trond Giske er en veldig god politiker, men det er mye som har ødelagt for hans politiske engasjement, og det er måten han har stilt seg i. Det er virkelig trist. For ham hadde Arbeiderpartiet hatt godt utbytte av.

Arbeiderpartiet har fått opp pensjonen, noe som er viktig. Det er synd at dette og andre saker ikke kommer fram mer enn det gjør. Men det er vel kanskje også slik at prisstigningen spiser det opp, dessverre. Arbeiderpartiets visjon var og er en rettferdig verden, uten fattigdom og i fred. Der hvor menneskene er frie og likestilte. Solidaritet og like muligheter for alle. Dette synes jeg er en bra visjon som de kjemper for, og det står det respekt av. Dessverre er det noen som ødelegger som nevnt, men det skal ikke gå utover partiet.

KOMMUNEVALGET

-Hva tenker du om høstens kommunevalg, da?

-Jeg tenker at det blir spennende. Her kan innbyggerne ha mulighet til å påvirke. Det er viktig å bruke stemmeretten sin. Det er også smart å tenke over hvem som har gjort bra ting for kommunen før. Også om hva som kunne ha vært gjort annerledes. Her har vi jo fremtiden i våre hender. Litt overrasket ble jeg da jeg så Senterpartiets liste. Der savnet jeg flere kandidater.

UNGDOM

-Hva vil du si til ungdom?

-Da vil jeg si at å være ung er en stor mulighet, men ungdom må forvaltes godt. Mange unge har liten fremtidstro, og det er trist. Mitt første bud er til ungdommen å finne ut av hva man trives med. Trivsel er viktig, og bør ha høyeste prioritet. Mange voksne vil prøve å påvirke de unge, men jeg vil oppfordre ungdommen til å finne sin egen vei. Å da velge utdannelse etter dette. Være selvstendige. Har man først valgt feil bør man tenke seg om en gang til og velge på nytt. Rett og slett å gå i en bedre retning. Det er ingen skam å snu. Igjen er trivsel og interesse stikkordene. Utdannelse er viktigere nå enn noen gang tidligere. Utviklingen går fortere og fortere. Kanskje bør alle tenke over at det kan bli nødvendig med mer enn en utdannelse. Til sist, men ikke minst, vil jeg be ungdom om å engasjere seg i samfunnet. Være med på debatter og tale sin egen sak. Prøve å ikke miste motet, selv om pressen med sine nedslående overskrifter er flinke til å kvele både håp og drømmer.

PRESSEN

-Hvilket forhold har du til pressen?

-Mitt forhold til pressen er blandet. På en måte er det selvsagt bra å få ut budskapet, hvis man siteres riktig, da. Men ofte kan det virke som om det å skape store overskrifter er det viktigste. Og overskriften harmonerer ikke alltid med underteksten. Da blir det ikke positivt, men negativt. Mange tar seg slett ikke tid til å lese underteksten heller. De leser jo bare overskriftene. Media har stor påvirkningskraft, så man må være svært forsiktig hva man sier. Det å ha en klar kommunikasjonsstrategi er viktig, og så selvsagt vite hvordan media fungerer. Dessverre så opplever jeg ofte at det fokuseres mye på det negative. Det hender og mange gode ting, men de blir sjelden skrevet om. Men vi trenger å lese gode nyheter også, det er klart.

TILBAKEBLIKK

–Hva ser du tilbake på med stolthet, hva er du mest fornøyd med og hva kunne du ha gjort annerledes?

-Akkurat disse spørsmålene er veldig vanskelig å svare på. Men det jeg har satt høyest i karrieren er det fine fellesskapet. De tingene som folk har satt pris på i min karriere vil jeg si at er et resultat av samarbeid, altså fellesskapet. Det er viktig å ikke sette søkelys på personen, men på det bra vi fikk til sammen. Jeg føler stor takknemlighet til mine kollegaer og til mine støttespillere. Og til sist, men ikke minst til Eidskogs befolkning. Jeg har hatt et godt liv, noe jeg er glad for. Det har vært fint å fått gjøre en innsats for de sakene som har stått meg nær, og ha fått så bra støtte i bygdefolket. Det glemmes ikke, avslutter Kåre Delviken.