Frivillighetssentralen- Hjertet i lokalsamfunnets frivillighetsarbeid

Frivillighetsarbeidet er en viktig del av samfunnet. Det gjør en forskjell. Både for den som mottar hjelp og for den som hjelper.

– Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre gla, sier Joakim Leveborn Nilsson og smiler varmt.

Og det er ingen tvil om at disse ordene kommer fra hjertet når vi oppsummerer noen av de gjerningene Frivillighetssentralen gjør her i Eidskog.

Joakim, eller Jocke, som alle kaller ham, er nå Frivillighetssentralens leder. Han er godt likt, og blir rost for sin innsats av en av foreningens tidligere ledere, som er Asbjørn Sand. Han har i sin tid også gjort en stor innsats for folk i bygda, og er verdsatt for det. Slik som det også er med de andre som har vært i ledelsen.

I dag er det formiddagstreff på Skotterud Bedehus i samarbeid med Normisjon. Det gamle bedehuset er lyst og vennlig. På veggene henger det malerier som er verdt å se. Stemningen er god og Jocke sitter klar for å besvare spørsmål.

Vanligvis så er det biblioteket på Skotterud som er det faste treffstedet. Der er Møteplassen med vaffelkafe og andre fristelser til en billig penge. Det står også Kongevafler og Dronningvafler på menyen. Som et minne etter det kongelige besøket her i Eidskog for noen år tilbake siden, hvor de kongelige roste eidskogingenes vafler. På Møteplassen jobber det flere frivillige på turnus fra mandag til fredag fra kl. 10 .00 til 14.00.

— Kan du fortelle hva EFS (Eidskog Frivillighetssentral) står for?

— EFS er en stiftelse oppbygget av Bjørg Dyblie og Anne-Gunn Pramm Platek. Det er et styre med en styreleder. Jeg, som daglig leder, er den eneste som er ansatt. Styret består av ulike mennesker fra Eidskog kommune, Sanitetsforeningen, Eda/Eidskog Rotary, Bygdekvinnelaget, Lions Club Eidskog, Diakoniutvalget og representanter fra de frivillige.

— Hvor mange frivillige er det i Eidskog, da?

— Det er 74 frivillige registret pr.dag i Eidskog Frivilligsentral, sier han glad og stolt.

— Dette er kjempeflinke mennesker som gleder seg til å hjelpe andre og de forteller at de selv fårkraft og energi av det selv også. Og er det flere som ønsker å delta i vårt arbeid så er de varmt velkomne. Jeg føler virkelig at ord ikke kan dekke min store takknemlighet til de frivillige. Og ønsker nettopp du som leser dette å gjøre en meningsfull jobb, så setter vi stor pris på det. Det er bare å ta kontakt. Her gjør man de oppgavene man ønsker. Man bestemmer helt og holdent selv. Alt er velkomment. Det er selvsagt også helt greit å si nei hvis oppgaven ikke passer, sier Jocke, engasjert.

–Ekte glede er «svært smittsomt.» Det er det beste ved å møte mennesker i hverdagen, bekrefter han med bred erfaring.

— Hva er Frivillighetssentralens viktigste oppgave?

— Det er å være brobyggere. Å få mennesker til å møtes og å forebygge utenforskap. Inkludering før og etter 16.30 er en nøkkel for å bidra i samfunnet. Vi tilrettelegger for det. Dette er virkelig noe som personlig ligger mitt hjerte svært nært. Her kan også flere Frivillighetssentraler bidra med et godt samarbeide. Mestring og tillit er det som skal til for samhørighet og vekst. Trivsel er viktig, og det gjelder for folk i alle aldre. Eidskog er ei lita bygd, men ensomheten finnes også her. Det er mange som føler på ensomhet her også. Både innflyttere fra andre steder i Norge og eidskoginger selv. Man kan vel også tenke seg hvor viktig det er med medmenneskelighet til flyktningene som har kommet til denne lille bygda. Det som er tradisjonelt kjent og kjært for en nordmann kan være vanskelig for en innvandrer. Derfor ønsker vi å være behjelpelige. Både med små og store ting. Rett og slett så prøver vi å se andres bilde av verden og gjøre så godt vi kan.

MAT

— Dere gjør mye for å hjelpe til i hverdagen til medmennesker. Det å hjelpe til med utkjøring av mat er jo noe som folk setter stor pris på, og snakker om. Mange behøver hjelp, og dere stiller opp. Hvor mange er det som ønsker dette? Kan du fortelle litt om denne viktige jobben?

— Matutkjørernes oppgaver er på turnus. De kjører ut mat til 180 innbyggere i Eidskog hver mandag, onsdag og fredag hver eneste uke, året rundt. Dette gjelder selvsagt også i jula og på andre helligdager.

— Hvem er det som lager maten, da? Trær du på deg kokkelue på kveldstid etter all annen innsats?

— Nei, kokk er jeg faktisk ikke, smiler Jocke.

Han blir trodd på det. Så vidt.

— Maten lages av det kjempeflinke personalet på kjøkkenet ved Eidskog Helsetun. Den blir hentet klokken 12.00 av matutkjørerne fra Frivillighetssentralen. I forkant er det en god del jobb med å koordinere matlister til de forskjellige rutene. Vi må også gi beskjed til kjøkkenet om det er allergier, eller hvis noen ikke skal ha mat en dag.

— I disse dager er jo økonomien trang for de fleste så de som kjører får kanskje en liten, velfortjent lønn?

— De frivillige får kjøregodtgjørelse, men bare det. Og kun den som eier bilen. De jobber frivillig, uten lønn, og er sammen to og to. Dette da vi samarbeider med hjemmesykepleierne og gir beskjed til dem hvis noen ikke åpner døra når det skal leveres mat hjem. Kanskje er noen blitt syk og er alene hjemme, og da må man handle raskt.

TRYGT FØLGE

— Det sies ofte at man «må være frisk for å være syk», da sykdom gir mange utfordringer. Bare det å ta seg til legen kan være vanskelig. For ikke å snakke om å finne frem på sykehuset til rett avdeling. Mange kan faktisk føle seg totalt hjelpeløse da det som for mange kanskje er en bagatell blir en stor utfordring for andre. Hvis dette er noe dere kan hjelpe med, så fortell gjerne om dette, oppfordrer Mitt Eidskog.

— Ja, dette er noe vi er klar over, og som er et stort problem for mange. Vi har følgesvenner som er en fin gjeng som tar dette på alvor. De bistår med hjelp til eldre eller andre trengende som skal til legen eller tannlegen. De hjelper også til med taxi, noe som skaper en trygghet hos den enkelte, og gir en god relasjon med taxifører og passasjerer. Vel fremme så hjelper den frivillige brukeren med å finne fram på sykehuset. Dette er ikke bare praktisk, men betyr mye psykisk da ingen behøver å grue seg.

BRUKTBUTIKK

– «Brukt» er i tiden. Her med tanke på miljøet rundt oss og selvfølgelig også økonomisk. Her er dere også på banen, er dere ikke?

— Bruktikken, som bruktbutikken så passende heter, er en miljøsatsing. Den ble oppstartet av damene som jobber her nå, på deres eget initiativ. Her tar vi imot klær og ting som blir gitt bort. Siden selger vi det videre i Bruktikken til veldig gode, rimelige priser. Så her kan man få kjøpt mye fint til en billig penge. Samtidig som man selvsagt støtter en god sak. Eidskogingene er veldig flinke til å gi bort ting, og det er vi svært takknemlige for. Mange forteller at de synes det er enkelt å støtte butikken da de bare kan stikke innom med tingene. Her blir de godt i mottatt, på en enkel og grei måte. Det er også en møteplass der inne hvor man kan komme og slå av en prat. Faktisk så er det veldig koselig der, smiler Jocke.

SAMARBEID MED KOMMUNEN

— Hvordan er samarbeidet deres med Eidskog kommune?

— Det et meget godt samarbeide med Eidskog kommune. De støtter økonomisk via en partnerskapsavtale. Det setter vi meget stor pris på. Her går det også begge veier. De frivillige stiller opp for kommunen når det måtte ønskes og serverer på forskjellige tilstelninger. For eksempel på Kulturuka og mye annet. Vi kjører også bord og stoler samt skillevegger til ulike arrangementer som kommunen har behov for.

EN HJELPENDE HÅND NÅR DET TRENGS SOM MEST

— Ja, i Eidskog er det mye godt for mange forstår jeg. Men hvordan er det når man ikke klarer å bo hjemme lenger? Enten på grunn av alder eller sykdom? Det er jo ikke alle som har pårørende som kan hjelpe til?

— Tildelingskontoret i kommunen ønsker bistand fra de frivillige hvis noen eldre skal flytte til Koppangtunet og ikke har noen pårørende. Så her har vi også et nært samarbeid.

— Samarbeid, gode gjerninger og egen glede av å hjelpe andre går igjen som en rød tråd. Er det noe mer som Eidskogs befolkning bør få vite om dere?

— Jo, at vi samarbeider med en del lag og foreninger og de frivillige stiller som kioskvakter og mye annet, kommer det raskt og positivt fra lederen.

— Dere har mange flinke folk. Hva gjør dere for disse ildsjelene som stiller uegennyttig opp, gang etter gang?

— Vi er flinke til å gi tilbakemeldinger. Det er viktig å gi ros der det er velfortjent. To ganger i året lager vi også en stor fest. Det er en sommerfest og en julefest. Her har vi forskjellige arrangementer til alles fornøyelse. Men det viktigste er den gode samtalen. Følelsen av fellesskapet. Det er mellom 50 og 60 personer på festene hver gang. I sommer fikk vi gratis skyss hjem til meg av det lokale busselskapet hvor Kjetil med personale gjorde reisen trivelig for alle. Vel fremme på andre siden av grensen spilte Egil Øiseth opp til dans. En ekstra glede for oss var at vi fikk et hjertelig besøk, i privat og ikke politisk regi, av Eidskogs ordfører, Kamilla, med mann og barn. Jocke smiler glad.

-Det er hyggelig å være sammen

Igjen nevner Joakim Leveborn Nilsson, alles Jocke, fellesskapet og viktigheten av å være der for hverandre. Samhørigheten og alle medmenneskers behov for å inkluderes i samfunnet vi lever i. Å slippe å stå utenfor. Han smiler varmt nok en gang og tar farvel, men ordene blir hengende igjen i luften. Og de er verdt å huske.

For en eller annen gang vil vi nok alle trenge hjelp. Det kan være gjort på et øyeblikk, selv om dette er en tanke vi ikke har når livet er godt og alt «går på skinner.» Man bor kanskje på et kjent sted, hvor man muligens også er født og oppvokst, og alle kjenner alle. Men å vite at ting kan bli annerledes er viktig.

Det finnes mye urettferdighet i livet, men det er en stor rettferdighet alle bør forstå. Det er:

«TIDEN ER EN GENTLEMAN, FOR DEN ER LIK FOR ALLE.»

Og da er det viktig å vite at det finnes hjelp å få.