Gelius på prestegården

Forrige tirsdag steg Einar Gelius inn i prestegården på Matrand. Da var det tid for det populære arrangementet, «Samtaler i prestegården», hvor alle som ønsker kan delta. Her er det velkomment å drøfte sine tanker og undringer med andre gjester, og selvsagt også med soknepresten. Dette er blitt veldig godt mottatt i bygda, og mange ser frem imot tirsdagskveldene med Bettina Eckbo.

Soldagen var på hell, men det virket som om Gelius greide å ta med seg de siste, varme strålene inn i rommet. Her ventet et spent publikum. Soknepresten ønsket oss alle varmt velkommen, og Gelius så ut til å føle seg hjemme. Og man kan jo saktens spørre seg selv om hvordan man ikke skulle kunne føle seg velkommen her, for stemningen var hjertelig. Det var heller ingen bakdel at det ble servert nystekte kaker og glovarm, velduftende kaffe.

Humoristisk spurte Gelius: -Hva vil dere høre om da?

Og svarene lot ikke vente på seg. Her var det mange som var nysgjerrige på den kontroversielle presten. «Vålerengapresten», er vel det navnet som de fleste kjenner ham som. At Gelius har virket flere steder i landet, hører også med til historien. Samt hans tilknytning til Eidskog. Det er gjennom hans vennskap med den kjente soknepresten, Erik Zimmerlund, som hadde sitt embete her i bygda gjennom mange år. Men kanskje er det tiden fra Vålerenga i Oslo som har satt dypest spor hos ham.

-Min tid i Vålerenga er nok både den beste og den verste tiden i mitt liv, sier han stille.

Det er tydelig at det ligger mange følelser i den setningen. Men han legger ikke mye kraft i å utbrodere skuffelser, men fokuserer heller på det som han har fått til. Og det er mye. Ikke bare i de store trekk, men også for enkeltmennesket. Menneskeheten består jo av enkeltmennesker.

Gelius fortalte ved sitt besøk på Matrand om mange menneskeskjebner han har møtt som prest. Personene og deres historie ble skildret så godt at man nesten kunne føle at de var i rommet.

Han har veldig klare meninger om sin rolle som prest, og snakker engasjert om nestekjærlighet og det å gi en utstrakt hånd. Men hans erfaring er at mange kvier seg med å ta kontakt med presten når livet blir vanskelig.

-Folk søker heller hjelp andre steder, forteller han.

– Ofte der hvor man må betale for hjelpen. Betalte hjelpere kan nok også gjøre en god jobb, så jeg kritiserer ingen. Men særlig under omstendigheter hvor man har mistet en nær og kjær, tenker jeg at presten bør være en førstevalgs sjelesørger.

Her stoppet han opp og tok en liten pause, mens han lot blikket vandre rundt i rommet.

– Jeg vil fremheve at et godt samarbeid mellom samfunn og kirke er noe av det jeg ønsker meg aller mest. Det er også ønskelig at folk selv kan komme mer på banen når man opplever død og sorg.

Tilhørerne nikket, tydeligvis enige.

– Før i tiden var dette helt som det skulle være. Vi hadde nok kanskje et mer avslappet forhold til døden den gang. I våre dager er det ofte kun selve begravelsen de pårørende må møte opp i. Alt annet tar de betalte, profesjonelle seg av. Jeg vil bevisstgjøre om at å utføre ting som var en selvfølge i gamle dager i forbindelse med død, også er en del av å bearbeide sorg. Med presten og kirken som hjelpere. Men kirken må bli mer tidsriktig. Rett og slett må det åpnes for en bedre dialog.

Han sier at kirken må få menneskene til å føle seg velkomne. Slik at folk skal tørre å be om hjelp. Føle seg gode nok. Uansett hvem man identifiserer seg som. Dette skal gjelde for alle.

-Uten tanke på kjønn, legning, hudfarge, religiøs eller ikke religiøs orientering, sier Gelius, engasjert.

Han formidler at hans overbevisning er at troen kommer innenfra, og at nøkkelen til menneskers hjerte ligger i kjærligheten.

-Å følge Jesus er lett. Liturgi kan være vanskelig. Heldigvis er vi over den tiden da salmevers måtte pugges, men det er mye som gjenstår. Og folk må stå sammen for å få til det som gagner. Tørre å si ifra, rett og slett.

Seksualitet ser han på som en gave. Han forteller at bibelen også støtter dette. Gelius har blant annet skrevet en bok med illustrasjoner om temaet.

I tillegg til å være prest og teolog, er Gelius utdannet sexolog. Og han har gode kunnskaper i jus. Han ser på dette som en helhet for å gjøre et godt arbeid. Å få til forandringer til det bedre. Men for de som ikke ønsker forandringer innen kirken har dette vært utfordrende. Selv om den tradisjonelle kirken taper tilhengere, år etter år.

Han vil altså ha fordomsfrihet, likestilling, tydelig kjærlighet og nye tanker. Samtidig som han også ønsker å ta vare på gamle, gode tradisjoner.