JUNE OG «BOTAN»

I samklang og kjærlighet. Musikerparet som lar tonene tale for seg.

I et vinterkledd hus i et stille strøk på Magnor, blir jeg møtt av en varm velkomst. Med det samme døren åpnes føler jeg en god energi som er smittende. Her i dette intervjuet deler June og Bjørn personlige historier og fortellingen om deres musikalske reise.

– Det første først, hvordan startet forholdet deres?

June og Bjørn Olav veksler blikk, og smiler. Tydeligvis så må dette være noe ganske spesielt?

Da forteller de at det slett ikke var «søt musikk» fra første øyekast, slik som mange tror. Derimot så synes begge at den andre var litt «spesiell.»

Men også at de har en vel bevart hemmelighet. Og den skal de betro meg etterpå. Men som vi er enige om, det første først.

June reagerte på at Bjørn brukte en merkelig hatt da hun så ham første gang. Bjørn la også merke til June, selvsagt fordi hun var svært vakker, men også fordi hun var litt annerledes enn andre kvinner han hadde blitt kjent med før. Hun var mørk og mystisk. Definitivt ikke en dame det «går tretten av på dusinet!»

Dessuten var hun oppriktig interessert i musikken, og hun flørtet ikke. I pausen på Rockeklubben på Kongsvinger, hvor det første møtet fant sted, avtalte de å møtes igjen, ved et annet arrangement. Da profesjonelt, og kun for å lese tekstene som June hadde skrevet.

Bjørn, som allerede da var en kjent og populær artist, ble svært imponert over Junes diktertalent.

– Rørt ble jeg også, forteller Bjørn.

ANGST

– June var veldig ærlig i sine tekster, sier han.

– Hun hadde skrevet en låt, «New Life», (som hadde blitt spilt inn i Erik Martinsens platestudio), og den låta gjorde dypt inntrykk på meg! Det var fordi den var dyktig gjort og fordi den handlet om den angsten hun ofte følte, åpent og ærlig.

Bjørn avslutter setningen og ser bort på June som fortsetter:

– Jeg har hatt angst så lenge jeg kan huske, og jeg kan i dag snakke åpent om det. Faktisk så er det veldig viktig å ikke skjule at man har en angstlidelse. Det må ikke være et tabu, for det er mange som har det vondt og vanskelig. Selv så klarer jeg nå å kanalisere mye av frykten ut i kreativitet. Det samme sier Bjørn om seg selv. Omtrent på samme måte, sier June.

– Både han og jeg er enige om at vi lager de beste tekstene og den musikken som vi blir mest fornøyde med, når vi gjennomgår vanskelige ting.

Bjørn nikker enig, og de veksler blikk igjen. Tydelig samstemte.

TALENTER OG KREATIVITET

Det er koselig i huset til musikerparet på Magnor. Innredningen er ikke kjedelig som fra en møbelkatalog, men derimot høyst personlig og spennende. Når Bjørn forteller at det er June som står for ideer og forandringer i hjemmet, så smiler hun yndig- før hun virkelig får vann på mølla- og forteller meg om de neste interiørplanene! Og det er ikke få planer som kommer frem, selv om huset nok allerede oppfyller de aller flestes drømmer om et harmonisk og vakkert hjem. I en spennende, bohemsk stil, selvsagt.

Det er veldig tydelig at June er en talentfull, skapende og kreativ sjel på mange områder. Tanken slår meg at hun kunne nok ha valgt og vraket i de fleste muligheter i livet med sine talenter! Men det er svært gledelig å se at det var på hyllen som musiker hun fant lykken. Og med sin Bjørn Olav, som er en trygg bauta og en hardtarbeidende mann, også talentfull på flere områder.

HARMONISK PAR

Men Bjørn er like jordnær som June er et fyrverkeri av ideer. Til felles har de kreativiteten, selv om den arter seg litt forskjellig. June er den som hører den minste «sure tone» først. Hun har gang på gang bevist at hun er høysensitiv i den auditive verden.

Han beskriver seg selv mer som en «laid-back» type, med Bob Dylan som sitt idol og forbilde. Selvsagt er Bjørn også var for «urene toner», men han liker også at det «skurrer».

– Litt «Ole Paus aktig», som blander seg med Bob Dylan, ler han.

At artisten Bob Dylan er en rollemodell for Bjørn, er ikke vanskelig å forstå. Ikke det at Bjørn kopierer han og hans stil, men likevel er det noe «Dylansk» over ham som det er vanskelig å identifisere. Og det får jo virkelig folket nyte godt av! Ikke minst de som trenger det mest, stiller ekteparet opp for.

DET ER VIKTIG Å STØTTE

– Hvordan oppleves det å bli spurt om å spille gratis, til et godt formål?

– Det gjør vi ofte!

De svarer i kor, og er helt enige om at det er viktig å støtte nærmiljøet og samfunnet, generelt.

De har begge et stort hjerte for sine medmennesker. Spesielt de som faller utenfor de gitte rammene man skal leve etter, ifølge normene. June og Botan de dømmer ingen.

– For ingen har rett til å dømme andre! sier de.

Vi har sammen reist til Oslo og oppsøkt uteliggermiljøet hvor samfunnets skyggeside er stor. Gaver hadde vi også med til dem, og vi fikk inntrykk av at de satte pris på at noen så på dem som likeverdige medmennesker. For det er jo akkurat det de er! For oss personlig ga det veldig mye, og det ble også en sang av det. Slik som det alltid blir etter sterke opplevelser, betror de meg.

HEMMELIGHETEN

Peisilden knatrer hjemmekoselig hos June og Bjørn, og på bordet står det et brett med de lekreste kaker.

– Her kunne jeg ha sittet i timevis, men jeg kjenner min besøkstid, sier jeg i stor trivsel.

Selv er jeg også så opptatt av dette med hemmeligheten som ble nevnt i starten at jeg, utrolig nok, glemmer kakefatet, for intervjuet går nå imot slutten.

– Vel, sier Bjørn Olav lurt.

– Vi fortalte i sted at alle tekstene våre er fra det virkelige livet. Og slik er det, men de er omskrevet selvfølgelig. Det mange har spurt oss om hvor June og jeg hadde det første, romantiske stevnemøtet vårt. Det har vært det store temaet! Men da svarer vi begge at det er en hemmelighet!

– Men nå skal jeg røpe at vi forteller om det i sangen om E16, på vår CD plate. Dette var da alt begynte på ordentlig. Vårt første romantiske møte var på denne rasteplassen. «Alle» har hørt sangen, men at den er om oss selv, det har vært en liten hemmelighet! På plata er også June med å synge, sier «Botan», og blunker sjarmerende imot sin kone.

For ekteskap og lykke ble det utav å stoppe på en rasteplass på E16! Så nå vet vi det.

I June og «Botans» verden er musikken et tydelig språk for følelser. Det er fantastisk å oppleve hvordan de kan treffe et bredspektret publikum med sin musikk og med sine tekster. Men deres personlige forhold er i en harmoni som går langt utover notene! Gjennom deres musikalske samarbeid, ærlighet og medmenneskelighet, fanget de hjertene til hverandre. Også hjertene til folk flest ble varme. Både til bygdefolket i nærmiljøet, men også til de mindre heldigstilte, i Oslos kalde bakgater. June og Bjørn, et par i hjerter. De er like for alle.