Karianne holder hjulene i gang

Eidskogjenta som bokstavelig talt holder hjulene i gang på Essostasjonen på Skotterud. Som den hardtarbeidende lokalpatrioten hun er, kan man trygt si at hun er til stor inspirasjon i lokalsamfunnet.

– Velkommen til mitt andre hjem, sier Karianne hjertelig og ønsker meg velkommen inn på sitt kontor.

Telefonen hennes ringer uavbrutt. Det er mange som behøver hjelp og veiledning. Karianne svarer hjelpsomt og viser tydelig i sine velvalgte ord og råd at hun er rett kvinne på rett plass. Kunnskapsrik og respektert i lokalsamfunnet. Jeg bemerker dette, og hun svarer blidt at hun er fjerde generasjon, så hun har fått dette inn «med morsmelken.»

– Alt startet i 1910 av min oldefar. Opprinnelig var han smed. Han het Johan Repseth, og startet opp smie og landbruksverksted på Repseth, Gaustad. Han tok også på seg arbeid ved å reparere dampmaskiner på sagbrukene i distriktet.

I 1922 begynte han med reparasjon av biler, og i 1930 ble bedriften flyttet til Skotterud. Det er her hvor Essostasjonen ligger nå.

Sønnen hans, Kristian, overtok etter faren sin i 1937, og startet bensinutsalg. Og så har bedriften fulgt slekten videre. Den første bensinpumpa kom forresten i 1939. Den gang da var prisen 30 øre for literen. Tidene forandrer seg, sier Karianne tankefull.

– Ja, det skal være visst, og nå har dere feiret 110 års-jubileum med «pomp og prakt» allerede for noen år tilbake siden?

– Akkurat «pomp og prakt» er ikke vår stil, opplyser Karianne.

– Det som betyr noe, er det vi gjør for bygda. Investeringer i fremtiden, som arbeidsplasser og trivsel. I dag har vi femten ansatte som vi setter stor pris på å ha hos oss. Mange ungdommer fra bygda begynte yrkeskarrieren sin hos oss, og «det har da blitt folk av dem,» som vi sier på Eidskogen.

Sosial møteplass

– Essostasjonen her er jo mye mere enn en bensinstasjon! Og da tenker jeg ikke bare på at det er en «gammeldags», i ordets beste betydning, stasjon hvor man kan få kjøpt vinduspussere, lyspærer eller hva man måtte trenge. Dette i motsetning til de fleste andre stasjoner som ikke fører slike ting mer. Dere har jo også et verksted som reparerer alle typer biler!

Men det jeg tenkte mest på er alt det sosiale som foregår her. Dere har jo så mange som kommer innom for å slå av en prat. Hvem er det som finner veien hit?

– Det er selvsagt mange av bygdas beboere som ønsker å treffe andre. Folk i alle aldre. Mange kommer innom for å spise også. Vi har jo så mye god mat her, ler Karianne.

– Etter at vi har fått satt opp sofaer inne på bensinstasjonen så har det jo blitt ei lita stue omtrent! Vi har ungdommer her i alle aldre. Grunnen til det er kanskje at det ikke er så mange andre, hvis noen, steder å gå for denne aldersgruppen. De ønsker et sted å treffes, innendørs.

– Vel, jeg er ikke så sikker på at det er den største grunnen. Det varmer jo en ungdom å få bli ønsket velkommen slik som de på stasjonen er flinke til å gjøre! Positivitet blant de ansatte skaper jo trivsel for de som kommer innom?

– Takk for det, sier Karianne og smiler vennlig.

– Jo, det er vel noe i det. Forresten så har vi jo «Torsdagsklubben» her også! Det er en gjeng glade, godt voksne, gutter som lyser opp torsdagene her på stasjonen med humor og kjappe replikker. Det jeg tror er viktig her hos oss er at det er et «kom som du er-sted.» Rett og slett så er det nok kanskje befriende å komme i arbeidstøy. Skulle forresten bare mangle, det er jo tross alt en bensinstasjon, ler hun!

– Så her er det treff hele dagen?

– Det er det. Faktisk på kvelden også. Vi stenger klokken 21.oo nå i vinterhalvåret, så folk har god tid på seg.

Pizza

– Mange snakker om de gode pizzaene som dere selger. De med de lokalpatriotiske navnene. Selv så bestilte jeg meg en «Vestmarkapizza» som var veldig god. «Smaker» resten av stedene i Eidskog like godt? Er det forresten dette med tilhørighet til nettopp det ene eller det andre hjemstedet i Eidskog som pizzaen er oppkalt etter, som er det avgjørende for valget til kundene når de skal bestille pizza?

Karianne ler da og bekrefter at det nok er smak og behag som avgjør, og fordi at pizzaene er store og mettende. Hun forteller også at det var hun som kom på å kalle pizzaene for lokale stedsnavn, og at det ble veldig populært. Hun betror meg også at hun har flere planer, og at det blir spennende ting fremover. Noe jeg ikke betviler.

– Dere har mange ben å stå på, men hvordan ser fremtiden ut tenker du?

– Det er ikke godt å si. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde hatt en krystallkule, slik at jeg hadde kunnet se det. Men det går selvsagt ikke.

— Her i Eidskog har faktisk fossilt drivstoff øket i salg det siste året, men på sikt så er det nok elektrisiteten som overtar. Da er det jo godt å ha bilberging som vi jo også har, for allerede nå så viser det seg jo at elektriske biler trenger vel så mye berging som fossilt drevene biler, sier Karianne.

Og hun vet hva hun snakker om. Jenta som før jobbet som førskolelærer, men fulgte hjertet og fortsatte der hvor slektningene hadde tråkket stien foran henne. Hun forteller at dette er livet hennes, hobbyen hennes og som nevnt, hennes andre hjem. Det er jeg sikker på at alle eidskoginger også setter stor pris på. Ei jente som ikke gjør så mye utav seg selv, men gjør desto mere for andre.