La nytt tak på gammelt vis

Da det gamle låvetaket på Almenninga måtte skiftes ut kom hjelpen fra hele innlandet.

I tre dager har 12 håndverkere tilknyttet Anno museene i hele Innlandet vært samlet på Almenninga på Vestmarka for å legge nytt stikketak, på gammeldags vis.

– Vi har dannet en gruppe i Anno som vi kaller bygningsverngruppa. Siden vi er få håndverkere tilknyttet hvert enkelt museum prøver vi å samles noen ganger i løpet av året der vi jobber sammen på et prosjekt, samtidig som vi lærer av hverandre, forteller Tim Savolainen som til daglig er tilknyttet museet på Domkirkeodden på Hamar.

Det 12 håndverkerne besitter mye kunnskap om gammel byggeskikk, men setter også stor pris på de lokale frivillige som ofte deltar når dem er samlet til slike felles prosjekt.

– Det å få jobbe med lokale frivillige som besitter kunnskap om lokale byggeskikker og forhold er viktig for oss. Vi ser at det er geografiske forskjeller på hvordan man bygde ting, og det hadde ofte med lokale forhold å gjøre. Man tok for eksempel hensyn til værforhold, sol og vindretning, forteller Åge Broløkken som til daglig jobber for Trysil museum.

Teknikk fra cirka 1840

Håndverkerne som til daglig er spredd rundt på ulike museer i Innlandet har satt stor pris på både oppdraget og oppholdet på Vestmarka. Og spesielt at de har fått jobbe med et stort prosjekt.

– Å få jobbe på et helt prosjekt som vi i tillegg får fullført, er moro. Og Almenninga er dessuten en flott plass der bygningene står der dem ble reist i sin tid, sier Kirsten Frønæs, konservator ved Musea i Nord- Østerdalen.

Låvetaket på Almenninga er lagt med såkalte stikker, det vil si fliser som høvles med en stikkehøvel. Dette var en teknikk man tok i bruk på 1840-50 tallet og som man mange steder brukte til i mellomkrigstida. Et stikketak slik man har lagt på Almenninga vil vare i cirka 20 år.

– Da kom bølgeblikkplatene, og mange skiftet ut stikketaket, eller la bølgeblikk rett oppå. Og hadde man ikke bølgeblikk, for det var kostbart, så valset man ut gamle oljefat og brukte det, forteller de tre håndverkerne.

Et trangt nåløye

Og blikktak kunne det fort ha blitt på Almenninga, om ikke Anno Museene sin bygningsverngruppe hadde tatt oppdraget.

Line Helstad, leder i Eidskog Museum, er veldig takknemlig for at gruppa fra Anno valgte ut låvetaket på Almenninga som et felles prosjekt.

– Det betyr veldig mye for oss og få denne gruppa hit. Vi har ikke penger til å få gjort jobben selv, og alternativet måtte blitt å legge plater på taket. Da ville vi ha mistet en mulighet til å fortelle om, og vise fram et stikketak, forteller hun.

Hvert år vurderer bygningsverngruppa hvilke felles prosjekter de kan gjøre, og med over 400 registrerte bygninger tilknyttet Anno museene, er nåløyet trangt.

Under mye av arbeidet på Almenninga, både i forkant og under takleggingen, har også frivillige vært i sving.

– Mye har blitt gjort i forkant. Og uten de frivillige som hjelper oss på Almenninga hadde ikke dette gått, mener Helstad.

Mange frivillige

Blant de frivillige som har stilt opp er den tidligere ordføreren i Eidskog, Kåre Delviken. Han sitter i styret i EMH og var også med da man skiftet ut stikketaket forrige gang.

– Ja, jeg var litt med forrige gang vi skiftet ut taket, det var vel på begynnelsen av 2000 tallet, forteller Delviken.

Denne gangen har han og andre frivillige gjort mange forberedelser til håndverksgruppa fra Anno skulle komme. Blant annet har det blitt høvlet over 4000 stikker underveis.

– Stikkene som legges er høvlet her på Almenninga. Vi har en stikkehøvel koblet til kraftuttaket på en traktor, men man skal passe fingrene sine, for denne maskinen kan både knuse og kutte fingre om man ikke følger med, forteller Delviken.

Fordi man vil ha så ferskt og vått tre som mulig har tømmeret blitt fraktet fra skogen og til Almenninga der man har barket det rett før høvling.

– Stikkene sprekker lettere om man spikrer dem på plass når de er for tørre. Derfor har vi høvlet underveis, og det vi lagde i forkant har vi lagt i vannbad for å bløtgjøre dem igjen, sier Delviken.

Det har ikke bare vært på Almenninga at frivillige har stått på i disse dagene. På kjøkkenet på bygdehuset har sanitetskvinnene på Vestmarka sørget for maten til håndverkere og frivillige.

– Vi har vært fire damer som har lagd maten for arbeidsfolket hver dag og vi har fått mange gode tilbakemeldinger og sågar tilbud om å bli med gjengen på nye prosjekt, forteller Anita Pedersen og ler.