Det aller meste gjøres på dugnad

I 2006 satt en gjeng karer, som nettopp hadde gått skirennet Marcialonga, på en kafé i Italia og diskuterte langrennssportens fremtid i Sør-Hedmark.

Ustabile vintre og lang reisevei til ekte snø hadde ført til at interessen for langrenn var laber i det gamle idrettslaget Granli I.L.

Men diskusjonen rundt bordet i Italia hadde sådd en ide hos blant andre Otto Kristiansen i Granli I.L.

– Vi var en del gubber som nettopp hadde gått Marcialonga, og diskuterte at kunstsnøanlegg ville være framtida for skisporten i Kongsvingerregionen, forteller Otto Kristiansen.

Rask beslutning

Da Otto kom hjem tok han raskt kontakt med Oddbjørn Lillebekk i Magnor U. L. som han visste var en handlekraftig mann.

– Jeg tror vel ikke at Oddbjørn brukte mer enn maks 10 sekunder på å svare ja, dette blir vi med på, sier Otto og smiler.

– Jeg svarte ja før jeg til og med hadde fått snakket med styret, men det ble selvfølgelig avklart etterpå, sier Oddbjørn og ler av historien.

Planen var å legge anlegget på Liermoen der det allerede fantes en lysløype, etablert i 1982, men idrettslagene manglet penger.

– Granli I.L. eier halve bygdehuset på Granli, et bygg vi kjøpte av Kongsvinger kommune da den gamle skolen på Granli ble lagt ned. Planen var at vi skulle låne pengene med pant i eiendommen. Men det viste seg at det fantes en klausul som ikke tillot oss dette, forteller Otto.

Men det hele ordnet seg med god støtte av lokalt næringsliv, og dermed startet byggingen av kunstsnøanlegget på Liermoen.

Og allerede året etter ble en løype på 2, 5 kilometer åpnet.

– Det ble lagt ned mange dugnadstimer i det året der,. Vi var for eksempel veldig heldige da vi skulle legge ned rørene til luft og vann til snøkanonene. En rørlegger vi kjente pensjonerte seg uka før dette arbeidet skulle begynne, og han ble raskt hentet inn i dugnadsgjengen, sier Otto.

– Ja, han bodde vel nærmest i grøftene på Liermoen i flere uker og koblet rør for oss, legger Oddbjørn til.

Alt av teknisk utstyr til kunstsnøanlegget er levert av et firma i Sverige.

– JL Toppteknik i Sunne har virkelig hjulpet oss mye når det gjelder alt det tekniske, både da vi bygget anlegget og i ettertid når vi har hatt behov for hjelp, eller vi har oppgradert anlegget, forteller Otto som er en av de som kjenner anlegget på Liermoen best.

Dugnadsånd

Arbeidsfordelingen mellom Oddbjørn og Otto er slik at Oddbjørn tar seg av mye av det administrative, mens Otto har ansvaret for teknikken.

Og det ligger mye arbeid bak alt som skjer på Liermoen.

– Bare tenk på at vi har bortimot 50 gubber fra Eidskog og Kongsvinger på dugnadslistene våre når vi klargjør løypa for vinterdrift. Da jobber karene fire-skift på seks timer natt og dag så lenge været tillater oss å lage snø, forteller Oddbjørn.

– Dugnadsgjengen er uunnværlig. Og det har aldri vært noe problem og få med oss nye folk. Noe frafall har vi hvert år, men da er dugnadsgjengen selv flinke til å mobilisere nye med i arbeidet, sier Otto.

I tillegg har man en årlig sommerdugnad på anlegget der også mange stiller opp.

– Hvert år så blir dugnadsgjengen invitert på en julemiddag som en liten takk for jobben dem legger ned, sier Oddbjørn.

Store investeringer

Siden oppstarten har det blitt gjort store investeringer og anlegget har hele tiden blitt oppgradert slik at det er i topp stand.

– Vi har nok gjort investeringer for nærmere 10 millioner kroner på anlegget siden starten, forteller Oddbjørn, og fortsetter:

– Anlegget har en omsetning på nærmere 500.000 kroner i året. Vi har velvillige sponsorer som bidrar med cirka 200.000 kroner og selger kort for omtrent det samme.

Og driften av et kunstsnøanlegg koster en god del. Bare for å produsere snøen i fjor fikk Kunstsnøanlegget en strømregning på over 100.000 kroner.

Noe som også er grunnen til at man hele tiden ser etter mer effektive og ressursbesparende utstyr som også er mer miljøvennlig.

– Vi har for eksempel fått låne en ny kompressor som lager lufta som trengs for å produsere snøen, den nye erstatter to gamle kompressorer, forteller Otto og fortsetter:

– De nye snøkanonene som vi har anskaffet kostet oss 250.000 kroner, men bruker langt mindre diesel enn de gamle vi har. Før brukte vi to kompressorer til åtte kanoner, nå trenger vi kun en kompressor til 12 kanoner.

Av andre nye ting som er kommet på plass kan nevnes en ny løypemaskin og et kjøletårn.

– Kjøletårnet kjøler ned vannet til en grad før det går ut i rørene og videre ut til snøkanonene. Med denne muligheten til å kjøle ned vannet så kan vi produsere snø selv når det er ganske mildt, forteller Otto og Oddbjørn.

Skisportens fremtid

For Magnor U.L. og Granli I.L, og også skiløpere fra andre klubber i distriktet er mange ganger Granli og Liermoen eneste alternativ for å gå på ski.

– Ta bare Magnor U.L. som arrangerte ti klubb- og kretsrenn her på Liermoen i fjor, og det samme hadde vel Granli I.L. sier Oddbjørn.

– Det nærmeste alternativet med ekte snø blir vel fort Gåsbu eller Budor, og da blir det mange timer i bil for å få gått på ski, sier Otto.

I tillegg brukes anlegget av skoler og barnehager som legger sine skidager her. Mosjonister og turløpere benytter også anlegget.

Stolte over anlegget

– er dere stolte over det dere har fått til på Liermoen?

– Ja, jeg er faktisk litt stolt av hva vi har fått til sier Oddbjørn, og fortsetter:

– Men du må fremheve Otto, det er han som kan alt det tekniske og kan alt om utstyret vi bruker på Liermoen.

Otto smiler og tenker litt før han svarer.

– Igjen så vil jeg trekke fram alle de flinke gubbene fra Eidskog og Kongsvinger som stiller opp år etter år og natt og dag for at dette skal gå rundt.

Betyr egentlig alt

Magnus Bergersen er trener for skigruppa i Magnor U.L. og mener anlegget på Liermoen er av stor betydning for langrenn i distriktet.

– Det betyr egentlig alt. Slik som vintrene har vært de siste årene så er vi helt avhengig av å ha dette anlegget for å komme oss på ski før jul. Nå begynner skirennene allerede i midten av desember, så da er det greit å han noen turer på ski før det drar i gang.

Alternativet for skiløperne ville være mer barmarkstrening eller å kjøre langt for å få skitrening.

– Det nærmeste blir vel kanskje Tronsbu i Sør-Odal, men det er langt å kjøre dit fra Eidskog for en kveld på ski.

Skitreneren er imponert over dugnadsinnsatsen som legges ned på Liermoen.

– Den innsatsen som blir lagt ned her blant besteforeldre og foreldre til utøvere med en relasjon til Magnor og Granli er helt fenomenal så de fortjener en stor takk, avslutter Bergersen.