Ida ble nest beste kvinne under 24-timers

Ida Slorafoss knuste sin tidligere rekord i NM i 24-timers. Nå har hun gjort seg fortjent til en av plassene i landslagstroppen til VM.

I forkant av helgens NM i 24-timers omtalte Mitt Eidskog at Ida Slorafoss skulle delta i NM for tredje gang. Løpet foregikk på Hell i Stjørdalen.

Hennes tidligere rekord var på 191 kilometer, men dette er bare småtteri etter helgens prestasjon.

– Jeg hadde et mål om å løpe iallfall 200 kilometer. Kravet for å bli tatt ut på landslaget er 224 kilometer, og det klarte jeg akkurat med mine 226 kilometer. Så jeg slo rekorden min med nesten et helt maraton, sier en stolt, men utslitt Ida.

Det utgjør en gjennomsnittsfart på 9,4 kilometer i timen.

Ikke bare slo hun sin tidligere rekord, hun ble også nummer tre totalt. Kun slått av en mann og ei dame.

Da sluttsignalet gikk forteller Ida at hun så vidt rakk å delta på deler av premieutdelingen, før kroppen rett og slett ikke klarte mer.

– Jeg var så svimmel og kvalm, jeg måtte legge meg rett ned, men etter litt Pringles og Farris så var kroppen litt bedre igjen, sier hun.

I omtrent 20 timer løp Ida og landslagsløperen Anette Velde Sande sammen, og der fikk Ida utrolig god drahjelp. Ida forteller at hun la seg på rygg under omtrent hele perioden, og sammen hadde de et mål om å få Ida over landslagskravet.

– Det er litt økonomi som spiller inn, men jeg er den fjerde som har klart kravet for å stille til VM med landslaget. Alle rundt meg sier at jeg kommer til å bli tatt ut, men jeg tør ikke helt å tro på det ennå, sier hun ydmykt.

VM i 24-timers blir arrangert i Taiwan i starten av desember.

Omtrent 70 løpere var påmeldt til helgens 24-timers, men kun 52 stilte til start. Ida forteller at flere valgte å trekke seg på grunn av den enorme varmen.

– Laveste temperatur gjennom døgnet var på 15 grader, og den høyeste ble målt til 33 grader, sier hun, og fortsetter:

– Jeg hadde virkelig ikke klart å fullføre hadde det ikke vært for hjelperne mine. De dynket meg i kaldt vann etter nesten hver runde, og fôret meg med Friskis og sportsdrikke.

Hun forklarer at de første 20 timene hvor hun løp med Anette gikk overraskende bra, men at det begynte å dra seg til mot slutten.

– Alt jeg gjorde de to siste timene var å gå samtidig som jeg gråt, men det var bare gledestårer. Da hadde jeg allerede klart målet mitt, sier hun.

– Hvordan er kroppen nå da?

– Det begynner å komme seg, men jeg er helt latterlig støl, og kroppen føles som en svamp. Nå ligger jeg på sofaen hos mamma, og her blir jeg nok en stund til, svarer hun lattermildt.

Deler av løpet foregikk i nærheten av et boligfelt, og der var det flere som også utsatte leggetiden, men med helt andre aktiviteter.

– Folk hadde nachspiel i nærheten, og det var full fest i flere leiligheter, så de heiet på oss og ga rikelig med high-fives. De tok i tillegg imot ønskelåter fra oss som løp. Det var veldig god stemning, og gjorde rett og slett alt mye lettere, sier Ida.