Ida skal løpe 24 timer i strekk

Maraton er bare en oppvarming for Ida Slorafoss. Til helgen skal hun løpe i et døgn uten å stoppe. – Jeg tror det er noe jeg mangler, sier hun.

Lørdag 17. juni skal 34 år gamle Ida Slorafoss fra Skotterud, men bosatt på Kongsvinger, delta i NM i 24-timers. Ultraløpet holdes naturlig nok på Hell i Stjørdalen, og et titalls ekstremløpere har meldt seg på. Runden hun skal løpe er på 1100 meter, og begrunnelsen for den korte runden er at nødhjelp alltid skal være i nærheten.

Man kan med trygghet konstatere at dette ikke er for alle, og det er Slorafoss enig i.

– Det er jo helt hinsides. Jeg har gjort dette to ganger tidligere, og lurer på om dette blir min siste. I fjor løp jeg 191 kilometer, men jeg vil veldig gjerne klare målet mitt på over 200 kilometer, sier ekstremløperen.

– Hva er det som driver deg til å gjøre noe slikt?

– Jeg liker at det er litt ekstremt, og samtidig gjøre noe eget. Jeg synes det er spennende å se hva jeg kan få til, svarer Slorafoss.

– Hva er det du har i deg, eller eventuelt mangler?

– Jeg tror det er noe jeg mangler. Kanskje evnen til å se begrensninger, svarer hun lattermildt.

Etter 24 timer med løping, så innrømmer hun at kroppen blir ødelagt.

– Det verste er føttene med blemmer og negler som har sprettet, påpeker Slorafoss.

Naturligvis er hun nødt til å stoppe underveis i løpet for å få i seg næring og gå på do, men det er bare raske pauser. Hun har også med seg to langere, som underveis i løpet skal passe på henne og sørge for at hun kommer seg gjennom hele døgnet.

Under et såpass langt løp forklarer hun at det viktigste er å sone ut.

– Man må bare tenke på noe helt annet, og gå skikkelig i bobla. Jeg kan fint gå gjennom hele barndommen min. Da tenker jeg på alt fra bursdager jeg har vært i, barnehagen jeg gikk i, og rett og slett ta det fra start til slutt. Det kan jeg fort bruke mange timer på, sier hun.

Og når hun først går i bobla, da blir hun der.

– I fjor var jeg helt borte i omtrent åtte timer, og hvis noen hadde spurt meg om hvor lenge jeg hadde løpt, kunne jeg ha svart 40 minutter. Jeg sonet helt ut.

Hun forklarer at det begynner å bli tungt etter 12-13 timer, før det er på sitt verste etter 18-19 timer. Men det varer bare en liten stund, for de siste timene går rimelig lett.

– Jeg får «runners high» de siste 2-3 timene. Da er man så nærme mål, og da er det veldig lett å motivere seg selv, sier hun.

Man skulle kanskje trodd at løping har vært en interesse hos Slorafoss hele livet, men det har det ikke. I 2018 ble hun bitt av basillen, og på samme år løp hun to halvmaraton. Nå i en alder av 34 år løper hun i overkant av 100 kilometer hver uke, i tillegg til å trene skadeforebyggende styrketrening.