Vant sin klasse i verdens største løp

Helgen som var gikk verdens største enduro løp av stabelen. Eidskog mx stilte med fire personer, og Emmy Wallberg dro også med seg trofé tilbake til Eidskog.

Enduro er ikke helt som andre typer motocross. I motsetning til vanlige konkurranser så kjører man på en mye lenger bane og med mindre hinder.

– Motocross kjører man på en bane som er kort med hopp som på Magnor. Enduro kjører man litt lenger løype på smale stier, berg hellinger og lignende. Så kjører man så mange runder man klarer i løpet av tre timer, sier Wallberg.

Hun forteller at en av de største utfordringene med å kjøre enduro er å holde konsentrasjonen på topp under hele løpet.

– Vi kjører med vann på ryggen slik at vi kan drikke litt underveis, men det er klart at det er utfordrende å holde konsentrasjonen oppe underveis gjennom hele løpet.

Unikt løp

I løpet av helgen på Gotland er det flere tusen som deltar.

– Det er over 3600 som deltar så det er kjempemoro å være med på et slik arrangement, og alle har jo minst med seg to personer, så det er klart at det blir veldig mange folk samlet på et sted.

Ikke bare er det verdens største enduro løp, men det er også andre måter Gotland Grand national skiller seg ut på. Allerede ved start er det store forskjeller fra mer tradisjonelle enduro løp.

– I enduro starter man ofte en og en, men på Gotland starter man alle samtidig klassevis. Der starter man med hundre stykk i hver gruppe, og jeg startet i tredje gruppe, så det var allerede to hundre som hadde startet foran meg. Så det blir litt kaotisk til å begynne med, men det gikk greit.

Dårlig start, men hentet seg fort inn

Selv om det var en kaotisk start for Wallberg, tok det ikke lang tid før hun hentet seg inn i løpet, og til slutt vant hun klassen hun deltok i.

– Jeg hadde en litt dårlig start, men jeg fant veldig fort roen. Jeg er mest vane med å kjøre cross, og i enduro må man roe seg ned litt. Men jeg følte jeg fant et godt tempo relativt fort, og da kom jeg meg opp i tet i løpet av andre runden, ledet jeg hele veien inn til mål.

– Du opplevde ikke noen store problemer underveis?

– Jeg hadde litt problemer, for jeg gikk i bakken på siste runden. Da fikk jeg en pinne kilt fast i fotbremsen, så jeg tapte et minutt på siste runden. Det gjorde at det ble ganske spennende, men heldigvis gikk det hele veien.

At det skulle gå så bra, var ikke noe hun så for seg på forhånd før hun startet motoren på fredagen.

– Ja, det var kjempemoro. Det var over all forventing. Jeg hadde et kjempe bra team som var med meg og heiet meg hele veien frem.

Lenge siden sist

Selv om hun vanligvis ikke kjører enduro, så er det ikke første gangen hun kjørte på Gotland i helgen som var. Det var riktig nok en del år siden sist, og hun forteller at banen var ganske forskjellig fra sist gang.

– Det var samboeren min Tim som dro meg med denne gangen. Han har kjørt tre ganger før. Sist gang jeg kjørte var i 2011, men da var jeg aktiv fører og deltok i eliteklassen. Så det er en stund siden.

– Det var veldig stor forskjell på banen syns jeg kontra sist gang. Det var ikke så mye materialer som var igjen på banen, men det var en del sten og berg som hadde kommet frem istedet. Det var en helt annen opplevelse å kjøre der denne gangen. Så var det veldig glatt denne gangen også da.

Mange vil nok ikke se på det som veldig komfortabelt å kjøre motorsykkel i tre timer på Gotland på denne tiden av året. Wallberg sier at det er nok noe av imaget til løpet at det ikke skal være en veldig behagelig opplevelse.

– Jeg tror det er litt av greia at det skal være litt jævlig, og bløtt. Men vi klarte oss bra da. Vi hadde ikke noe regn underveis i løpet, så det var vi heldige med.