Årets høydepunkt for mange

I ukene og dagene frem mot den 10. september merker jeg at rastløsheten vokser. Jeg tar stadig telefoner til likesinnede for å høre om observasjoner og siste nytt fra takseringer. Værmeldinger studeres, og jeg lurer på om dette skal bli året hvor jeg klarer å lure gamlefar i Lia, tiuren som alltid har klart å smette unna.

I dagene før pusses hagla og det evige spørsmålet om man har nok ammunisjon dukker selvsagt opp. Klarer jeg meg med 10 skudd, eller skal jeg kjøpe mer. Og er det noen som har erfaring med den nye bioammunisjonen, nettfora saumfares for tips og meninger.

Over hele landet er det ivrige jegere som teller ned til småviltjakta som starter den 10.september. I Eidskog og Kongsvinger betalte mer enn 1500 personer jegeravgiften for å få lov til å jakte i 2023, det utgjør seks prosent av befolkningen i de to kommunene. Fortsatt er det flest menn som jakter, men kvinnene kommer etter og de lokale jegerforeningene forteller om mange jenter på jegerkursene.

For meg er jakt ensbetydende med godt kameratskap og fine dager i skogen, noe særlig med vilt blir det ikke. Men etter hvert som årene har gått så betyr det heller ikke like mye for meg som før å få skutt en skogsfugl. Det tok meg tre år med jakt før jeg skjøt min første orrfugl, og hele ti år før jeg felte min første og hittil eneste tiur. Det er langt mellom fuglen og som jeger uten en flink hund er det mye som skal klaffe.

Men jakta byr på så mye mer, den gir tid til ettertanke og fine naturopplevelser.

Men jakta byr på så mye mer, den gir tid til ettertanke og fine naturopplevelser. Å se sola komme opp og lyse gjennom morgentåka på en rimet myr, eller bare å se skogen i alle sine flotte høstfarger er ren meditasjon. Som fuglejeger uten hund handler det meste om å gå stille og sakte, veldig sakte. Det gir god tid til filosofering, men plutselig er den der, et smell fra noen greiner som knekker og deretter den altfor godt kjente lyden av en storfugl som har kastet seg ut av ei buske langt utenfor skuddhold.

Å dele slike opplevelser rundt et bål er også en fin del av jakta. Å fleipe og juge litt sammen med gode jaktkamerater mens kaffen koker og pølsene blir svidde på bålet hører med. Noen har kanskje vært heldige og støkket opp en eller flere fugl og har fått en knallstart på årets jakt, mens de fleste må nøye seg med gamle jakthistorier og heller legge slagplanen for ettermiddagsjakta.

I år skal jeg på jobb 10. september, men jeg kommer til å følge ivrig med på Facebook og Instagram for å se bildene fra jegere som har hatt en fin første dag i skogen.

Skitt jakt til alle jegere og dersom noen skulle ha oppskriften på et remedium som holder hjortelusflua unna er jeg interessert.