Mitt Eidskog
10 minutter lesetid

Hund, helse og adferd

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Se for deg følgende: Hunden din ligger i sofaen (eller på plassen sin) og du kommer bort, setter deg ned ved siden av og begynner å klappe og kose på den.

Den stivner til et lite øyeblikk, vender hodet litt bort, blunker sakte, slikker seg på nesen, kanskje gjesper den, før den snur seg på ryggen og lar deg klø på mage og bryst. Så, plutselig – helt ut av det blå – hiver den seg rundt og hugger til, så kraftig at du begynner å blø fra hånden. Hva skjedde?

Eller: Du og hunden din er ute på tur og hunden reagerer med å kaste seg i båndet og utagere mot andre hunder eller mennesker. Du undres over dette, fordi det er ikke slik hunden din har vært tidligere. Da har den kunne takle både mennesker og dyr uten å omtrent ense dem.

Hva skjer når slike adferdsendringer oppstår? Slik egentlig?

Adferdsendring hos hund

Bare så det er sagt, det er mange grunner til at hunder endrer adferd – og ofte er det vi som hundeeiere som er direkte skyld i at det skjer, bevisst eller ubevisst. Andre ganger kommer endringene «snikende» og vi får hunder som reagerer ut av det blå.

Bare så det er sagt, det er mange grunner til at hunder endrer adferd – og ofte er det vi som hundeeiere som er direkte skyld i at det skjer, bevisst eller ubevisst.

Det første eksempelet er hentet fra egen praksis. Du tenker kanskje at dersom jeg hadde hatt den hunden, hadde den fått vandre over regnbuen, for hunder skal ikke bite uansett situasjon den blir satt i. Altså den klassiske nulltoleransen for biting.

Slik jeg ser det, er dette en høflig hund. Den har ikke bitt ut av det blå, selv om det virker slik på eier. Denne hunden har gitt massevis av signaler som eier har oversett, til slutt har eier satt hunden i en situasjon der den føler at den har ikke noe annet valg enn å bite, for å få fred.

Konsultasjon hos veterinær avdekket ingenting, men konsultasjon hos kiropraktor avdekket låsninger i nakke og øvre del av ryggen. Plutselig får vi en forklaring på hvorfor hunden snur seg rundt og tilbyr kos på mage og bryst i stede for nakke og rygg.

Slikt ubehag kan ha flere opphav. Det kan ha oppstått under lek eller et slagsmål, at hunden har hoppet utfor en kant og landet forkjært eller sklidd og strukket en muskel på glatt gulv eller på snø og is ute. Det kan også være forårsaket av langvarig stress og dårlig søvn, slikt påvirker kroppen og setter seg gjerne i muskulaturen, noe som igjen kan gjøre kroppen vond og ubehagelig for den som rammes. For lite søvn går utover konsentrasjon og tålmodighet – som igjen kan resultere i kortere lunte. Konsekvensen av kortere lunte, kan være at man tåler mindre og veien til at sikringen blåser og utfall blir svært kort. Det er her man får hundene som utagerer mot andre, fordi de ikke ønsker (eller orker) å ha andre hunder for tett innpå seg. Den viser tydelig at den vil ha andre på avstand.

De små avslørende detaljene som utgjør forskjell mellom et god eller tragisk utfall

Det er ofte svært vanskelig å avdekke smerter hos hunder, og her har kvalifisert personell (veterinær/fysioterapeut/kiropraktor/osteopat) en utfordring i forsøk på å avdekke smerte og hvor den sitter.

Det er nemlig slik at det ikke behøver å være noe galt med selve labben dersom hunden halter på høyre bakbein. Da kan årsaken faktisk ligge i venstre skulder. Når du tar med hunden til veterinær, så øker hundens stressnivå, muskulaturen spennes og det kan være vanskelig å få en god gjennomgang av hundens muskler.

Jeg tenker derfor det kan være greit at du som hundeeier lærer deg å se etter små endringer i hundens bevegelsesmønster.

– Endrer hunden gange? Fra f.eks normal gange til passgang (flytter begge beina på samme side samtidig).

– Hører du beina subbe i gulvet eller bakken ute når den går?

Saken fortsetter etter annonsen

– Om den stopper naturlig på flatt underlag, står den med beina parallelt eller er beina forskjøvet i forhold til hverandre?

– Når den ruller seg, hvor gjør den det? Over alt, eller søker den seg til fuktig og kjølig gress, alternativt til hardtrampet snø?

– Når hunden rister seg, går ristingen uten stans fra nesetipp til halespiss, eller stopper den opp et sted langs nakken eller ryggen? Stopper den et sted og går i gang igjen etter der, har hunden garantert vondt akkurat der ristingen stoppet.

– Når hunden rister seg, står den stødig med alle beina godt plantet i bakken, eller «flagrer» beina i alle retninger?

– Lager hunden slepespor i sanden eller snøen?

– Når du er på tur med hunden – Hender det at den kan begynne å hinke på ett av beina? Tro meg, det har ingenting å gjøre med at det er «rasetypisk» som mange oppdrettere skal ha det til å være.

– Hode og hale, hvordan beveger det seg i forhold til tidligere? Like høyt eller henger hunden mer med hode og hale?

– Man kommer heller ikke utenom søvn. Har hunden en foretrukket soveplass eller har den flyttet seg til et sted hvor det er kjøligere? F.eks flyttet seg til utgangsdøra?

– Hvordan ligger hunden – rett ut på siden, eller krøller den seg sammen som en ball? Søker den støtte i ryggen, f.eks den legger seg inntil en sofa/stol eller vegg? Foretrekker den å legge hodet oppå noe, som f.eks kanten på sengen sin eller på en sofapute?

– Hos eldre hunder kommer dette med endret stoffskifte inn i bildet som igjen kan være med på å endre hundens adferd. Spiser og drikker hunden som før eller har dette endret seg?

Dette er noen observasjoner som kan være med på å avsløre om det feiler hunden noe. Det kan være til god hjelp å filme hunden ved jevne mellomrom, slik at du har et sammenligningsgrunnlag. Når du går sammen med hunden hver eneste dag, gan det være vanskelig å se endringer som kommer sakte og gradvis.

Lærer du deg å observere hunden, se noen av tegnene nevnt over, så kan det gjøre jobben for en veterinær eller andre veldig mye enklere. Enkeltvis betyr kanskje ikke disse små tingene veldig mye, men om man ser flere slike ting på samme hund, vil summen av det kunne være årsaken til adferdsendring og derfor vil dette være den rette enden å begynne å jobbe hos hunder med adferdsendring.

Hunden – familiemedlem eller verktøy?

Hvilken betydning hunden har for den enkelte, er like variabelt som det er hundeeiere. Noen har et veldig praktisk forhold til hunden, den er et dyr, skal utføre en oppgave, og den skal gjøre det når jeg ønsker det. Som betaling får den tak over hode og mat. Andre forguder hunden og er villig til å ofre alt og mer til for at hunden skal ha det bra.

Saken fortsetter etter annonsen

En jeger jeg snakket med en gang var helt klar på at han ikke ville ha hunder som det «feilet» noe. Om hunden pådro seg en skade eller ble halt eller fikk andre problemer, var det kort prosess og ny hund ble anskaffet. Personlig støtter ikke jeg dette synspunktet, men om det er slik han ønsker det, er det lite jeg får gjort med det. For han er hunder et verktøy, ryker verktøyet, kastes det og man kjøper nytt.

Dog merker jeg at det er en endring i emne. Siden jeg har Border Collier selv, har jeg så vidt begynt å bevege meg litt i det miljøet, og jeg finner det interessant å se tankene som sprer seg der.

Innad i det miljøet er hunden også et verktøy, men der har man begynt å se verdien av å vedlikeholde og serve verktøyet sitt. Det er nemlig god økonomi! Hvordan? Jo, en hund som er 100% frisk, gir alt alltid og gjerne mer om den kan, ikke 70-80% slik en hund som sliter med kroppen blir «tvunget» til å gjøre.

En hund som er 100% frisk, kan stå lengre i jobb. Det betyr at man slipper å bruke mer tid enn nødvendig på å lære opp nye hunder til å utføre de samme oppgavene som den hunden man allerede har, og på den måten får man frigitt mer tid til andre oppgaver.

Hunder som driver med en eller annen form for aktivitet – en eller annen form for hundesport vil også ha både glede og nytte av å gå jevnlig til sjekk hos fysioterapeut/kiropraktor/osteopat. Det vil med ganske stor sikkerhet øke deres evne til å prestere når de skal ut i konkurranse.

Det er nemlig ikke godt nok at hunden kan hoppe inn og ut av bilen eller løpe opp og ned trappa. Hadde flere vært klar over sammenhengen mellom hundens helse og hvordan den påvirker hundens adferd, hadde vi hatt langt færre problemhunder og mange hunder kunne fortsatt vært i live om de hadde fått avdekket smertebildet sitt og fått behandling der etter. Etter mitt syn, er dette god dyrevelferd.