Eidskog-jentene som kom gjennom nåløyet

Denne uken går de siste forestillingene av «Oberst Krebs og de skotske spionene», og det har vært stor pågang på å få være med i forestillingen. Møt fire eidskoginger som er med på årets oppsetning.

– Å være på audition var skummelt, og jeg måtte vente i to timer før det var min tur. Jeg hørte de andre ha sine auditions før meg, så da fikk jeg god tid på å grue meg, sier Annika Stude (15).

Åse Tveter Ytterdahl (12) nikker enig. Hun syntes ikke hennes skuespiller- eller danse audition gikk særlig bra.

– Når jeg fikk rollen ble både jeg og mamma overrasket, sier Åse og ler.

Både Annika og Åse har drevet med teater i flere år, og dette er Annika sitt andre år på Oberst Krebs. Det samme gjelder Sanna Mathea Nygård (15), som måtte gjøre en vri på sin audition i år. På grunn av sykdom så måtte hun sende en video av seg selv.

– Jeg trodde jeg hadde dårligere sjanser på grunn av at jeg ikke fikk møtt opp. Når jeg fikk vite jeg kom med i år også, så ble jeg veldig fornøyd, sier Sanna.

Den siste eidskogingen er Ebba Høgberg (17), som er med som danser. Hun forteller at nivået på audition var høyere enn dansene som ble brukt i forestillingen, men dette var hun veldig glad for. Hun skryter også av det sosiale samholdet de har bak scenen.

– Det er mye av grunnen til at vi valgte å bli med igjen, forteller Annika og Sanna.

Den første tiden ble brukt på manuslesing, å bli kjent og å øve på små scener. Her fikk de muligheten å bli kjent med folk de ellers ikke hadde blitt kjent med.

Intensivperioden er tiden før forestilling hvor alle øver på forestillingen flere dager etter hverandre. Dagene blir gjerne lange, men jentene sier at det var gøy å se alle som var med på forestillingen hver dag.

– Det var gøy, men slitsomt. Vi lærer veldig mye i den perioden. Det beste var å være med gjengen, forteller Ebba.

Når premieren nærmet seg, følte de ikke på nervene. Med flere gjennomganger med frivillige som publikum, satt forestillingen godt. Men snart nærmer slutten seg.

– Jeg kommer nok til å gråte, sier Annika.

Jentene sier det er en sjanse for at de kan bli med til neste år, og oppfordrer alle som tenker tanken å gi det et forsøk.

Det eneste de ikke gleder seg til er nedrigg.

– Vi håper på fint vær og at vi kan jobbe med nedrigg med vennene våre, sier de.