Erik Lukashaugen med konsert på Casa Matrand

Erik Lukashaugen har startet offensivt i det nye året, med plateslipp 5. januar og turnéstart dagen etter. Januar blir travel, og 23. kommer han til Matrand, 24. til Kongsvinger og 25. er han på Brandval.

Det nye albumet, Midt på treet, kom ut på dagen ti år etter Erik Lukashaugen sa opp jobben for å bli artist på fulltid. Det har blitt seks albumutgivelser og over 700 konserter.

– Ja, det blir litt sånn at jeg er på en evig turné, ler han. Nå er det lanseringsturné i forbindelse med nye plata Midt på treet. Det blir tett på 25 konserter før påske. Der jeg kommer til Eidskog og Kongsvinger i slutten av januar, sier Erik.

Det blir en serie med konserter der vi får oppleve Erik Lukashaugen tett innpå, stort sett han og gitaren på litt mindre steder.

Midt på treet er i hovedsak gjort i hjemmestudioet Klangkoia.»/>

– Jeg har blitt fortalt at Casa på Matrand er en veldig fin plass å spille, og folk sitter godt, så ser fram til det, og også Kafé Bohem har fin stemning, så det blir bra. På Brandval har jeg lenge ønsket å spille. Mamma vokste opp like ved der, sier Erik. Joker-Lars (Lars Bråten) er en engasjert mann i nærmiljøet, og veldig bra det man har fått til med stedet Hos Nabo’n.

Nytt album, Midt på treet

– Denne utgivelsen vil nok oppleves som noe lysere. Forrige album var preget av korona-tiden, der jeg hoppet ned i et melankolsk hull. Mens Midt på treet er litt lettere i så måte. Jeg fyller snart 50 og tar veldig status på ting, opplever selv at jeg synger om viktige ting og det som er viktig for meg, sier Erik.

Lukashaugen har skrevet all musikk og de fleste tekster til album Midt på treet, men som den «skogens visesanger» han er har han også funnet plass til tonesettinger av to av Hans Børlis mest kjente dikt Under himmelen og Junikveld. Sangene var opprinnelig ment for Spellemannsnominerte Vi eier skogene (2018), men passet ikke helt inn.

– Jeg var vel ikke helt fornøyd med de den gang. Det var først på en hyttetur i sommer jeg fikk litt ro rundt meg og kjente litt på det Børli kjente da han skrev Junikveld. Jeg spilte den 30 prosent saktere og da fikk jeg den følelsen jeg opplever i det diktet.

Innspillingen er i hovedsak gjort av Lukashaugen mutters alene i hjemmestudioet «Klangkoia», men med viktige bidrag fra profesjonelle og stødige våpendragere som Krister Skadsdammen og Bjørge Verbaan, begge fra Kongsvinger.

Albumet prydes av en flott rosemalt siter, det er ikke tilfeldig. Sin første siter kjøpte Erik på et garasjesalg i Rendalen for to-tre år siden.

– Det var en musiker som solgte unna litt. Jeg dro derifra med et harmonium, som jeg bruker en del på den nye plata, og også en siter da. Et veldig fint instrument, som låter mystisk og nesten litt undrende, så jeg liker det veldig godt sier Erik.

– Men, den siteren som er på coveret fikk jeg i sommer. Den syns jeg er så utrolig vakker med rosemalingen og alt. Det ble en fin fortsettelse av forrige album med nærbilde av gitaren etter oldemoren min, som er en gitar fra slutten av 1800-tallet, helt nedslitt, men utrolig vakker, sier Lukashaugen.

Skriver selv

Du bruker ofte ord og tekst som små bilder, tekster som bringer fram minner av en smak, en lukt eller følelse. Hvordan jobber du med tekster?

– Jeg træler mye – og må tælje, tælje og tælje på ting for å finne de rette ordene. Liker å skrive om det som er virkelighetstro. Finne ting i eget liv, uten at det nødvendigvis handler om meg, men at en kjenner igjen det jeg skriver om. Da blir tekstene mer konkrete, noe jeg liker fordi det da blir mer ektefølt.

Erik Lukashaugen har ofte tonesatt andres dikt tidligere, nå skriver han mer eget. Men, føler seg stadig som en nybegynner.

– Det er kanskje noe jeg sikkert alltid kommer til å gjøre. Det å skrive tekster og musikk har ikke blitt enklere med årene, heller motsatt. Vet liksom mer nå om hva som fungerer og ikke fungerer.

Erik forteller at han etter hvert har blitt strengere mot seg selv.

– Så når jeg er i mål med et nytt album er det litt slik at «dette klarer jeg ikke igjen», og det er jo ikke sikkert at jeg gjør det heller, men jeg skal prøve.

– Etter påsken skal jeg komme i gang igjen med å lage ny musikk. Det er en prosess å komme i gang, og jeg må sette av tid. Nytter ikke å vente på inspirasjonen, jeg må jobbe en hel del og da får jeg noe tilbake, avslutter Erik.