15.000 færre svensker pendler til Norge

For ti år siden var antallet svenske grensependlere på nærmere 28.000, mens ferske tall fra SSB viser at tallet i dag er på rundt 13.000. Trond Erik Grundt på Grensetjenesten mener årsakene til de dalende tallene er mange.

Både Eda og Arvika ligger høyt oppe på SSBs oversikt over svenske kommuner med mange grensependlere til Norge. Tall viser at cirka tre prosent av arbeidstakerne i disse kommunene pendler til Norge for å jobbe.

Tallene tar utgangspunkt i aldersgruppen 15-74 år som har hjemstedsadresse i Sverige og arbeid i Norge.

Over 500 pendler fra Värmland til Innlandet

Fra Värmland pendler cirka 2800 svensker til Norge for å jobbe. De aller fleste arbeider i Viken, Oslo og med Innlandet på tredje plass med 560 grensependlere.

Västra Götaland er det svenske fylket med flest grensependlere. Tall fra SSB viser at nesten 3600 svensker fra dette lenet krysser grensen til Norge av arbeidsårsaker.

Bygg- og anlegg, Industri, og helse og sosialtjenester er de tre yrkesområdene som sysselsetter flest svensker.

Glad for statistikk

Trond Erik Grundt, daglig leder ved Grensetjenesten er glad man har fått statistikk som viser hvor mange som pendler fra Sverige til Norge for å jobbe.

– Dette er statistikk vi på Grensetjenesten har etterlyst og nok har bidratt litt til at nå kommer. Det ble et synligere behov å vite mer om arbeidspendlingen, spesielt under pandemien, også for de som sitter i Oslo og i Stockholm. For oss i grenseområdene så er det to land, men et samfunn langs riksgrensen, sier Grundt og legger til:

– Og det har man etter hvert merket seg helt opp på nordisk ministernivå.

Flere årsaker

Om de synkende grensependlertallene fra Sverige til Norge har Grundt sine teorier.

– Tendensen er tydelig og her er det flere mulige årsaker som kan ha påvirket, sier han og fortsetter:

– Vi har hatt en pandemi og vi opplever en svak norsk krone, og for en som skal bestemme seg for å reise langt for å jobbe, så er nok det man sitter igjen med i lønningsposen en viktig gulrot. Skattefradrag for kost, losji og reiser har også blitt dårligere over tid.

Historiske valutatall viser at man i 2010 fikk i gjennomsnitt 119 svenske kroner for en norsk hundrelapp. I november 2013 fikk man cirka 107svenske kroner for en norsk hundrelapp. Tirsdag viser Norges banks valutakalkulator at man får cirka 97,50 svenske kroner for en norsk hundrelapp.

Endrede arbeids- og lønnsbetingelser

Grundt forteller at svenske myndigheter, og da kanskje spesielt myndighetene i Värmland har gjort en viktig jobb for å holde på sine helsearbeidere.

– De har gjort mye med både arbeidstidsordninger og lønnsbetingelser, og kanskje spesielt for sommervikarene, som trengs både i Norge og Sverige, sier han og fortsetter:

– Bristyrkene er stort sett de samme i Norge og Sverige, avslutter Trond Erik Grundt, daglig leder på Grensetjenesten.