Bedriftens mann i 50 år takker av

Gunnar Moseby mistet jobben, men fikk seg ny arbeidsgiver før han rakk hjem for å fortelle den triste nyheten. Og hos den nye arbeidsgiveren skulle han bli i hele 50 år.

I 1974 stod Gunnar Moseby plutselig uten jobb, men ikke veldig lenge.

– Jeg fikk meg jobb på bensinstasjonen og på kontoret hos Skamsar Auto på Skotterud rett etter at jeg var ferdig med handelsskolen i 1970. Der ble jeg til i 1974 da oljekrisa kom og gjorde meg overflødig, forteller Gunnar og fortsetter historien:

– Da var det ikke annet å gjøre enn å sette seg på sykkelen hjemover med beskjeden om at jeg var arbeidsledig. På vei hjem syklet jeg forbi Repseth Auto der Rolf Hauga og Odd Hagerud vinket på meg. De kunne tilby meg jobb, femti prosent stilling hos hver av dem.

Dermed begynte Gunnar å arbeide for Repseth Auto i og Odd Hagerud Elektro i 1974. I starten jobbet han ene uka for Repseth og den andre for Hagerud.

– På den tiden hadde Hagerud Elektro mye jobb med byggingen av rådhuset, så jeg gjorde mye papirarbeid for dem, men etter hvert ble det mer hos Repseth og mindre hos Hagerud, minnes Gunnar.

Fra bensinstasjon til kundemottak

I begynnelsen jobbet Gunnar mest i bensinstasjonen og litt på kontoret hos Repseth. Men i 1982 flyttet han over til verkstedet og ble firmaets kundemottaker. Og på den måten ble han godt kjent med mange i Eidskog.

– På et tidspunkt så kjente jeg vel igjen veldig mange bare ved å se bilen og skiltnummeret, men det ble verre med det når skiltnumrene fulgte bilene som ble solgt fra en kommune til en annen.

Som kundemottaker har Gunnar hatt mye av ansvaret for bestilling av varer og deler til verkstedet.

– Da jeg begynte så lette vi frem riktig deler i store og tunge kataloger der man måtte slå opp på biltype, årsmodell også videre. Også sendte vi bestillingene med posten. På 1980 tallet endret ting seg litt, da bygde vi opp et stort delelager med deler til Volkswagen her på Skotterud, rett og slett fordi det gikk mye VAG-biler i Eidskog.

Moro å lære nye ting

Men etter hvert kom datasystemene også inn i verkstedene. Og Gunnar fikk nye utfordringer.

– Jeg har alltid syntes det har vært motiverende og morsomt å lære meg nye ting og med dataprogrammene så var det bare å legge bort gamle vaner som ble erstattet med nye rutiner. Og det å mestre nye ting er moro.

Fra skranken i verkstedet har Gunnar sett utviklingen som har vært hos Repseth Auto gjennom femti år.

– Det å følge utviklingen på nært hold har vært spennende, det er et helt annet firma i dag enn hva det var da jeg startet. Bilbergingen har blitt en stor del av virksomheten samtidig som man har kuttet ned på andre ting som salg av båter og tilhengere. Samtidig som bedriften har utviklet seg så føler jeg at vi har hatt veldig mange lojale kunder og ansatte.

– Det blir vel bilinteresse av en slik jobb?

– Jeg har faktisk aldri vært spesielt interessert i biler og heller ikke blitt det, men det er klart jeg har jo lært meg litt om biler i tiden jeg har vært her, flirer Gunnar.

– Og på et tidspunkt fikk du også nye sjefer med Karianne, Lars Erik og Øyvind, hvordan har det vært?

– De er klart det blir litt forandring med nye sjefer, men jeg har kjent dem fra dem var små og var med Rolf og Aud hit. For min jobb så kom de store forandringene når vi startet med bilberging. Da ble det plutselig mye mer faktureringsoppgaver.

Kunne gitt seg tidligere

Egentlig kunne Gunnar ha pensjonert seg for ti år siden som 62 åring, men det fristet ikke. Han følte at det var greit å ha noe og gå til, og han har alltid satt pris på det sosiale med både kunder og kolleger.

Men i fjor sommer støtte Gunnar på en utfordring som pensjonist i arbeidslivet.

– Da slo ryggen seg vrang, jeg fikk et kink som satte seg i hofta og som 71 åring får man ikke noen sykemelding lengre. Jeg hadde vel egentlig ikke sagt noe enda, men da sa jeg at jeg hadde tenkt å jobbe til dattera vår var ferdig med utdanningen, og det var hun i sommer. Så da ble vi enige om å starte forberedelsene for å finne min etterfølger.

– Du har jobbet til du ble 72 år, hva tenker du om alle de som blir tvunget ut av arbeidslivet som 67 åringer eller 70 åringer?

– Jeg tenker jo at man som arbeidstaker bør få lov til å styre det litt selv. Er man frisk og klarer jobben er det ingen grunn til å gi seg som 67 åring eller 70 åring. Og har man mulighet og lyst til å gi seg som 62 åring er det også greit.

Når Gunnar nå blir pensjonist ser han for seg mye tid i den store hagen på sommerstid, mens det vinterstid blir mer tv-titting, kryssord og gode bøker.

– Det er alltid en eller annen idrett på tv-en man kan se i dag, smiler Gunnar.

En av familien

Karianne Hauga forteller at Gunnar er en av familien, en som alltid har vært der så lenge hun kan huske og bedriftens ansikt utad.

– Til å være 72 år så har han virkelig hengt med på utvikling. Han har vært min og mine foreldres høyre hånd, så han har til tider hatt det masete for alle spør Gunnar om noe, forteller Karianne.

Hun forteller videre at Gunnar også har vært bedriftens meteorolog med sin store interesse for været og når det har vært store fotballkamper på tv, så har det aldri vært noen tvil om hva samtalene har dreid seg om mellom Rolf, Gunnar og Øyvind.

– Gunnar blir savnet, men vi kommer til å mase litt på han i ny og ned i tiden som kommer, han sitter på mye kunnskap.

– En så lojal, blid, sosial og trofast kollega gjennom 50 år finnes det ikke mange av, avslutter Karianne Hauga, daglig leder på Repseth Auto.