Bygdekvinner fra hele Hedmark møttes på Skotterud
Eidskog bygdekvinnelag var vertskap da bygdekvinner fra hele Hedmark møttes til «Stormøte».
55 bygdekvinnelags-medlemmer fra nord til sør i Hedmark var lørdag samlet til «Stormøte» på Bøndenes hus på Skotterud.
– «Stormøte» er et årlig møte hvor alle medlemmer tilknyttet bygdekvinnelag i Hedmark kan delta, forteller Oddrun Merete Rosvoll Sagevik, leder for Hedmark Krets av Norges bygdekvinnelag.
I gamle Hedmark er det 34 bygdekvinnelag med Eidskog bygdekvinnelag som det største i Kongsvinger-distriktet.
Krets-lederen er imponert over Bygdekvinnelaget i Eidskog.
– De er en gjeng helt rå bygdekvinner, rett og slett.
Marianne Rundgren, leder i Eidskog Bygdekvinnelag, var tydelig stolt over de varme ordene fra krets-lederen.
– Vi er 108 medlemmer i Eidskog Bygdekvinnelag, som alle er glade i en levende bygd, sa Rundgren.
«Stormøtet» i Eidskog ble åpnet ved at Marianne Rundgren ønsket alle velkommen. Deretter var også kommunens ordfører, Kamilla Thue innom for å hilse alle bygdekvinnene velkommen til Eidskog kommune, før møtet satte i gang med sin agenda.
– I dag har vi snakket om et prosjekt «Nøysom» med foredrag av Norges Bygdekvinnelags organisasjonsrådgiver Astrid Seime. Vi har også snakket om frivillighet og samskap, og vi har snakket om den tause kunnskapen, forteller kretslederen.
– Nøysom handler om å ta vare på ting og å gjenbruke mer. Slike ting som å skifte en glidelås selv i stedet for å kjøpe helt nye klær, eller å snu en skjortekrage, praktisk kunnskap i bærekraft og selvberging, forteller Marianne og legger til:
– Det er også FNs bærekraftmål nummer 12.
— Vi har fått presentert en god ide fra Norges Bygdekvinnelag som vi vil jobbe videre med i Hedmark. Når det arrangeres Black Week, vil vi satse på en grønn uke, med fokus på prosjektet Nøysom, forteller de to lederne.
Et annet tema for lørdagens møte er det bygdekvinnene kalleren tause kunnskapen.
— Det er kunnskap som mange kan, men som av ulike grunner ikke føres videre, sier Marianne.
– Vi ønsker at kunnskap skal føres videre og ikke gå tapt, mange ting det var vanlig å kunne før, er det ikke like vanlig å lære i dag, sier Rosvoll Sagevik.
– Vi opplever det i bygdekvinnelaget at mange av de yngre medlemmene vil lære av oss som har vært med litt lenger i livet, forteller Marianne.
Innimellom det faglige innholdet og diskusjonenen var det også tid til hyggelig samvær med hjemmelagd lapskaus av kortreiste ingredienser, etterfulgt av kaffe og loddsalg.
